Mary Somerville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mary Somerville
Thomas Phillips - Mary Fairfax, Mrs William Somerville, 1780 - 1872. Writer on science - Google Art Project.jpg
Mary Somerville. Oljemaleri av Thomas Phillips, 1834.
FødtMary Fairfax
26. des. 1780[1][2]Rediger på Wikidata
Jedburgh[3]Rediger på Wikidata
Død28. nov. 1872[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Napoli[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, forsker[3], skribent[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle William Somerville (18121860)[6][7], Samuel Greig jr. (18041807)[6][8]Rediger på Wikidata
Far William George Fairfax[9]Rediger på Wikidata
Mor Margaret Charters[9]Rediger på Wikidata
Barn Woronzow Greig (1805–1865), William George Greig (1806–1814), Margaret Somerville (1813–1823), Martha Somerville (1815–1879), Mary Charlotte Somerville (1817–1875)
Nasjonalitet skotsk
Gravlagt English Cemetery, NaplesRediger på Wikidata
Medlem av American Philosophical Society, Royal Astronomical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Patron’s Medal (1869)[10]Rediger på Wikidata

Mary Somerville (født Fairfax, gift Greig; født 26. desember 1780, død 28. november 1872) var en britisk vitenskapsforfatter og universalist. Hennes hovedområde var matematikk, men hun arbeidet også innen andre vitenskaper, slik som astronomi, fysikk, geologi og botanikk, og skrev flere vitenskapelige bøker som gikk på tvers av og koblet disse fagfeltene sammen.

Somerville fikk lite formell utdannelse som barn, men ble senere opplært i det som ble ansett som passende for en ung kvinne, slik som kunstmaling og musikk. Fra ung alder viste hun også interesse for matematikk og astronomi, som hun studerte på egenhånd, tildels imot familiens ønsker. Hun giftet seg første gang da hun var 24 år gammel, med Samuel Greig, som døde tre år senere. Etter dette oppnådde hun en viss sosial og økonomisk frihet, som hun benyttet til å studere videre med veiledning fra blant annet vitenskapsmenn ved University of Edinburgh. I sitt andre ekteskap, med William Somerville, fikk hun en ektemann som oppmuntret og støttet henne i videre studier og forskning. De bodde først i Storbritannia, avbrutt av et to års opphold i Paris. Etter at William Somerville oppnådde pensjonsalder flyttet de med familie til Italia.

Tilsammen skrev hun fire vitenskapelige bøker, samt startet på en selvbiografi, som ble utgitt etter hennes død. Hennes første bok, The Mechanisms of the Heavens, var tildels en oversettelse av Laplaces Traité de mécanique céleste, kombinert med informasjon fra Newtons Philosophiæ naturalis principia mathematica og egne forklaringer og figurer. De tre andre bøkene – On the Connection of the Physical Sciences, Physical Geography og Molecular and Microscopic Science – var mer selvstendige. Hver av disse omhandlet og knyttet sammen nylige oppdagelser fra flere ulike vitenskaplige grenser. Hun publiserte også tre vitenskapelige artikler, to av de om forholdet mellom lys og magnetisme og én av de om hvordan plantejuice påvirkes av sollyset.

Da hun døde i 1872 ble hun beskrevet som «dronningen av vitenskapen i det 19. århundre» i en nekrolog i Londons The Morning Post. Somerville var ingen radikal feminist, men uttrykte frustrasjon over begrensninger innen studier og vitenskap knyttet til sitt kjønn. For bøkene sine og arbeidet sitt mottok hun flere priser. I flere tilfeller utmerket hun seg som «den eneste» eller «den første» kvinne til å forstå eller utføre noe.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Barndom[rediger | rediger kilde]

«Utsikt over Burntisland» («A View of Burntisland») av Andrew Wilson, fra rundt 1823. Her tilbrakte Somerville barndommen, og kom ofte tilbake på besøk etter å ha flyttet til Edinburgh.

Mary Somerville ble født Mary Fairfax den 26. desember 1780 i Jedburgh i Skottland, i hjemmet til sin onkel og tante, Thomas og Martha Somerville.[11] Foreldrene var Margaret og William George Fairfax, og hun var den femte av deres syv barn. Faren var viseadmiral i Den britiske marinen, og denne stillingen medførte at han var bortreist i lengre perioder, ofte i mange år av gangen. Da Somerville ble født, hadde moren akkurat vært i London for å følge ektemannen dit, som skulle reise ut til Nord-Amerika. På veien tilbake rakk hun akkurat å komme til Manse of Jedburgh, til sin søster og hennes ektemann, før fødselen. Fødselen var vanskelig, og moren ble sengeliggende etter fødselen, slik at Somerville først ble tatt vare på av hennes tante Marta.[12] Thomas Somerville skulle senere spille en større rolle for hennes utdannelse, og deres sønn William en enda større rolle som Marys ektemann.

Familien var ikke rik, men var likevel ansette ut fra familie og posisjon i samfunnet. William Fairfax var sønn av offiseren Joseph Fairfax, og hadde ellers slekt i Yorkshire og Virginia. Moren var født Charters, og var William Fairfax' andre kone. Hun var i familie med mange av de eldre skotske slektene.[13] Somerville selv var én av syv søsken fra dette ekteskapet; hun hadde også én halvsøster, og muligens også én eller to søsken som døde som spedbarn, fra farens første ekteskap. De nærmeste i alder var broren Samuel, født 1776, var fire år eldre, og broren William George, født 1784, fire år yngre, som forøvrig også døde som barn. Lite er ellers kjent om Somervilles søskens liv og virke.[11]

Mary Somervilles far, løytnant William George Fairfax. Maleri fra 1798.

Da Margaret ble bedre, dro hun med datteren tilbake til familiens hjem i Burntisland ved fjorden Firth of Forth, hvor Somerville vokste opp.[13] Hun tilbrakte mye av barndommen alene; hun hadde ingen venner, hennes eldre bror ble sendt på internatskole og hennes yngre søsken var for små til å leke med. Familien hadde ikke råd til guvernante til henne; faren reiste mye, og moren ga Somerville stor frihet til å gjøre som hun ville. Hun tilbrakte mye tid utendørs, og satte selv pris på dette. Spesielt likte hun å observere naturen rundt seg.[14] Som barn fikk hun, som vanlig var for jenter i Skottland på denne tiden, lite formell utdannelse. Moren lærte henne opp i å drive en husholdning, samt sørget for at hun fikk kjennskap til grunnleggende katekisme, kunne lese Bibelen og fremsi bønnene sine. Utover dette anså hun det ikke som nødvendig at Somerville skulle få videre utdannelse.[13][15]

