Aritmetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aritmetikk (fra gresk αριθμός, arithmos = tall/siffer) betegner vanligvis den gren av (eller forløperen for) matematikken som omhandler elementære operasjonertall. Blant matematikere benyttes ofte ordet som et synonym for tallteori.

De fire vanlige aritmetiske operasjonene er:

Noen ganger inkluderes også potenser (opphøyd), prosent, kvadratrot og logaritmer.

Aritmetikken til naturlige tall, heltall, rasjonale tall (i form av brøker) og reelle tall læres i grunnskolen. Herunder manuelle oppskrifter (algoritmer) for operasjonene med penn og papir. Siden 1970-tallet har bruken av digitale verktøy (kalkulatorer, PCer, apper på mobiltelefoner) overtatt for penn og papir. Mange vil mene at manuelle oppskrifter likevel har sin plass i skolen fordi det bidrar til økt tallforståelse og gjør de fleste elevene bedre rustet i hverdag og på jobb til å foreta cirka-beregniger raskt i hodet.

Innenfor aritmetikk opererer man med de fire regneartene, som omfatter addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Operandene i de tre første regneartene har to sett med navn som ikke bør blandes sammen og brukes samtidig. Med dette menes blant annet at det ikke er tradisjon for å kalle operandene i og resultatet av et addisjonsstykke for addend + ledd = sum.

  • addisjon
    • addend + addend = sum
    • ledd + ledd = sum
  • subtraksjon
    • minuend − subtrahend = differanse
    • ledd − ledd = differanse
  • multiplikasjon
    • multiplikand × multiplikator = produkt
    • faktor × faktor = produkt
  • divisjon
    • dividend / divisor = kvotient
    • teller / nevner = kvotient

Hver av disse regneartene utfører en matematisk operasjon på to tall for å danne et tredje.

I digitale verktøy brukes ofte tegnene - istedenfor − og * istedenfor × og på kalkulatorer vises ofte ÷ istedenfor /.