Michael Skjelderup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Michael Skjelderup
Michael Skjelderup.png
Født22. oktober 1769
Død16. april 1852 (82 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Ridder av Nordstjerneordenen



Michael Skjelderup (født 22. oktober 1769 i Hof i Jarlsberg, død 16. april 1852 i Kristiania) var lege, kjent som Norges første professor i medisin.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han gikk i apotekerlære i Fredrikstad før han i 1789 reiste til København og i 1794 tok eksamen ved Det Chirurgiske Akademie i København, etterfulgt av praksis og stilling som professor ved Københavns Universitet 1805-14. Tilbake til Oslo ankom han i egen seilbåt den 1. juni 1814, beskutt av svenske krigsskip.[2] Han var nemlig nytilsatt professor i lægevidenskapen (anatomi og fysiologi) ved nyetablerte Det Kongelige Frederiks Universitet, og i 1815 ble den første som holdt forelesninger ved Anatomisk institutt (UiO). Han grunnla i 1826 det medisinske tidsskriftet Eyr sammen med Frederik Holst. I 1833 var han blant stifterne av Lægeforeningen i Christiania (nå Det norske medicinske Selskab), som siden 2003 har publisert tidsskriftet Michael, navngitt etter Skjelderup.[3] Ei bok om rettsmedisin ga han ut i 1838. I 1840 sluttet han som praktiserende lege, men fortsatte forelesningene.

Han var far til høyesterettsadvokat Jacob Worm Skjelderup (1805–1863), venn av Niels Henrik Abel. Skjelderup var også adoptivfar til brigadelege Jacob Worm Skjelderup Müller (1793–1863), og således farfar til Jacob Worm-Müller (1834–1889) som var professor i fysiologi ved samme universitet fra 1873.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Den Skjelderupske medaille[rediger | rediger kilde]

I 1828 solgte han alle sine preparater til universitetet for 1000 speciedaler og etablerte et legat. Det ble utlyst en årlig konkurranse (et vitenskapelig oppdrag) og enkelte år ble der kåret en vinner som mottok «Den Skjelderpske medaille», senere kalt «Professor Skjelderups gullmedalje for medisinsk vitenskapelig arbeid».[4] Noen av mottakerne:

  • 1912 Cand. med. Claudius Lucien Dedichen
  • 1914 Cand. med. Lars Grøntvedt Sommerfelt
  • 1917 Halfdan Bryn for Bidrag til belysning av det norske folks antropologi i begyndelsen av det 20. århundre
  • 1921 Cand. med. Stig Hvide Bang
  • 1922 Aktuarkandidat Henrik Palmstrøm for Nordmennenes legemshøyde, belyst ved rekrutteringsstatistikken
  • 1924 Stud. med Konrad Adolf Wagner for Hvad forteller våre skjeletfund fra middelalderen om legemshøyde og proporsjoner hos den tids nordmend?
  • 1928 Dr. med. Gabriel Langfeldt
  • 1932 Reservelege Gunhild Augusta Rasmussen
  • 1933 Cand. med. Christian Bruusgaard, Cand. med. Agnar Mathias Brunvald
  • 1934 Cand. med. Hjalmar Torp
  • 1935 Cand. med. Haakon Valde Natvig
  • 1939 Læge Gunnar Røvig
  • 1943 Cand. med. Johs. Hagtvedt
  • 1947 Cand. med. Arne Galtung Frøvig
  • 1948 Cand. med. Per Anchersen
  • 1950 Assistentlege Oddmund Koller
  • 1952 Dosent dr. Thore Lie Thomassen
  • 1953 Cand. med. Stian W. Erichsen
  • 1956 Cand. med. Bjarne Arentz Waaler
  • 1959 Thomas Christian Wyller
  • 1964 Cand. med. Carl Birger August van der Hagen
  • 1967 Professor dr. med. Trond Anton Reinskon
  • 1968 Cand. med. Arne Dagfinn Fossum, Spesiallege cand. med Finn Einar Hadelev
  • 1971 Ass. Overlege Snorre Aune, reservelege Gunnar Leif Schistad og ass. Overlege Andreas Skulberg
  • 1972 Dr. med. Narve Moe, dr. med. Kåre Molne og assistentlege Arne Christensen
  • 1973 Cand. med. Harald Grut og sosialkurator Ester Sanengen

Referanser[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.