Da hun var 9 år gammel kom faren hjem fra sitt arbeid i marinen, fant ut hvor lite utdannelse hun hadde fått og besluttet å sende henne på kostskole i Musselburgh. Etter å ha tilbrakt mesteparten av tiden sin utendørs, med stor frihet, var det vanskelig for henne å tilpasse seg et liv innendørs med konvensjonelle undervisningsmetoder. Hun mistrivdes på skolen, og etter ett år fikk hun lov til å reise hjem igjen. Foreldrene var skuffet, i og med at det hadde vært dyrt å sende henne på skole.[14] Hjemme fortsatte hun å leve fritt, og tilbrakte fortsatt mye tid i naturen. Som 11-åring tok hun turer lenger hjemmefra, og tilbrakte mye tid på heiene og i strandområdene, og tilegnet seg stadig mer kunnskap om naturen rundt seg.[16]

Imidlertid hadde hun nå lært å skrive, enkel aritmetikk, samt grunnleggende fransk og grammatikk. Hun hadde også utviklet en sans for litteratur, og begynte å lese bøker fra farens bibliotek. Hun lærte seg selv nok latin til å forstå bøkene som var skrevet på dette språket.[17] Somervilles tante Janet observerte lesingen og snakket med moren om at dette var helt uakseptabelt for en jente. Dette førte til at hun isteden sendt til landsbyskolen for å lære seg å sy. Selv om hun deltok i undervisningen og utførte arbeidet sitt som hun skulle, likte hun det ikke – og fortsatte å lese bøker på nattestid.[16]

Utdannelse i Edinburgh[rediger | rediger kilde]

«Utsikt over Edinburgh by» («View of the City of Edinburgh») av Alexander Nasmyth. Somerville tilbrakte vintrene i Edinburgh, hvor hun blant annet hadde Nasmyth som kunstlærer.

Da Somerville fylte 13, begynte hun å få formell utdannelse i Edinburgh, som lå tvers over fjorden i forhold til hjembyen hennes. Her leide moren hennes en leilighet der hun kunne bo, og hun ble innskrevet på en skriveskole der hun lærte skriving og grunnleggende aritmetikk. Samtidig fikk hun undervisning i piano, musikk, dans, matlaging, tegning og kunstmaling – de to siste med Alexander Nasmyth som veileder.[16] På sommerstid reiste hun tilbake til Burntisland, der hun hadde fri fra de formelle timene, men fortsatte å lese og spille på egenhånd.[18] Flere i familien merket seg Somervilles interesser, og var delaktige i utdannelsen hennes - hun fikk pianotimer av William Henry Charters, og undervisning i litteratur av Thomas Somerville.[16]

Dette skjedde i den siste delen av den skotske opplysningstiden, og Skottlands hovedstad var på mange måter både et kulturelt og intellektuelt senter. Her tok hun i stor grad og med stor glede del i byens sosiale liv, og var med på fester, ball, besøk, teaterforestillinger, konserter og lignende.[17] Disse aktivitetene ble også ansett som passende og nødvendig for en god utdannelse for å bli en ekte «lady», og derfor forenelig med familiens ønsker.[19] Dette selskapslivet skulle også med tiden bidra til Somervilles karriere. I Storbritannia var det på denne tiden vanlig med en mer uformell tilnærming til vitenskap enn i resten av Europa, der man diskuterte og delte idéer i uformelle sammenhenger fremfor systematisk på universiteter og forskningsinstitusjoner.[20] Mary trivdes godt med dette livet, og ble selv ansett som sjarmerende, sjenert og pen – og fikk kallenavnet «Jedwoods rose».[13]

Forsiden av den første utgaven av Euklids Elementer på engelsk. Etter en tilfeldig bemerkning om at denne kunne være til hjelp for henne, fikk Somerville tak i en utgave og begynte å lese den. Da hun senere ble forbudt å lese matematikk videre, husket hun fortsatt på problemene og tenkte over de mens hun gjorde andre ting.

En begynnende interesse for matematikk[rediger | rediger kilde]

Under et teselskap på et besøk i hjembyen viste vertinnen av selskapet et moteblad til Somerset. På en av sidene så hun noen merkelige linjer blandet med bokstaver, for det meste x-er og y-er. Hun spurte vertinnen om disse, som svarte at det var algebra, men ikke kunne forklare noe mer om det. Denne hendelsen vekket Somervilles interesse for matematikk, og hun forsøkte å finne ut mer.[21]

I en annen forbindelse, i undervisningen i kunstmaling, nevnte Nashmyth for studentene at de burde lese Euklids Elementer for å forstå perspektiv bedre.[22] Somerville merket seg dette, og gikk til sin yngre brors huslærer for å få hjelp. Han gikk med på å kjøpe denne, samt matematikkboken Bonnycastle til henne – ettersom det på denne tiden ville det være utenkelig for en ung kvinne å kjøpe disse bøkene fra en bokhandler. På kveldstid studerte hun i hemmelighet Euklids skrifter, helt til det ble oppdaget og stoppet av foreldrene.[17][21] Da faren, som igjen hadde vært til sjøs, kom hjem, uttrykte han bekymring for at datterens interesse for matematikk skulle gå ut over hennes mentale helse. Dette synspunktet delte han med mange andre på denne tiden, inkludert mesteparten av familien – det var bare onkelen Thomas Somerville som oppmuntret henne til å studere videre.[23] Hun besøkte ofte onkelen og tanten i deres hjem. Han underviste henne også videre i latin, og anså hennes interesse og tørst for kunnskap som spesiell og som en gave.[22]

Etterhvert oppdaget faren at Mary studerte matematikk i hemmelighet, og forbød det med det samme. Det ble ansett som potensielt skadelig for kvinner å studere abstrakte temaer, ettersom det kunne overanstrenge hjernen.[17] Isteden sendte foreldrene henne tilbake til Edinburgh, for at hun i større grad skulle ta del i byens selskapsliv igjen. Der deltok hun, med den daværende komtessen av Buchan som chaperone, på ulike dansetilstelninger og arrangementer.[24] Dette var like etter den franske revolusjon, og dette preget i høy grad også samfunnet i Skottland. Somerville valgte imidlertid ikke å engasjere seg i dette, men fokuserte på studiene sine. Utad studerte hun fortsatt kunstmaling med Nasmyth og tok pianotimer, i hemmelighet leste hun også matematikk og klassisk litteratur.[25]

Første ekteskap og selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Ekteskapet med Samuel Greig[rediger | rediger kilde]

London rundt år 1800. Tegning av Richard Phillips i boken Modern London; being the history and present state of the British Metropolis, utgitt i 1804.

