Peter Fredrik Holst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Fredrik Holst
PeterFredrikHolst.jpg
Født23. desember 1861
Trondheim
Død5. januar 1935 (73 år)
Beskjeftigelse lege, professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1923)
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Peter Fredrik Holst (født 23. desember 1861 i Trondheim, død 5. januar 1935) var en prisbelønt norsk indremedisiner, ekspert på hjertesykdommer.[1]

Etter cand.med. 1888 forsket han på leprabasillen hos Armauer Hansen og Daniel Cornelius Danielssen i Bergen et par år, studerte bakteriologi i Berlin 1890 før han i 1892 fikk fast jobb ved patologisk avdeling på Rikshospitalet der han virket under Hjalmar Heiberg og Emanuel Winge. Etter sin dr.med. i 1894 som omhandlet en dødelig infisert (Salmonella Typhimurium) kalvestek ved Gaustad sykehus i 1891, ble han forfremmet til overlege og fra 1902 til 1932 var han professor. Holst forsket blant annet på Adams-Stokes syndrom.

Holst var Henrik Ibsens lege etter at Christian Sontum døde 28. august 1902. Men forholdet mellom Holst og Ibsen var kjølig, og varte bare frem til mai 1903.

Han var bror av Freia-direktør Johan Throne Holst (1868–1946), og far til medisinprofessor Johan Holst (1892–1953).

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Walløe. «Peter F. Holst». Store norske leksikon.