Norges kvinnelobby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges kvinnelobby
Grunnlegger(e)Norsk Kvinnesaksforening, MiRA, Krisesentersekretariatet, Juridisk rådgivning for kvinner, Kvinnefronten (organisasjon), Kvinnegruppa Ottar, Sámi NissonForum, Kvinneuniversitetet i Norden
Org.nummer913 423 410
Stiftet27. januar 2014
LandNorge
HovedkontorOslo
LederRagnhild Hennum
VirkeområdeParaplyorganisasjon for organisasjoner i Norge som arbeider for å ivareta kvinners rettigheter og interesser
Nettstedhttp://www.kvinnelobby.no/

Norges kvinnelobby er en politisk paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner. Organisasjonen arbeider for å ivareta kvinners menneskerettigheter, for å integrere kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser, og for å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner og jenter. Dens arbeid bygger særlig på FNs kvinnekonvensjon og handlingsprogrammet Beijing Platform for Action. Norges kvinnelobby ble etablert i 2014 etter initiativ fra blant andre Torild Skard og i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget, og har ti medlemsorganisasjoner. Leder er Ragnhild Hennum, professor i offentlig rett og prorektor ved Universitetet i Oslo.[1]

Historie og målsetninger[rediger | rediger kilde]

Torild Skard, tidligere lagtingspresident, assisterende utenriksråd og styreleder i UNICEF, tok initiativ til etableringen av Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby ble etablert av åtte landsdekkende norske kvinneorganisasjoner 27. januar 2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening, MiRA-Senteret, Krisesentersekretariatet og Juridisk rådgivning for kvinner. Etableringen fulgte flere års forutgående diskusjon i kvinnebevegelsen, der Torild Skard var en sentral pådriver for etableringen. Stifterorganisasjonene ble beskrevet av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik som «selve grunnmuren i arbeidet for å sikre norske kvinner rettigheter».[2] Norges kvinnelobby har i dag ti medlemsorganisasjoner.

Norges kvinnelobby har som formål å arbeide for å avskaffe alle former for diskriminering av jenter og kvinner og å ivareta jenters og kvinners menneskerettigheter, på grunnlag av FNs kvinnekonvensjon, handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing og andre grunnleggende dokumenter om kvinners friheter og menneskerettigheter.[3] Organisasjonen ble etablert etter modell av tilsvarende organisasjoner i andre land, særlig Sveriges Kvinnolobby og European Women's Lobby på EU-nivå, og har nære bånd til Sveriges Kvinnolobby.[4] Etableringen av Norges kvinnelobby som et samrådsforum for organisasjoner som jobber med kvinne- og likestillingsspørsmål var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget ledet av Hege Skjeie.[5] Norges kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for organisasjoner fra sivilt samfunn, og er derfor, i likhet med Sveriges Kvinnolobby, bare åpen for partipolitisk uavhengige organisasjoner.

Norges kvinnelobby har særlig fokus på arbeidet overfor FN-systemet og utarbeider – på samme måte som Sveriges Kvinnolobby gjør det for Sverige – skyggerapporter om Norges implementering av FNs kvinnekonvensjon til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW-komiteen) hvert fjerde år; arbeidet med 2017-rapporten ble ledet av høyesterettsdommer Karin Bruzelius. Norsk Kvinnesaksforening tok initiativet til å lage den første skyggerapporten på vegne av det norske sivilsamfunnet i Torild Skards ledertid og dette arbeidet ble senere videreført gjennom Norges kvinnelobby.[6]

Medlemsorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Ekspertutvalget[rediger | rediger kilde]

Norges kvinnelobby har oppnevnt et ekspertutvalg som skal gi råd om politikk på felt som berører kvinners situasjon og likestilling. Ekspertutvalget ledes av professor i sosiologi Cathrine Holst og består ellers av høyesterettsdommer Karin Bruzelius, professor i kjønnsforskning Beatrice Halsaa, professor i offentlig rett Anne Hellum, professor i historie Eirinn Larsen og professor i statsvitenskap Hege Skjeie.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]