I 1804, i en alder av 24, giftet Somerville seg med sin første ektemann, Samuel Greig. Ekteskapet var arrangert av familien.[26] Greig var Somervilles tremenning på morens side, sønn av en admiral i Den britiske marinen og selv offiser i Den russiske marinen. Greig var opprinnelig bosatt i Russland, der han hadde blitt sendt etter Katarina IIs forespørsel til England om hjelp til å omorganisere den russiske marinen, med stor sukssess. Somervilles foreldre ønsket imidlertid ikke at hun skulle reise så langt bort. Etter bryllupet flyttet ekteparet isteden til London, hvor Samuel istedenfor fikk stilling som kommissær for Den russiske marinen og Det russiske konsulatet i Storbritannia.[23]

I London hadde Mary få venner og tok lite del i selskapslivet. Somerville ble ikke hindret, men heller ikke støttet, i å fortsette sine studier. Ektemannen hadde ikke høye tanker om kvinners intellektuelle kapasitet, og var selv ikke interessert i vitenskap. Somerville fortsatte imidlertid likevel med sine private matematikkstudier, og tok dessuten fransktimer. Til en viss grad tok hun også del i sosiale aktiviteter – ikke mye sammenlignet med tiden i Edinburgh – men gikk blant annet i kirken, på operaen, deltok på middager ved den russiske ambassaden og lignende.[27]

Ekteparet fikk to barn sammen, Woronzow (1805–1865) og William George (1806–1814). I 1807 døde Samuel Greig, i en alder av 29 år, og Somerville flyttet tilbake til familien i Skottland sammen sine to sønner.[28]

Begynnelsen på matematiske studier[rediger | rediger kilde]

Ektemannens død, som medførte en viss økonomisk stabilitet, førte til at Somerville til en viss grad ble sosialt og økonomisk uavhengig fra familien. Dette gjorde det mulig for henne å fortsette studiene – uten å bry seg om konvensjoner om hva som passet seg. Dagene var hovedsakelig fylt med å ta seg av sine to barn, men hun fant likevel tid til å lese innimellom. Hun studerte plangeometri, sfærisk trigonometri og algebraiske kurver, samt leste Astronomy av James Ferguson. Hun forsøkte seg også på Newtons Principia – første gang uten å forstå mye, etterhvert med stor iver og beundring.[27]

I denne perioden møtte hun også Henry Brougham, som kom til å bli en støtte igjennom mange år – blant annet var det han som foreslo at hun skulle begynne å skrive bøker.[28] Hun ble også kjent med John Playfair, professor i naturfilosofi ved Universitetet i Edinburgh. Han ga henne råd om hvordan hun burde studere matematiske tekster, som blant annet gjorde det mulig for henne å komme seg igjennom Laplaces Mécanique Céleste.[27] Playfair introduserte Somerville også igjen for matematikeren William Wallace, sin tidligere student. Wallace var, som Somerville, i stor grad selvlært – han hadde studert fransk, latin og matematikk på egenhånd, mens han arbeidet som bokbinder. Ved Playfairs hjelp fikk han isteden en plass ved Perth Academy, og videre inn i den akademiske verden. Wallace ble en av Somervilles viktigste mentorer på denne tiden. De korresponderte via brev der de diskuterte matematiske problemer – vanskeligheter, løsningsmetoder og løsninger.[29] I 1811 løste hun et problem gitt ved en diofantisk ligning, gitt i en matematisk journal i Military College at Marlow, og for løsningen fikk hun en sølvmedalje – den første offisielle anerkjennelsen hun fikk for sitt arbeid.[30]

Somervilles uformelle tilnærming til matematikk og astronomi var typisk for Storbritannia på denne tiden. Mens det for andre fagfelt var formelle utdannelser og systematisk tilnærming til hvordan noe ble undervist, var det bare et fåtall av datidens britiske matematikere og astronomer som hadde fått en formell utdannelse innen dette. Dette gjaldt også mange av de som skulle få innflytelse over hennes senere karriere. Dette sto i kontrast til situasjonen i Frankrike og Tyskland, hvor man anså vitenskap som en formell akademisk disiplin og formaliserte utdannelsen deretter.[31]

Andre ekteskap og videre utdannelse[rediger | rediger kilde]

Ekteskapet med William Somerville[rediger | rediger kilde]

Edinburgh i 1814, tegnet i 1864.

I 1812 giftet Somerville seg igjen, denne gangen med fetteren William Somerville. Han var sønn av Thomas og Marta, hvis hjem hun både ble født i og hadde tilbrakt mye tid i.[11] William Somerville var militærlege, med bakgrunn fra Den britiske armé. I likhet med Mary hadde han vært gift tidligere, og var nå enkemann; han hadde også én sønn – James Craig Somerville – født utenfor ekteskapet.[32] De hadde også mange felles interesser – de regnet seg begge som liberale, og var begge interesserte i vitenskap. Da de giftet seg, var William 42 år gammel og Mary 31. Han hadde reist mye, mens Mary hadde tilbrakt det meste av livet i Skottland, med unntak av de tre årene i London.[33]

William Somerville hadde kort tid før ekteskapet fått tilbud om en stilling ved sykehusene i Portsmouth, og like etter bryllupet dro de dit, for å så bosette seg i London. På veien sørover stoppet de i Great Marlow for å besøke William Wallace. Han tok dem også med på besøk til William Herschel, der de fikk se hans astronomiske observatorium. Etter en kort tid flyttet de i 1813 så tilbake tilbake til Edinburgh, ettersom William Somerville fikk en ledende stilling i Army Medical Department i Skottland.[33][34]

Mary Somerville fortsatte sine studier, samtidig som hun tok seg av husholdningen. Fra før av hadde Mary Somerville to sønner, mens William Somerville hadde én. Disse fikk alle både privatundervisning og ble sendt til gode skoler i Skottland. I 1813 ble deres første felles barn, datteren Margaret født. Årene etter ble preget av to tragiske hendelser; i 1814 døde hennes sønn William, 9 år gammel. Samme år fikk de sønnen Thomas, som igjen døde før han hadde fylt ett år. Mot slutten av året fikk de igjen en datter, Martha Charters, som fikk leve og vokse opp.[11][35]

Videre studier[rediger | rediger kilde]

Mary Somerville fortsatte sine studier, både innen matematikk og andre fagfelt. Innenfor matematikken fokuserte hun på matematisk analyse, der franske matematikere hadde gjort store fremskritt de siste årene. Hun begynte, sammen sin ektemann, å studere mineralogi og geologi. William Somerville insisterte også på at hun skulle studere andre fagfelt, og sørget for at hun fikk undervisning innen gresk litteratur og botanikk.[36]

På denne tiden skaffet Mary Somerville seg et lite bibliotek av sentrale bøker og verker innen matematikk og astronomi. Hun spurte Wallace om hjelp, og fikk tilbake en liste over bøker som hun videre gikk til innkjøp av. De fleste var på fransk – et par på latin – og ingen på engelsk. Disse inkluderte blant annet bøker av Francœur, Lacroix, Biot, Poisson, Lagrange, Euler, Clairaut, Monge og Callet. Dette ble et høyt verdsatt bibliotek for Mary, som nå kunne studere videre, med stadig større iver.[30] Biblioteket inneholdt, med unntak av Eulers bok Elementer, relativt nye bøker – de fleste publisert kun noen få år tilbake. Disse inneholdt sentrale nyere resultater innen matematisk analyse som ble utviklet i Frankrike på denne tiden.[36]

William oppmuntret og hjalp Mary i sine studier, både ved å oppmuntre henne, med det praktiske rundt studiene samt ved å diskutere problemer og ideer med henne.[22][34] Dette var avgjørende for Mary Sommervilles utvikling. Vitenskapen i Storbritannia var på denne tiden lite organisert, med lite hierarki og formelle krav, hvilket gjorde det lettere for Mary som kvinne. Imidlertid var de sosiale grensene mange, og her var William Somerville, med gode forbindelser, til stor hjelp. Dette gjorde det både mulig for Mary å tilegne seg kunnskap, og senere hevde seg som forfatter innen naturvitenskap.[37]

Ett år i London[rediger | rediger kilde]

Queen Square i Bloomsbury, tegning fra 1812. Mary og William Somerville, samt døtrene Margaret og Martha, bodde her i litt over et år, fra mars 1816 til sommeren 1817.

