Maria Gaetana Agnesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maria Gaetana Agnesi
Maria Gaetana Agnesi.jpg
Født 16. mai 1718
Milano
Død 9. januar 1799
Milano
Begravet Q608405
Søster Maria Teresa Agnesi Pinottini
Nasjonalitet Italia

Maria Gaetana Agnesi (født 16. mai 1718 i Milano, død 9. januar 1799 samme sted) var en italiensk matematiker og filosof.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maria Gaetana Agnesi kom fra en velstående familie av intellektuelle og forretningsfolk. Hennes far Pietro Agnesi var matematikkprofessor,[1] moren var den italienske adelige Anna Fortunata Brivio fra familien Brivius de Brokles. Nyere forskning karakteriserer det som uklart om[2] eller uriktig at[3] faren faktisk var professor; alle kilder istemmer imidlertid i at han (også) var tekstilkjøpmann.

Første side av Instituzioni analitiche (1748)
«Agnesis heks» med forskjellige parameterverdier

Maria Gaetana Agnesi var den eldste av i alt 21 barn. Særlig faren fremmet hennes matematiske bevavelse og hjalp henne til en god utdannelse. Maria ble betraktet som et vidunderbarn. I en alder av ni år forfattet hun en én timer lang tale på latinsk som hevdet kvinners rett til utdannelse - dette var den gang ikke en opplagt oppfatning. I en alder av bare elleve år kunne hun snakke syv språk.[4]

I samtiden beskrives hun som ca tyveåring som en ung dame med «likefrem og mildt vesen», og at hun var i stand til å diskutere et hvilket som helst filosofisk eller matematisk tema på latin.[5] Den første boken hennes i filosofien, Propositiones philosophicae, kom ut da hun var 20 år gammel.

Da hun var 21 år, ville hun gå i kloster. Men det ville ikke faren hennes, og Maria Gaetana Agnesi respekterte hans ønske.

Matematikk[rediger | rediger kilde]

Den pavelige professor utnevnelse til universitetet i Bologna i 1750

I ett tiår beskjeftiget hun så med matematikk og vitenskapene. I 1748 ble hennes verk Instituzioni analitiche (Analysens grunnlag) offentliggjort. Agnesi dediserte sitt verk til den østerrikske keiserinne Maria Theresia. Dette verket ble snart oversatt til fransk og engelsk.

Pave Benedikt XIV utnevnte henne i 1750 til professor ved universitet i Bologna. Men den lærestillingen utøvde hun aldri - hun tok aldri opp noen undervisning der, selv om hennes berømte samtidige, fysikeren Laura Bassi, flere ganger bad henne om det.

Hun er kjent for en kurve som ble kalt Agnesis heks. På italiensk heter denne kurven la versiera di Agnesi som betyr «Agnesis kurve». Fra tidlig av ble dette lest av professoren John Colson som «l'avversiera di Agnesi», der «avversiera» betyr «kvinne som setter seg i mot Gud», som da ble identifisert som «heks», og feiloversettelsen ble hengende ved.

Karitativt engasjement[rediger | rediger kilde]

Da Maria Agnesi var 34 år gammel, døde hennes far. Hun avsluttet da straks sine vitenskapelige beskjeftigelser til fordel for troens liv og for karitativt arbeide. Hun studerte katolsk teologi og tok seg av fattige og syke. Til å begynne med gjorde hun dette fra foreldrehjemmet, men senere leide og drev hun et hus der hun gav hjemløse et sted å være.

I 1771 overtok hun ledelsen av et aldershjem for kvinner. I 28 år viet hun seg til denne institusjonen, som det åre hun døde hadde 450 beboere.

Hennes søster Maria Teresa Agnesi Pinottini ble en kjent komponist og musiker (sang og cembalo). Til forskjell fra den tilbaketrukne og kirkelig orienterte Maria Gaetana beskrives hun som galant og beleven.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Massimo Mazzotti: The World of Maria Gaetana Agnesi, Mathematician of God. Johns Hopkins University Press, Baltimore, MD 2007, ISBN 978-0-8018-8709-3.
  • Antonio Francesco Frisi Elogio storico di Donna Maria Gaetana Agnesi, Reprint der Ausgabe Mailand 1799, herausgegeben und kommentiert von Arnado und Giuseppina Masotti, Mailand 1965.
  • Luisa Anzoletti Maria Gaetana Agnesi, Mailand 1900 (verwendet den Nachlass der Agnesi in der Bibliotheka Ambrosiana).
  • Ulrike Klens: Mathematikerinnen im 18. Jahrhundert: Maria Gaetana Agnesi, Gabrielle-Emilie du Châtelet, Sophie Germain: Fallstudien zur Wechselwirkung von Wissenschaft und Philosophie im Zeitalter der Aufklärung. Centaurus, Pfaffenweiler 1998, ISBN 3-89085-826-0 (Zugleich Dissertation an der Universität Augsburg 1992).
  • Berühmte Frauen. Frankfurt am Main / Leipzig: Insel. 1999. s. 16. 
  • Constantin von Wurzbach: Agnesi, Maria Cajetana. I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 1. Del. Universitäts-Buchdruckerei L. C. Zamarski (vormals J. P. Sollinger), Wien 1856, s. 6 f. (Innscanning).
  • Clifford Truesdell: Maria Gaetana Agnesi. In: Archive for History of Exact Science. Band 40, 1989, S. 113–142. Korrekturen und Ergänzungen dazu, Band 43, 1992, S. 385/386

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ogilvie, Marilyn Bailey (1986). Women in science: antiquity through the nineteenth century: a biographical dictionary with annotated bibliography (3. Auflage). Cambridge, Mass.: MIT Press
  2. ^ U. Klens: Vortrag "Maria Gaetana Agnesi und die Hexe", Mainz, 2004
  3. ^ A. Kleinert: Maria Gaetana Agnesi und Laura Bassi - zwei italienische gelehrte Frauen im 18. Jahrhundert, Universität Halle, 2004.
  4. ^ Marilyn Bailey Ogilvie: Women in science: antiquity through the nineteenth century: a biographical dictionary with annotated bibliography, 3. Auflage. MIT Press, Cambridge, MA 1990, ISBN 0-262-65038-X.
  5. ^ Andreas Kleinert: Maria Gaetana Agnesi und Laura Bassi: Zwei italienische gelehrte Frauen im 18. Jahrhundert. I: Frauen in den exakten Naturwissenschaften, utgitt av Willi Schmidt og Christoph J. Sciba. Steiner, Stuttgart, 1990, s. 71–85, ISBN 3-515-05793-5 (= Beiträge zur Geschichte der Wissenschaft und der Technik, Band 21).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]