Åge Sten Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åge Sten Nilsen
Nilsen med Wig Wam i 2010.
Dmitry Valberg
Født22. nov. 1969Rediger på Wikidata (54 år)
Sarpsborg
BeskjeftigelseSanger, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avAmmunition
Musikalsk karriere
Kallenavn«Glam»
«g-sten»
SjangerRock, hardrock, puddelrock
InstrumentGitar
Aktive år1985–
NettstedOffisiell side
IMDbIMDb
Ensemble(r)
Ammunition
Tidligere band
Wig Wam
Heads 'n' Tails
Åge Sten Nilsen på Commons

Åge Sten Nilsen (født 1969) er en norsk vokalist, programleder og musiker, mest kjent som frontfiguren «Glam» i bandet Wig Wam. Han er i tillegg kjent gjennom deltakelse i flere andre band som Heads 'n' Tails og Ammunition. Han har dessuten spilt i en rekke musikaler og show, blant andre Queen-hyllestshowet The Show Must Go On som har trukket nærmere 500 000 publikummere siden premieren i 2007. Nilsen er også kjent fra en rekke tv-opptredener, senest som deltaker i NRKs Stjernekamp høsten 2019.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Åge Sten Nilsen ble født den 22. november 1969 i Sarpsborg og er sønn av vaktmester Gunnar Åge Nilsen og Synnøve Nilsen som arbeidet på Sarpsborg sykehus. Han har også en fem år eldre søster, Anita.[1] Åge Sten Nilsen ble introdusert for musikk gjennom sin farfar Rolf Nilsen som spilte klarinett.[2]

Som 14-åring fikk han sin første el-gitar, og han spilte på ulike tilstelninger og talentkonkurranser i Østfold. 16 år gammel startet han hardrockbandet Bathory som senere ble omdøpt til Slaves of Tomorrow og senere kun Tomorrow. I bandet spilte han kompgitar, og var vokalist under navnet «Danny Glammy».

I 1989 sluttet han i Tomorrow og tok over som vokalist i AOR-bandet Heads 'n' Tails. Bandet ga ut singelen «A Million Miles Away» som gikk inn på Ti i skuddet i 1991.[3] I årene som fulgte spilte han i flere ulike band og hadde engasjementer i ulike show og musikaler, blant andre i Ben-Hur i 1992 og i Hair i 1993.

Utover i 1990-årene hadde han flere opptredener på fjernsyn, blant annet på TV 2s åpningsshow i 1992, Rondo på NRK1, og som deltaker i Melodi Grand Prix i 1998 med sangen «Always Will» hvor han kom på tredjeplass med 31 poeng. I 2000 slapp han sitt første studioalbum under artistnavnet «g-sten», men albumet solgte dårlig.[2] De neste årene spilte han i nye band og debuterte som skuespiller i 2003 i vandreteatret Bak vollene sammen med Brede Bøe og Anders Hatlo.

Wig Wam[rediger | rediger kilde]

Wig Wam under Byfesten i Trondheim i 2010. Foto: Dmitry Valberg

I 2001 startet han glamrockbandet Wig Wam sammen med Østfold-musikerne Trond Holter, Bernt Jansen og Øystein Andersen. I 2004 deltok de i Melodi Grand Prix med låten «Crazy Things» som endte på tredjeplass. Året etter fikk gruppen sitt store gjennombrudd da de vant Melodi Grand Prix med «In My Dreams». Låten toppet VG-lista og ble en stor hit i Norge: Den endte på niendeplass i Eurovision Song Contest i Kyiv samme år. Albumene Hard to Be a Rock 'n' Roller (2005) og Wig Wamania (2006) solgte til gull og platina, og i 2005 holdt bandet 170 konserter over hele landet.[2]

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

I desember 2006 spilte han albumet G-sten inn på nytt under navnet Wolf & Butterfly, og samme høst spilte han rollen som dommeren The Arbiter i musikalen Chess i Oslo Spektrum. Han var programleder for den norske versjonen av TV-programmet Singing Bee, og deltok i Det store korslaget i 2010 hvor koret hans (Team Åge) vant.[4][5]

Nilsen satte opp musikkshowet The Show Must Go On – en hyllest til Queen, med premiere 17. oktober 2007 på City Scene i Fredrikstad. Showet ble en stor suksess, og turnerte flere byer i Sør-Norge. I 2008 fortsatte Nilsen norgesturneen med The Show Must Go On. Det ble totalt solgt rundt 60 000 billetter. Med seg hadde han blant andre Stian Joneid og Jonas Groth (to andre sarpinger).[6][7] Showet hadde sin siste forestilling i Oslo Spektrum 2. november 2019 etter å ha spilt for nærmere 500 000 publikummere.[8]