I 1815 fikk William Somerville beskjed om at han hadde blitt utnevnt til Principal Inspector General i den britiske hæren. Dette medførte også at familien måtte flytte til London, hvilket var en velkommen forandring.[35] Ekteparet bosatte seg i Hanover Square i Queen Square i Bloomsbury, i nærheten av der Mary hadde bodd første gang i London William, Mary og de to døtrene flyttet til London, mens de eldre sønnene (Woronzow og James) ble igjen i Skottland for å fullføre skolegangen der.[38]

Da Mary Somerville nå flyttet til London for andre gang, ble dette en helt annen opplevelse. Hun var nå mye mer selvstendig, og ble introdusert for en annen del av London enn den hun hadde kjent som Samuel Greigs ektefelle, et nettverk hun satte mye større pris på. Ekteparet kjente få i London fra før av, via kontakter etablerte de raskt et sosialt nettverk.[38] En del av disse var vitenskapsmenn som senere holdt Mary Somerville oppdatert på sine fagfelt, som igjen ble informasjon hun overførte til bøkene sine. Dette inkluderte blant annet videre bekjentskap med William Herschel, som bodde utenfor London med sin sønn John Herschel. Mary Somerville og John Herschell kom til å utveksle brev i mange år, og hadde stor betydning for hennes senere forfatterskap.[34]

Etter Storbritannias seier ved Waterloo ble det britiske militæret rustet ned, og som en konsekvens av dette ble William Somerville permitert med «half pay», under et år etter at de hadde flyttet. Samtidig som det gjorde tilværelsen trangere økonomisk, førte det også til at familien kunne disponere tiden noe friere. Ekteparet planlegger å reise til Italia for vinteren 1816–1817, men må utsettes ettersom Mary igjen er gravid, denne gang med det som ble deres siste datter, Mary Charlotte. Til tross for permisjonen jobber William fortsatt noe som doktor, ofte privat, og brukte ellers tiden på å studere videre samt deltok som vanlig i selskapslivet.[39] Mary fortsatte også sine studier som før, i kombinasjon med morsrollen og det sosiale. Studiene omfattet videre korrespondanse med mentoren Wallace, videre matematiske studier, såvel som mineralogi og kunstmaling.[40]

Parisobservatoriet på begynnelsen av 1700-tallet; tegnet på begynnelsen av 1900-tallet. Dette var et av mange steder de besøkte sammen med François Arago.

Første utenlandsopphold – Frankrike, Sveits og Italia[rediger | rediger kilde]

I London ble de også kjent med besøkende vitenskapsmenn fra Frankrike, deriblant den fysikeren Jean-Baptiste Biot. Sommeren 1817 dro ekteparet til Paris for første gang; dette var like etter Napoleonskrigene og dermed et sted det lenge ikke hadde vært mulig å reise til. Datteren Margaret ble med, mens de to yngste barna – Marta og Mary – ble overlatt til Williams søster.[41]

I Paris ble de godt mottatt. Biots kone, Madame Françoise Biot, introduserte ekteparet for Frankrikes vitenskapelige elite.[42] Blant disse var François Arago – som igjen introduserte Mary igjen for Pierre-Simon Laplace.[43] Somerville hadde studert og oppnådd god forståelse for Laplaces matematiske tekster, og diskuterte disse med ham. Han uttrykte forundring over at hun hadde lest og forstått det han hadde skrevet.[44] Andre vitenskapsmenn de traff under dette oppholdet inkluderer kjemikeren Claude Louis Berthollet, kjemikeren og fysikeren Joseph Louis Gay-Lussac, den tyske naturvitenskapsmannen og geografen Alexander von Humboldt, matematikeren og fysikeren Siméon Denis Poisson, samt kjemikeren Louis Jacques Thénard.[43]

Fra Frankrike dro de videre til Géneve i Sveits, hvor en lignende vitenskapelig sosial krets fantes. Her traff de også Professor John Playfair igjen, Marys mentor fra Skottland. Fra brevene som blir sendt hjem til familien i Skottland kommer det frem at de brukte tid på å sette seg inn i landets mineralogi og geologi. I tillegg tegner Mary mange landskapsskisser av det sveitsiske landskapet.[45]

Etter oppholdet i Sveits var intensjonen å reise tilbake til England. Imidlertid ble både Mary og datteren Margaret syke. Margaret kom seg fort, men Mary ble sengeliggende i over to måneder. William besluttet derfor å heller ta de med til Italia vinteren 1817–1818, i håp om at det mildere vinterklimaet der skulle være til hjelp.[45] Fra Sveits reiste de i langsomt tempo sørover, og stoppet blant annet i Bassano, Venezia, Padova, Bologna og Firenze. Brevene som blir sendt hjemover vitner om at de også her møtte mange nye bekjentskaper, men til forskjell fra oppholdet i Frankrike og Sveits har kun et fåtall av disse vitenskapelig tilknytning.[46]

Tilbake til London[rediger | rediger kilde]

Ada Byron, senere Ada Lovelace, som barn. Hun var fire år gammel da familien Somerville flyttet til Chelsea. Portrettet er fra rundt 1822, og henger nå i Somerville College.

Det er ikke kjent nøyaktig når, men antatt at familien kom hjem til England sent på sommeren eller tidlig på høsten 1818. De besøkte så familie i Skottland før de igjen bosatte seg i London. Huset de flyttet til lå i Hanover Square i Mayfair, som lå mer sentralt i forhold til den vitenskapelige sfæren enn deres tidligere hus, som hadde vært på Queen Square. I november 1819 tiltrådte William Somerville en legestilling ved Chelsea Hospital, som han kom til å beholde i 21 år.[47]

Her ble de også kjent med Lady Byron og hennes datter Ada, senere Ada Lovelace. Ada var på samme alder som Somervilles døtre, og Somerville ble også Adas private matematikklærer, ettersom Lady Byron synes matematikk var viktig, og ønsket at Ada skulle få en god opplæring i det.[48] Senere holdt de kontakten via brev. Mange av disse omhandlet matematiske problemer, og Somerville rådet henne til å studere matematikk senere.[49] Det var også Somerville som senere introduserte Lovelace til Charles Babbage.

