Siméon Denis Poisson
| Siméon Denis Poisson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. juni 1781 Pithiviers | ||
| Død | 25. april 1840 (58 år) Paris | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Barn | Anne-Denise-Joséphine-Marie Poisson, Marie-Alexandrine Poisson, Simeon Jean Charles Poisson | ||
| Utdannet ved | École Polytechnique | ||
| Doktorgradsveileder | Joseph-Louis Lagrange, Pierre-Simon Laplace | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Société philomathique de Paris, Royal Society, Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, Bureau des longitudes, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Accademia delle Scienze di Torino
|
||
| Utmerkelse | Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1832), 1832, Lalande-prisen (1810), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences | ||
| Institusjoner | École Polytechnique Bureau des longitudes Universitetet i Paris, Sorbonne École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Fagfelt | matematisk analyse, sannsynlighetsteori, matematikk, mekanikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet, Michel Chasles, Joseph Liouville | ||
| Kjent for | Poisson-fordeling, Poisson regression, Poisson's equation, Poisson process, Poissontalet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Siméon Denis Poisson (født 21. juni 1781 i Pithiviers, død 25. april 1840 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker. Han gjorde en rekke viktige oppdagelser i matematikk, og han har fått flere teorier oppkalt etter seg.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Oppvekst og skolegang[rediger | rediger kilde]
Faren til Siméon Denis var tidligere soldat, og da den franske revolusjon brøt ut i 1789 var han en ivrig støttespiller for de nye politiske tankene. Etter revolusjonen ble faren president i Pithiviers-distriktet i provinsen Orléanais, om lag 80 km syd for Paris, og fra denne stillingen fikk han muligheten til å legge forholdene til rette for at sønnen skulle få en sikker framtid.
Det var foreldrenes ønske at Siméon Denis skulle studere medisin og bli kirurg. Siméon Denis hadde en onkel i Fontainebleau som var kirurg, og han ble sendt dit som lærling. Selv om han var et talentfullt barn ble det snart klart at han hverken hadde interesse eller egenskaper som passet for et slikt yrke.
I 1796 ble han sendt tilbake til Fountainebleu, men denne gangen for å studere ved École Centrale. Her ble det snart klart at han hadde et stort talent i matematikk. Lærerne hans i Fountainebleu var så imponert over evnene hans at de overtalte ham til å forsøke seg på opptaksprøven ved École Polytechnique i Paris. Selv om Poisson hadde langt mindre formell utdanning enn de andre som tok denne opptaksprøven, endte han opp som bestemann.
Student og professor ved École Polytechnique[rediger | rediger kilde]
I 1798 startet Poisson studiene i matematikk ved École Polytechnique, og han fant seg snart til rette med studiene. Matematikklærerne hans var Lagrange og Laplace, og de så snart hvilket talent han hadde. Da han var 18 år, skrev Poisson en artikkel som var så god at den vakte oppmerksomheten til Legendre, som også var en av de store matematikerne i Frankrike på denne tiden.
Det siste året Poisson var student ved École Polytechnique skrev han en artikkel om ligningsteori, og denne var så god at han fikk avslutte studiene i 1800 uten å ta avsluttende eksamen. I 1802 ble han ansatt ved École Polytechnique, og i 1806 overtok han det professoratet som Fourier hadde hatt inntil han ble sendt til Napoleon i Grenoble.
I 1808 ble Poisson astronom ved Bureau des Longitudes, i tillegg til det professoratet han hadde ved École Polytechnique, og i løpet av de to neste årene leverte han tre viktige artikler til det franske vitenskapsakademiet.
I tillegg til forskning og undervisning, spilte Poisson etter hvert også en viktig rolle i organiseringen av matematikken i Frankrike. Selv gjorde han en rekke viktige oppdagelser på flere områder innenfor anvendt matematikk. I 1817 giftet han seg med Nancy de Bardi, men de nye kravene som familielivet stilte la ingen demper på arbeidslysten hans. I løpet av sin karriere leverte han mellom 300 og 400 matematiske arbeider, og navnet hans er forbundet med flere sentrale teorier i matematikken.
Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
En plus de ses mémoires, Poisson publia plusieurs traités, dont la plupart devaient former une partie d’une grande œuvre sur la physique mathématique mais il ne vécut pas pour la finir. Parmi ceux-ci mentionnons :
- Nouvelle théorie de l'action capillaire (4 t., 1831)[1] ;
- Théorie mathématique de la chaleur (4 t., 1835) ;
- Supplément au même (4 to, Bachelier, 1837)[2] ;
- Recherches sur la probabilité des jugements en matières criminelles et matière civile (4to, 1837), tous publiés à Paris ;
- Traité de Mécanique (2 vol., 1811 et 1833)[3] ;
- Formules relatives aux effets du tir d'un canon sur les différentes parties de son affût (1838)[4].
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nouvelle théorie de l'action capillaire / par S.-D. Poisson… sur Gallica.
- ^ Théorie mathématique de la chaleur Arkivert 31. oktober 2010 hos Wayback Machine., numérisé par le SICD des universités de Strasbourg.
- ^ tome 1 (1811) tome 2 (1811), tome 1 (1833), tome 2 (1833) sur Gallica.
- ^ Formules relatives aux effets du tir d'un canon sur les différentes… sur Gallica.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Poisson – MacTutor History of Mathematics archive
|
