Sorrento
| Sorrento | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Campania | ||
| Provins | Provinsen Napoli (–2014) Storbyområdet Napoli (2015–) | ||
| Status | Kommune | ||
| Innbyggernavn | Sorrentini | ||
| Tilstøtende kommuner | Massa Lubrense, Sant'Agnello, | ||
| Postnummer | 80067 | ||
| Retningsnummer | 081 | ||
| Areal | 9,96 kvadratkilometer[1] | ||
| Befolkning | 15 407[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 546,89 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 50 meter | ||
| ISTAT-nummer | 063080 | ||
 Sorrento 40°37′40″N 14°22′25″Ø | |||
Sorrento er en by i Italia som ligger på kalksteinsklipper i den sørlige enden av Napolibukten, motsatt Pompeii og Napoli som danner nordgrensen for gulfen. Byen har 16 644 innbyggere (2013).[3]
Kjente forfattere og kunstnerne som har besøkt byen
[rediger | rediger kilde]
Sorrento inngikk i kunstnernes turistrute (Grand tour) på 1700- og 1800-tallet, og en lang rekke forfattere fra Johann Wolfgang Goethe og Hans Christian Andersen til Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett og Olaf Bull har besøkt byen. Likevel er det Henrik Ibsen, som gjorde ferdig både Peer Gynt (1867) og Gengangere (1881) her, og italienske Torquato Tasso (1544-1595) som er de mest synlige i dagens bybilde. For Ibsens del er det satt opp en stor marmorplate over inngangsdøren til pensjonatet La Rosa Magra, hvor han bodde fra 17. august til 25. oktober 1867, og minneplater både bak resepsjonen og utenfor Hotel Tramontano, hvor han oppholdt seg i 1881. 2. mai 2007 ble det innviet en egen Ibsenpark med en rottejomfrustatue plassert over et basseng, og et eget amfiteater som grenser inn mot den gamle romanske bymuren. Byens mest sentrale torg, ved hovedgaten Via d'Italia, bærer navnet Piazza Tasso. På torget står det også en bronseskulptur av renessansedikteren Tasso i helfigur.
Kunstmalerne Thomas Fearnley og Adolph Tidemand er blant de mange kunstnere som har vært på stedet og laget både oljemalerier og skisser herfra.
Turisme
[rediger | rediger kilde]Byen har de seneste årene[når?] blitt et reisemål for charterturister fra nordeuropeiske land. September-oktober er høysesong, og på denne tiden er det også mange cruiseskipturister.
Fra Sorrento er det kort vei med båt til havna Marina Grande på ferieøya Capri. Sorrento hører til regionen Campania og ligger i provinsen di Napoli.
Her fremstilles den spesielle sorrentinske likøren limoncello av lokale sitroner.
.jpg)
Historie
[rediger | rediger kilde]Historikeren Diodorus Siculus påstod at Sorrento ble grunnlagt av folkegruppen ausoni, ledet av kong Liparos, som var sønn av Odyssevs og heksen kirke. Dermed er vi tilbake i Homers mytiske verden, og de gamle romerne trodde at byens navn betød «Sirenenes land», ettersom byens greske navn var Syrrention, men mest sannsynlig kommer det av det greske verbet syrreo (= å flyte sammen), da Sorrento lå mellom to elver som løp ut i havet her.[4] Geografen Strabon skrev om stedet: «Ikke langt fra Pompeii ligger Surrentum, en by i Campania, kjennetegnet ved Athenes helligdom, bygd av Odyssevs selv, som ligger på Sirenenes odde.»[5] Ifølge Homer kom Odyssevs hit fra Troja.
Ved innseilingen til Sorrento lå det et gammelt tempel-fyrtårn, liksom på Lindos og Kapp Sounion utenfor Athen. Da man i 1990 gravde ut området her, ble det funnet en mengde skår av knuste drikkebegre. Det tolkes som at sjøfolk har drukket et offer til Athene her, som takk for å ha kommet seg trygt rundt odden. På 800-tallet f.Kr var området blitt kolonisert av grekere fra Euboia nær Athen, og de hadde tatt gudinnen sin med seg. De må ha drevet utstrakt handel, for mynter fra sørlige Frankrike er funnet i Sorrento. To rester fra gresk tid preger fremdeles byen: Rester av den greske bymuren i vulkansk stein, som ikke ble fornyet før i 1551, og dagens veinett, hvor man beveger seg på gater som ble anlagt av grekerne. Den ene av de fem byportene heter stadig Porta Greco. Gateplanen, med rette gater øst-vest, ble bevart av samnittene, som overtok etter grekerne i 420 f.Kr, og senere romerne. Under samnittene sluttet Sorrento seg liksom Stabiae til Nocera-forbundet. Da det ikke ble slått lokal mynt her, har det ikke vært en selvstendig by. I 90 f.Kr måtte samnittene gi tapt for romerne. Sullas general Papius Multius la Stabiae i ruiner og undertvang Surrentum, og begynte året etter den romerske koloniseringen. Liksom i Pompeii tildelte han romerske veteraner lokale eiendommer. Flere veteraner fulgte under Augustus. Regionen virket forlokkende også på romerske rikfolk, og snart begynte luksusvillaene å reise seg.[6]
Historisk sett er Sorrento et len, som siden 1400-tallet har tilhørt adelsslekten Tramontano-baronene. Sorrento var en del av kongeriket Napoli som omfattet det sørlige Italia og Sicilia. Etter Italias samling på 1800-tallet ble Sorrento en selvstendig kommune med demokratisk styreform.
Den kjente napolitanske sangen Torna a Surriento (= Kom tilbake til Sorrento) ble komponert i 1902 i Sorrento av brødrene Giambattista og Ernesto De Curtis, til ære for den daværende italienske statsministeren Giuseppe Zanardelli og hans offisielle besøk i byen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ Statistisk demografi ISTAT Arkivert 3. desember 2016 hos Wayback Machine.. Istituto nazionale di statistica, 31. desember 2013.
- ^ Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo: Aschehoug, ISBN 978-82-03-23682-2, s. 176-177
- ^ Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo: Aschehoug, s. 171
- ^ Hauken, Aage (2009): I skyggen av Vesuv, Oslo: Aschehoug, s. 178-179
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Sorrento – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sorrento – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Sorrento Tourist Information Office
- Sorrento City Guide