I august 1823 døde datteren Margaret. Dette følte Mary Somerville en spesiell skyldfølelse for, ettersom datteren viste gode evner innen matematikk og Somersett var redd for at hun hadde satt for høye forventninger til datteren.[11][50] Også William Somervilles bror Samuel døde samme sommer, hvilket også førte til visse økonomiske vanskeligheter.[51] Sommeren 1824 reiste ekteparet, sønnen Woronzow og en venn, James Mackintosh, til Nederland, Belgia og Tyskland. Døtrene ble i mellomtiden overlatt til en tysk guvernante. Her møtte Mary Sommerville igjen flere ledende vitenskapsmenn, som hun nok en gang sørget for å holde kontakt med senere.[51]

Som naturvitenskapelig forfatter[rediger | rediger kilde]

«On the magnetizing power of the more refrangible solar rays»[rediger | rediger kilde]

I 1826 publiserte Mary Somerville sin første artikkel, om sammenhengen mellom magnetisme og lys. I 1820 oppdaget den danske fysikeren Hans Christian Ørsted at rundt en strømførende ledning er et magnetfelt. Dette førte til en bølge av interesse rundt magnetisme, med mange etterfølgende eksperimenter og publikasjoner i mange ulike forskningsmiljøer. Den italienske professoren Domenico Lino Morichini hevdet at ved å utsette nåler for den fiolette delen av spekteret funnet i sollys hadde han observert at nålene ble magnetiske. Mary ville undersøke dette fenomenet nærmere, og med enkle redskaper – synåler, en prisme og farget glass – undersøkte hun dette fenomenet systematisk.[52] Artikkelen ble sendt inn til Royal Society, med William Somerville som korrespondent, og publisert i deres magasin Philosophical Transactions of the Royal Society under tittelen «On the magnetizing power of the more refrangible solar rays». Her lot hun sollys passere gjennom en prisme, slik at de ulike fargene i lysspekteret ble splittet opp, og plasserte halvdelen av ulike nåler under ulike lys. Hun observerte at de nålene som ble plassert i fiolett lys ble magnetiske, der den delen som ble utsatt for lys ble frastøtt av en nordpol og den andre delen tiltrukket av den. Dette kunne ta mellom 30 minutter til fire timer. Hun observerte at det samme ofte også skjedde med indigo lys, samt noen ganger med blått og grønt lys, men ikke dersom det ganske enkelt ble utsatt for rent sollys.[53] Hun var den første kvinnelige forskeren til å publisere eksperimentelle resultater i Philosophical Transactions of the Royal Society.[54]

Tre år senere forsøkte imidlertid Peter Reiss og Ludwig Moser å gjenskape eksperimentet, med mer avanserte teknikker for å måle magnetisme. De observerer at metall utsatt for lys noen ganger blir magnetisk, men at det ikke blir indusert av det fiolette lyset – men isteden fikk denne egenskapen som en følge av naturlig variasjon og tilfeldighet. Flere forskere forsøkte senere å gjenskape eksperimentet – noen observerte det samme som Mary Somerville, men det ble generelt antatt av de fleste forskere at det generelt ikke var noen sammenheng mellom det fiolette lyset og magnetismen som oppsto.[55] Mary Somerville skriver i sin autobiografi at hun skammer seg over at resultatene ikke er korrekte, men at hun utførte eksperimentet og publiserte resulatene i beste mening. Etter at hennes oppdagelser ble satt spørsmål ved brant hun også alle notater fra eksperimentet.[56]

Endringer i den britiske vitenskapelige sfære[rediger | rediger kilde]

Året 1830 markerte en viktig overgang i den sosiale sfæren rundt vitenskap i Storbritannia. Charles Babbage publiserte en artikkel som kritiserte Englands forhold til vitenskap, «Reflections on the Decline of Science in England and on Some of its Causes». Han hadde i flere år kjempet for at nyere fransk analyse og utnyttelse av nylige teknologiske fremskritt skulle få innpass også blant britiske vitenskapsmenn, samt en profesjonalisering av vitenskapen som helhet gjennom økt statsstøtte og økt anerkjennelse av vitenskapelig forskning. Babbage kjempet tilsvarende for endringer i Royal Society, der han synes det var problematisk at en stadig økende andel av medlemmer som på ingen måte deltok i klubbens vitenskapelige agenda. Han, med flere, ønsket å reformere klubben for å få tilbake fokuset på dette.[57] Han fremmet William Herschel som presidentkandidat for den delen av klubben som ønsket reform; hvilket blant annet støttet av William Somerville.[58] Herschel tapte imidlertid mot motkandidaten hertugen av Sussex, med 119 mot 111 stemmer.[59] Babbage og flere andre valgte å bryte med klubben etter dette, og året etter ble den nye organisasjonen British Association for the Advancement of Science dannet, og flere av de som hadde kjempet sterkest for reform av Royal Society valgte isteden å engasjere seg her.[60]

Disse reformene, og andre årsaker, førte til at Somervilles vitenskapelige–sosiale sirkel endret seg. Wollaston og Young døde begge før 1830, mens andre hadde endret fokus og interesse – og deltok ikke lenger aktivt i vitenskapelig arbeid. Imidlertid stiftet de stadig nye bekjentskaper, mange av de ivrige vitenskapsmenn – og i den nye omgangskretsen befant blant annet både John Herschel, Charles Babbage og William Whewell seg. I dette forholdsvis dynamiske og ustrukturerte samfunnet ble Mary Somerville ansett som «en av dem» av likeverdige forskere- Her begynte hun også å ta på seg ansvaret for å veilede og diskutere forskere yngre enn seg selv.[61] Videre var disse reformene viktig for Marys første større verk – som ble tatt godt imot nettopp på grunn av disse endringene endringene i den britiske sosial-vitenskapelige sfære.[57]

On the Mechanism of the Heavens[rediger | rediger kilde]

Figur 10 fra On the Mechanism of the Heavens
Figur 17 fra On the Mechanism of the Heavens

Henry Brougham, som Mary Somerville hadde kjent siden tiden imellom sitt første og andre ekteskap, foreslo for Mary Somerville at hun skulle oversette Laplaces Traité de mécanique céleste til engelsk.[62] Bokverket inneholdt svært sentrale resulateter innen teoretisk fysikk og teoretisk astronomi. Verket tok for ulike aspekter innenfor himmelmekanikk basert på matematisk analyse, og var på mange måter en videreføring av Newtons Philosophiæ naturalis principia mathematica, som var bedre kjent blant britiske vitenskapsmenn. Resultatene presentert i boken baserte seg på nyere teknikker innen matematisk analyse, som på dette tidspunktet var kjent i Frankrike – men ikke i like stor grad i engelskspråklige kretser. Bokverket hadde blitt utgitt på fransk i perioden 1798–1825; siste bok to år før Laplaces bortgang i 1827.