I 2009 ga Nilsen ut sitt andre soloalbum, Glamunition, og i 2013 dannet han bandet Ammunition sammen med den svenske låtskriveren Erik Mårtensson. Sammen skrev de tyngre rockelåter enn det Wig Wam var kjent for. I november 2014 ga de ut sitt første album, Shanghaied, da under navnet Åge Sten Nilsens Ammunition. Siden det har et par av bandmedlemmene blitt skiftet ut, og bandet skiftet navn til Ammunition.[9][10] I 2017 deltok bandet i Melodi Grand Prix med låten «Wrecking Crew». Sangen ble nummer to bak «Grab the Moment» med JOWST og Aleksander Walmann.

Høsten 2019 deltok han i den 8. utgaven av NRK-konkurransen Stjernekamp.[11] I 2020 ble han programleder for et nystartet radioprogram kalt HJELP! Jeg har blitt trønder på lokalradioen Nea Radio.[12]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Oversikt over utgivelser av album og singler:[13]

Soloalbum
Singler
  • «Always Will» (1998)
  • «Wolf & Butterfly» (2000)
  • «Halloween» (2006), med De Dresserte Elger
  • «Don't Feed the Broken Hearted» (2006)
  • «No Cigar» (2006)
  • «Jeg vil være heavyrocker» (2007), med Fride Amundsen og Teeny
  • «The Treasure» (2011), med Team Åge
  • «Shady Haze of Grey» (2012), med The Jan Holberg Project
  • «Krigær for Sarpsborg» (2015)

(Åge Sten Nilsen's) Ammunition[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • «Do You Like It» (2014)
  • «Tie Me Down» (2014)
  • «Lighthouse» (2014)
  • «Road to Babylon» (2014)
  • «Wrecking Crew» (2017)

Wig Wam[rediger | rediger kilde]

Utgivelser med bandet Wig Wam:[14]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Crazy Things» (2004)
  • «I Turn to You» (2004)
  • «Hard to Be a Rock 'n' Roller» (2004)
  • «In My Dreams» (2005)
  • «Bless the Night» (2005)
  • «It's Hard to Be a Nissemann» (2005)
  • «Bygone Zone» (2006)
  • «Gonna Get You Someday» (2006)
  • «Daredevil Heat» (2006)
  • «At the End of the Day» (2006)
  • «Do You Wanna Taste It» (2010)
  • «Wall Street» (2012)
  • «The Bigger the Better» (2012)

Heads 'n' Tails[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «A Million Miles Away» (1990)[15]

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johansen, John (1. juli 2008). «Har kontroll over livet nå». www.f-b.no (norsk). Besøkt 14. juni 2019. 
  2. ^ a b c Hasselberg, Per Kristian Johansen (8. desember 2008). «Åge Sten Nilsen». NRK. Besøkt 9. juni 2019. 
  3. ^ «Ti i skuddet lister 1990–1991». www.musikalske.net. Besøkt 9. juni 2019. 
  4. ^ Halstein Røyseland (5. februar 2010). «Team Åge vant "Det store korslaget"». www.vg.no (norsk). VG Nett. Besøkt 9. juni 2019. 
  5. ^ Akerhaug, Lars (5. februar 2010). «Team Åge vant korslaget». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2019. 
  6. ^ Levin, Mona (8. juli 2011). «40 år med Queen». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2019. 
  7. ^ «Slår tilbake mot dårlig anmeldelse». www.f-b.no (norsk). 22. august 2017. Besøkt 9. juni 2019. 
  8. ^ «The Show Must Go On - Åge Sten Nilsens hyllestshow til Queen - Oslo Spektrum». www.oslospektrum.no. Arkivert fra originalen 9. juni 2019. Besøkt 9. juni 2019. 
  9. ^ «Ammunition – bio». Artist Vision. Arkivert fra originalen 11. februar 2017. Besøkt 8. februar 2017. 
  10. ^ Johansen, John (20. juni 2014). «Åge med ny «Ammunition»». Fredriksstad Blad. 
  11. ^ Lea, Mathilde (7. juni 2019). «Takket nei fem ganger». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  12. ^ Jor, Eira Lie (27. april 2020). «Åge Sten Nilsen blir programleder på radio». Medier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  13. ^ «Åge Sten Nilsen». Discogs (engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  14. ^ «Wig Wam». Discogs (engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  15. ^ «Heads 'n Tails». Discogs (engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åge_Sten_Nilsen&oldid=24162481»