Georg Monrad Krohn
| Georg Monrad Krohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mars 1884[1][2] Bergen | ||
| Død | 9. sep. 1964[3] (80 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor, nevrolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Lars Monrad-Krohn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Georg Herman Monrad Krohn (født 14. mars 1884 i Bergen, død 9. september 1964 i Oslo) var en norsk lege. Han var professor i medisin og spesialist i nevrologi.[4]
Han ble spesielt kjent for sine nevrologiske undersøkelsemetode, og læreboken han skrev Den kliniske undersøkelse av nervesystemet ble fort i 1919 oversatt til engelsk og kalt The Blue Bible. Senere også andre språk.
Han er særlig kjent for sin bok om nervesystemet fra 1914. Den ble oversatt til mange språk og fikk tilnavnet «The Blue Bible» fordi den var så viktig i sin tid. Han har også blitt kjent for sin utredning om en pasient med Foreign Accent Syndrome (FAS), eller utenlandsk aksent-syndrom på norsk. Fra 1941 til 1946 behandlet han «Astrid L.», som etter en bombe i byen, begynte å snakke med tysk aksent.[5]
I 1933 innstiftet han Monrad-Krohns pris for nevrologisk arbeid, gitt til blant andre Alf Brodal (1941 og 1960), Vidar Gundersen (2007), i 2010 til det danske Rigshospital.
Liv og familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av apoteker Hjalmar Monrad Krohn og Alette Wilhelmine Dahl. Krohn vokste opp i Bergen hvor han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1902.
Han var far til informatikeren Lars Monrad-Krohn (født 1933). Tippoldefaren het Michael Krohn (forretningsmann) og var kjøpmann.
Virke
[rediger | rediger kilde]I 1911 da han tok medisinsk embetseksamen hadde han allerede som takk til familiens gode økonomi brukt sommersemestrene i 1905 og 1908 til studier i Berlin og Wien. Dessuten hadde han stiftet familie og i 1910 fikk han Skjelderups gullmedalje. Han praktiserte en periode og studerte litt i utlandet, før han mottok sin dr.med. 1919 på avhandlingenOm abdominalrefleksene. Ved Rikshospitalet var han reservelege 1917, overlege og professor i nevrologi fra 1922 til 1954, dekan 1940-45.
Krohn utviklet samt faget nevrologi til å komme opp på et internasjonalt nivå. Han hadde mange reiser og kontakter med utlandet og ble særlig kjent for arbeidet med epilepsi- og multippel sklerose-forsknngen, samt en klinisk undersøkelsesteknikk.
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Michael Skjelderups gullmedalje 1910
- Norsk nevrologisk forening, formann 1921–31
- Folkehelseforeningen, formann 1925–31
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1929
- medlem av de nevrologiske selskaper i Frankrike, Danmark og Estland m.fl.
- medlem av Royal College of Surgeons og Royal Society of Medicine i Storbritannia
- æresdoktor ved Göteborgs universitet 1954
- Det vitenskapelige forskningsfond av 1919, representant for Det medisinske fakultet ved UiO siden 1945
- æresmedlem i Norsk nevrologisk forening, Svenska läkaresällskapet, American Academy of Neurology og Société de neurologie de France
- ridder av 1. klasse av den norske St. Olavs Orden 1952, den danske Dannebrogordenen, den svenske Nordstjärneorden og offiser av den franske Æreslegionen
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- G. H. Monrad-Krohn (1914). Den kliniske undersøkelse av nervesystemet. Kristiania. [61 sider]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Herman_Monrad-Krohn[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Georg_Monrad-Krohn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Georg Monrad Krohn» i Store norske leksikon
- ^ «Hva om du plutselig skiftet aksent?». NRK.