Etter flere overtalelser sa hun seg villig til å prøve.[22] Broughams egentlige intensjon var å utgit hennes oversettelse, men da han mottok Marys manuscript bestemte han seg heller for å sende det videre til John Herschel. Fra da av ble det Herschel som veiledet Mary videre; nøyaktig tidspunkt er usikkert, men det skjedde ihvertfall før mars 1829. Herschel var gjennomgående positiv i sine tilbakemeldinger, og satte Marys arbeid høyt. Her fant han, i kontrast til hva som var vanlig i britiske vitenskapelige kretser, et arbeid preget av en grunnleggende god forståelse for fransk matematisk analyse. Videre korrespondanse vitner om forslag til justeringer, utvidelser og klargjøringer.[63]

Som en del av verket hadde Mary skrevet en helt ny introduksjon til resten av verket. Ved en gitt korrespondanse foreslo Herschel å «doble» denne. Mary jobbet videre med introduksjonen, som ble til en gjennomgang av fransk analyse og teoretisk astronomisk fysikk. Disse var mer velkjente i franske kretser, men for et britisk publikum var dette en spesiell utfordring – og skulle fungere som en overgang fra newtonsk mekanikk. For resten av verket forsøkte Mary å være tro mot Laplaces fremstilling. Imidlertid ble hele teksten, samt alle matematiske utledninger, grundig gjennomgått og utvidet der det var nødvendig. Hun illustrerte også verket med en rekke figurer. Der det var naturlig sammenlignet hun Laplaces fremstillinger med newtonsk mekanikk, og hun supplementerte også med henvisninger til flere andre franske matematikere.[64]

Bokverket Traité de mécanique céleste hadde vært forsøkt oversatt tre ganger da Mary ga seg i kast med det; to ganger hadde første bok blitt oversatt, og én gang de to første bøkene. Marys fremstilling var langt mer komplett enn disse tre.[64] Da de imidleritd begynte å diskutere utgivelse av verket, og sendte dette til redaktøren og familievennen John Murray – eier av forlaget John Murray – ble han, og dermed de, etterhvert gjort oppmerksomme på at den amerikanske Nathaniel Bowditch også hadde oversatt og utgitt en engelsk oversettelse av Laplaces arbeider. De bestemte seg likevel for å fortsette utgivelsesporsessen, da Marys fremstilling på mange måter skilte seg fra Bowditch' fremstilling.[65]

En av de siste tingene som kom på plass, var verkets tittel. Denne ble endelig avgjort i 1831, etter å ha overveid seks forskjellige forslag fra en venn. Videre i månedene fremover, i en siste runde før verket ble publisert, ble verket gjennomgått av flere i Somervilles vennekrets – som dobbeltsjekket de matematiske utledningene og kom med forslag til mindre korrigeringer.[65] I november 1931 ble The Mechanism of the Heavens endelig publisert, totalt over 701 sider, fordelt på en innledning og fem deler, illustrert ved tilsammen 116 illustrasjoner.[66] Den 70 sider lange innledningen til boken, A Preliminary Dissertation on the Mechanisms of the Heavens, ble også utgitt som en egen bok året etter.

Andre utenlandsopphold – Frankrike[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1832, året etter bokutgivelsen, flyttet familien Somerville til Paris. Året før hadde en større koleraepidemi nådd Storbritannia, inkludert London-områdene.[67] Mary Somerville hadde blitt syk to ganger som følge av billebitt, og det tok lang tid før hun kom seg etter hver av de. William Somerville insisterte på at hun burde endre omgivelser, og arrangerte en tur til Paris for dem begge, samt deres to døtre – Martha og Mary – som nå var 15 og 17 år gamle. For Mary Somerville ville dette bli en tur tilbake til et sted hun allerede var kjent, med gode muligheter for hvile og avkobling i sosiale lag hun trivdes i. For døtrene ville dette bli deres første tur utenlands. Paris hadde også, i enda større grad enn London, lidd under kolera-epidemien, men dette bekymret ikke William Somerville.[68]

I Paris ble de godt mottatt, og mange større selskaper ble arrangert til ære for Mary Somerville.[68] I november reiste William Sommerville hjem for å fortsette sitt arbeid som lege ved sykehuset i Chelsea, mens Mary og døtrene ble værende i Paris i totalt 10 måneder. I denne perioden var Mary Somerville opptatt av at døtrene skulle få fullt utbytte av oppholdet i Paris. Her tok de i stor grad del i det sosiale livet, inkludert besøk både i og utenfor Paris, større ball og andre sosiale arrangementer.[69]

On the Connexion of the Physical Sciences[rediger | rediger kilde]

Første side i On the Connexion of the Physical Sciences

I Paris begynte Mary Somerville på boken On the Connexion of the Physical Sciences. Også denne gangen var det Brougham som kom med forslag om en bok, denne gangen rettet mot et bredere publikum. Boken baserte seg på ideer som ble presentert i forordet Preliminary Dissertation i On the Mechanism of the Heavens. Den handlet om nyere utvikling om materie, optikk, varme, elektrisitet og magnetisme.[22] Mens hun for sin første bok hadde holdt arbeidet sitt hemmelig, involverte hun nå flere ledende vitenskapsmenn og fikk hjelp og råd av disse underveis. Disse inkluderte blant annet Michael Faraday, William Hyde Wollaston og William Whewell.[70] Boken ble utgitt i 1934, etter at familien igjen hadde flyttet tilbake til Chelsea.

Boken var skrevet populærvitenskapelig, med fokus på å gjøre teksten lett tilgjengelig. Samtidig måtte teksten være vitenskapelig presis. Somerville uttrykte selv at det å balansere disse to idealene var utfordrende. Det endelige verket var en tekst som ikke inneholdt noen matematiske formler eller symboler. Boken ble, som den første, velkjent og godt mottatt. Den ble utgitt i flere reviderte opplag, og oversatt til tysk og italiensk.[71] Somerville var en av de som diskuterte uregelmessighetene i Uranus' bane. I boken nevner hun nevner at forstyrrelser i planetens baner kan indikere eksistens av en hittil ukjent planet. Dette ble lest av James Clerk Maxwell, hvis arbeid igjen førte til John Couch Adams' oppdagelse av planeten Neptun.[72]

Boken ble utgitt i en periode hvor vitenskapen gjorde store fremskritt innen astronomi. Somerset fulgte utviklingen nøye. Datidens regler, som forbød kvinner å være astronomer, hindret henne i å aktivt være med på forskningen. Derimot var hun i kontakt med mange av disse forskerne, og ettersom nye utgaver av On the Connexion of the Physical Sciences kom ut oppdaterte hun informasjonen på dette området.[73]

Anerkjennelse og videre arbeid[rediger | rediger kilde]

For sitt arbeid og sine to første bøker ble hun verdenskjent, og arbeidet hennes ble Somervelle anerkjent på mange måter. Hun ble foreslått som og i 1835 tatt opp som medlem i Royal Astronomical Society.[74] Dette var på bakgrunn av Somervilles arbeid innen himmelmekanikk og astronomisk matematikk. Caroline Herschel hadde blitt tatt opp som medlem samme år, og sammen ble de dermed dette året foreningens første kvinnelige medlemmer.[75]

Utgivelsen førte også til at statsministeren, etter forslag fra Robert Peel, innførte en betydelig årlig pensjon som anerkjennelse for hennes bidrag innen litteratur og vitenskap. Pensjonen kom godt med for familien, som på den tiden ikke var spesielt godt økonomisk stilt.[76]

I 1836 publiserte hun sin andre artikkel; også denne omhandlet lys og magnetisme.

Årene i Italia[rediger | rediger kilde]

Første opphold i Italia[rediger | rediger kilde]

William Somerville, maleri fra rundt 1840

I 1838 pensjonerte William Somerville seg, hvilket ga familien mer frihet. Han hadde også fått en alvorlig febersykdom, og familien valgte å reise til Italia, i håp om at klimaet ville hjelpe. Avreisen skjedde raskt, ettersom de fryktet at å vente kunne få fatale konsekvenser.[77]

Her skrev Mary Somerville på det som skulle bli hennes tredje bok, Physical Geography, samtidig som de reiste rundt i Italia. Selv om de stadig kom til nye steder, opprettholdt Mary Somerville sin daglige rutine – hun skrev om morgenen, og hadde besøk av venner på kveldstid. Familien dro hjem etter en tid, men William Somerville fikk tilbakefall og de besluttet å flytte permanent til Italia.[77]

I løpet av tiden i Italia bosatte de seg flere steder – og i periodene hvor de hadde bolig et sted, dro de gjerne på turer andre steder. Fargene i naturen gjorde at Mary Somerville begynte å male igjen. Hun studerte også områdets geologi og fauna, som hun sammenlignet med den hun kjente fra Skottland. Samtidig fortsatte hun å skrive på boken; dette opptok henne mange timer hver dag.[78]

Her gjorde hun også eksperimenter relatert til sin tredje artikkel, om hvordan solspekteret påvirket plantejuice. Hun skrev til John Herschel, en britisk vitenskapsmann med samme varierende interesseområde som hun selv, om observasjonene sine. Han skrev tilbake og oppmuntret henne til å rapportere observasjonene sine til Royal Society. Resultatene ble offentlig publisert i en artikkel, publisert i foreningens tidsskrift The Philosophical Transactions of the Royal Society 1846.[79]

I løpet av tiden i Italia hadde Mary Somerville reist én gang tilbake til England, der hun besøkte venner og familie og samtidig fortsatte kontakten med andre forskere. Etter sommeren 1846 besluttet de å reise tilbake med hele familien, ettersom William Somervilles helse hadde bedret seg betraktelig og de nå regnet ham som frisk nok til å gjennomføre en slik reise.[80]

Physical Geography[rediger | rediger kilde]

Som de to første bøkene Somerville skrev, ble Physical Geography foreslått av Brougham. Hun arbeidet på denne under oppholdet i Italia, og var klar for å gi denne ut da de dro tilbake til England i 1846; tilsammen tok det henne ti år å skrive den. Da hun kom hjem oppdaget hun at den prøyssiske geografen Alexander von Humboldt nylig hadde gitt ut en bokserie, Kosmos, som var veldig lik hennes egen uutgitte bok i innhold. Somerville valgte likevel å gi ut sitt eget arbeid, etter råd fra sin ektemann og fra sin venn John Herschel. Boken kom ut i 1848 – dedikert til Herschel – og endte opp som den mest solgte av Somervilles bøker.[22][81]

Boken i seg selv gir en altomfattende beskrivelse av Jorden: Dens landformer, kreftene som er i bevegelse på den, vegetasjon og levende vesener slik som dyr og fugler. Den kombinerer det man tradisjonelt regner som geografi med betraktninger fra geologi, fauna og botanikk. Boken ender med en beskrivelse av mennesket, hvor hun også beskriver hvordan hun anser vitenskap og teknologi som essensielt for fremtiden.[81]

Den var den første av sitt slag til å bli utgitt på engelsk. Fysikeren Henry Holland skrev om boken at den var den første til å «anse geografi som en uavhengig vitenskapsgren».[82] Den inspirerte også andre forfattere til å gi ut lignende bøker. For sitt arbeid med Physical Geography fikk hun Victoria Medal of Honour.[22]

Andre opphold i Italia[rediger | rediger kilde]

Ekteparet besluttet igjen å reise tilbake til Italia. Hindret av Den første italienske frigjøringskrig valgte de å legge veien om Salzburg i Østerrike, der de ventet til krigen var over. Deretter dro de til venner i Nord-Italia. Herfra fortsatte de sin omreisende levemåte, der de oppholdt seg i ulike områder for kortere eller lengre perioder. I denne perioden bodde de blant annet i Torino, Genova og Firenze.[83] I Firenze ble familien vitne til Napoleons første invasjon av Italia. Invasjonen gikk fredelig for seg; de så kongefamilien forlate byen og kunne ellers i stor grad fortsette sitt vanlige liv. Stemningen var spent og toskanerne var negative til Napoleons fremdrift, men det var ingen kamper eller uroligheter rundt byen.[84]

William Somerville ble plutselig syk i denne perioden, og døde 26. juni 1860, etter tre dagers sykeleie.[85] Mary Somerville og hennes to døtre valgte, til tross for at de nå kunne ha reist tilbake til England, å fortsatt bo i Italia.[86] Somerville startet å skrive enda en bok, og familien dro sammen til La Spezia der hun fortsatte arbeidet sitt. De opplevde derfor hendelsene rundt Giuseppe Garibaldis forsøk på å samle Italia, og var i den samme byen som Garibaldi senere ble sendt som fange til.[87]

I denne tiden ble hun også syk, og i lang tid var hun avhengig av hjelp fra andre. På denne tiden kom også hennes sønn Woronzow for å besøke henne. Dette ble siste gang hun så ham; han døde i oktober 1965, seksti år gammel.[88]

On Molecular and Microscopic Science[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra broken Molecular and Microscopic Science; tegning av en taggbregnes fjærlignende struktur.

Det tok fire år til å fullføre hennes fjerde, Molecular and Microscopic Science. Bakgrunnen for boken var oppdagelsen av mikroskopet, og ikke minst alle oppdagelsene som ble gjort ved hjelp av mikroskopet. I teksten forsøkte hun å gi et bilde av de siste oppdagelsene som ble gjort ved hjelp av mikroskopet. Til dels var dette en vanskelig oppgave, for i disse årene ble mange nye oppdagelser gjort og det det var stadig nye ting å skrive om.[89]

Boken i seg selv besto av tre deler – én om atomer og molekyler, én om planter og én om dyreliv. Den var også godt illustrert, med over 180 tegninger for å komplementere teksten. Som de tre foregående bøkene ble den tatt vel imot.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Etter utgivelsen av Molecular and Microscopic Science flyttet Somerville og hennes to døtre til Napoli. Til tross for sin høye alder var tankene klare, og hun fulgte fortsatt med på den vitenskapelige utviklingen. I tillegg begynte hun å skrive på sin selvbiografi, et prosjekt hun ikke kom til å fullføre – men som ble utgitt av datteren Martha to år etter hennes død.

Etter utgivelsen av sin siste bok, som i stor grad omhandlet biologi, valgte hun å gå tilbake til matematikken.[22] Hun fikk tilsendt bøker fra England, og leste flere timer hver dag.[22] Bøkene og tekstene hun leste handlet blant annet om lineær og assossiativ algebra og kvaternioner. I tillegg holdt hun seg hele tiden oppdatert om de siste oppdagelsene innen astronomi.

Natten den 29. november 1872 døde Somerville, i Napoli. Hun ble gravlagt på kirkegården Il Cimitero degli Inglesi («Den engelske kirkegården»).[90]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Biblioteket ved Somerville College

Etter Somervilles død i 1872 omtalte Londons The Morning Post henne som «en av dagens mest utmerkede astronomer og filosofer» og skrev at selv om man kunne diskutere hvilken mann som var ledende innen vitenskap, var det ingen tvil om at Mary Somerville var «vitenskapsdronningen» på 1800-tallet.[91]

Somerville College ved University of Oxford, som åpnet i 1879, er oppkalt etter Somerville. Det samme gjelder Somerville House i Burntisland, der hun bodde en stund;[92] og den videregående skolen Somerville House i Perth, Australia.[93]

En liten, ubebodd øy i Barrowstredet i Nunavut i det arktiske Canada ble kalt opp etter Somerville i hennes levetid. Navngiveren var oppdageren William Parry, som også samlet inn plantefrø og mineralprøver til Somerville fra denne ekspedisjonen.[94]

I verdensrommet er både astroidebeltet 5771 Somerville og Somervillekrateret på månen oppkalt etter henne.

Hun er avbildet på 10-pundsedlene fra Royal Bank of Scotland, i en ny seddelserie som ble lansert i oktober 2017.[95]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1830: The Mechanisms of the Heavens
  • 1832: A Preliminary Dissertation on the Mechanisms of the Heavens
  • 1834: On the Connection of the Physical Sciences
  • 1848: Physical Geography
  • 1869: Molecular and Microscopic Science
  • 1874: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62j6qzg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1006[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1007[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage person ID p63467.htm#i634666, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ womensbios.lib.virginia.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e «Mary Somerville's Family». Burntisland heritage trust. 16. juli 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  12. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 1.
  13. ^ a b c d Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 1.
  14. ^ a b Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 3.
  15. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 2.
  16. ^ a b c d Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 4.
  17. ^ a b c d Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 2.
  18. ^ Neeley: Mary Somerville – Science, illumination, and the female mind, s. 24
  19. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 5.
  20. ^ Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. vii–viii
  21. ^ a b Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 6.
  22. ^ a b c d e f g h i Mary T. Brück (1996). «Mary Somerville, mathematician and astronomer of underused talents». 106 (4). Journal of the British Astronomical Association: 201–206. 
  23. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 3.
  24. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 7.
  25. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 8.
  26. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 9.
  27. ^ a b c Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 4.
  28. ^ a b Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 10.
  29. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 5.
  30. ^ a b Somerville: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville, side 79.
  31. ^ Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. 4–5
  32. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 7.
  33. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 8.
  34. ^ a b c Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 12.
  35. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 10.
  36. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 9.
  37. ^ Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. 12
  38. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 11.
  39. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 14.
  40. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 16.
  41. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 18.
  42. ^ Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. 26
  43. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 25
  44. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 14.
  45. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 27.
  46. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 28.
  47. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 30–32
  48. ^ Bettye Anne Case, Anne M. Leggett (2005). Complexities: Women in Mathematics. Oxford: Princeton University Press. s. 75. ISBN 9781400880164. 
  49. ^ Somerville: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville, side 153.
  50. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 16.
  51. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 45
  52. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 46
  53. ^ M Somerville (1826). «On the magnetizing power of the more refrangible solar rays». Philosophical Transactions of the Royal Society: 263–265. 
  54. ^ Neeley et al.: Mary Somerville : Science, Illumination, and the Female Mind, side 12
  55. ^ «The Magnetic Personality of Violet». Besøkt 2. januar 2022. 
  56. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 48
  57. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 55
  58. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 64
  59. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 66
  60. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 67
  61. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 68–69
  62. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 18.
  63. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 71.
  64. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 72.
  65. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 73.
  66. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 82.
  67. ^ «Cholera epidemics in Victorian London». The Gazette. Besøkt 4. mars 2019. 
  68. ^ a b Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 95
  69. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 97
  70. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 23.
  71. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 24.
  72. ^ Susan A. Kirch, Michele Amoroso (2016). Being and Becoming Scientists Today. Rotterdam: Springer. ISBN 9789463003490. 
  73. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 26.
  74. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 19.
  75. ^ Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. 10
  76. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 20.
  77. ^ a b Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 31.
  78. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 36.
  79. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 43.
  80. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 44.
  81. ^ a b Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 48.
  82. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 49.
  83. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 50–51.
  84. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 55.
  85. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 56.
  86. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 58.
  87. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 61.
  88. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 63.
  89. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side 65.
  90. ^ Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, side735.
  91. ^ Opprinnelig formuleringer «one of the most distinguished astronomers and philosophers of the day» og «queen of science», Nee s. 12.
  92. ^ «Somerville's House in Burntisland». MacTutor History of Mathematics archive. desember 1999. Besøkt 2. desember 2018. 
  93. ^ «History and Tradition». Somerville House High School. Besøkt 2. desember 2018. 
  94. ^ Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, side 44.
  95. ^ «Scientist Mary Somerville to appear on new RBS £10 note». BBC. 10. februar 2016. Besøkt 2. desember 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allan Chapman (2004). Mary Somerville and the World of Science. Oxford: Springer. ISBN 978-3-319-09399-4. 
  • Kathryn A. Neeley, David Knight, Kohlstedt Sally Gregory (2001). Mary Somerville : Science, Illumination, and the Female Mind. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-62299-9. 
  • Elizabeth Chambers Patterson (1983). Mary Somerville and the Cultivation of Science, 1815–1840. Haag: Springer. ISBN 978-94-009-6841-7. 
  • Mary Somerville, Martha Somerville (1874). Personal Recollections, from Early Life to Old Age, of Mary Somerville. Boston: Roberts Brothers. 
  • Elisabetta Strickland (2006). The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society. Roma: Springer. ISBN 978-3-319-49192-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]