Norges kvinnelobby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges kvinnelobby
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer913423410
Stiftet27. januar 2014
LandNorge
HovedkontorOslo
StyrelederMargunn Bjørnholt (2014; 2016), Gunhild Vehusheia (2016; 2017), Ragnhild Hennum (2017)
IdeologiInterseksjonell feminisme, likestilling, menneskerettigheter
Grunnlegger(e)Margunn Bjørnholt, Karin Maria Bruzelius
Nettstedwww.kvinnelobby.no (nb)
www.kvinnelobby.no (en)

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner som har som oppgave å «fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter og et likestilt samfunn» og «avskaffe alle former for diskriminering av alle jenter og kvinner» på grunnlag av bl.a. FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og andre menneskerettsinstrumenter.[1] NKL er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet over statsbudsjettet.

Likestillingsutvalget ledet av Hege Skjeie anbefalte stimulering til et flerdimensjonalt likestillingsarbeid innen organisasjoner og mellom organisasjoner og etterlyste et samrådsforum mellom myndighetene og organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling.[2] På grunnlag av denne anbefalingen ble Norges kvinnelobby etablert i perioden 2013–2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF) for å ivareta menneskerettighetene til og bekjempe diskriminering av jenter og kvinner i all sin mangfoldighet. NKL er en paraplyorganisasjon med hovedfokus på myndighetskontakt, internasjonalt samarbeid og dialog med fagmiljøer bl.a. på kvinneretts-/menneskerettsfeltet, og har derfor ikke individuelle medlemmer. NKL skiller seg fra Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål – som har mange av de samme medlemmene – gjennom et bredere mandat og sterkere fokus på kvinnekonvensjonen og andre menneskerettsinstrumenter. NKL har søsterorganisasjoner som Kvinderådet i Danmark, Kvinnoorganisationernas Centralförbund i Finland, Deutscher Frauenrat og CEDAW-Allianz i Tyskland, National Women’s Council of Ireland og flere andre.

NKL har fokus på å være «en pådriver overfor og samarbeidspartner for sentrale myndigheter, å bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora, å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser og å bygge bro mellom kvinnebevegelsen og faglig ekspertise».[1] NKL har blant annet som oppgave å «[overvåke] implementeringen av kvinnekonvensjonen i Norge og [...] fremme konvensjonens synlighet og relevans i samfunnet».[1] Blant sakene NKL er opptatt av er innsatsen mot vold mot jenter og kvinner, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, økonomisk likestilling og likestilling i arbeidslivet, kvinner, fred og sikkerhet-agendaen og feministisk utenrikspolitikk. NKL har særlig fokus på FN-systemet og har deltatt i den norske offisielle delegasjonen til møtene i FNs kvinnekommisjon siden 2015. NKL er også representert i Likestillings- og diskrimineringsombudets fagråd[1] og Bufdirs likestillingsråd.[3] NKL har etablert et eget ekspertutvalg med medlemmer som Anne Hellum, Karin M. Bruzelius, Mari Teigen, Cathrine Holst og Hege Skjeie.

Historie[rediger | rediger kilde]

To av Norges kvinnelobbys initiativtagere, tidligere NKF-leder Torild Skard (til venstre) og NKF-leder og NKLs første leder Margunn Bjørnholt, foran maleriet «Drømmen om freden» i Palais des Nations, 2014

Norges kvinnelobby ble etablert av åtte landsdekkende norske kvinneorganisasjoner og flere eksperter 27. januar 2014 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). De tre NKF-lederne Margunn Bjørnholt, Karin M. Bruzelius og Torild Skard stod bak initiativet.[1]

Initiativtageren Norsk Kvinnesaksforening (NKF) – den norske seksjonen i International Alliance of Women – ble etablert av Gina Krog og Hagbart Berner i 1884 og er dermed Norges eldste politiske organisasjon etter Venstre og den eldste organisasjonen som arbeider for likestilling og kvinners rettigheter. NKF er tradisjonelt den sentrale organisasjonen innen den «borgerlig-liberale» kvinnesaksbevegelsen som utgjorde feminismens første bølge, står i en menneskerettsorientert og progressiv tradisjon, og har idag en moderne interseksjonell forståelse av likestilling, diskriminering og kvinners menneskerettigheter i tråd med utviklingen i forståelsen av menneskerettighetene og likestillingspolitikk. NKF arbeider for hovedmålet om et likestilt samfunn gjennom konstruktive reformer på liberaldemokratisk grunn, og har alltid hatt en rettslig orientering og vektlagt et nært samarbeid med myndighetene og internasjonalt samarbeid. NKF har gjennom sin historie tatt initiativ til en rekke andre store organisasjoner, herunder Norske Kvinners Sanitetsforening (1896) og Sex og Politikk (1966). NKF var lenge et toneangivende medlem av Norske Kvinners Nasjonalråd, en stor paraplyorganisasjon for den borgerlige kvinnebevegelsen etablert av foreningens stifter Gina Krog i 1904 og som hadde en halv million medlemmer på det meste.

NKF stod også bak etableringen av Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), der NKF fortsatt er medlem, men ønsket i 2013 en bred og inkluderende, menneskerettsorientert og demokratisk forankret paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen med et bredere mandat enn FOKUS' fokus på landene i Sør. NKF vektla at FOKUS og NKL vil utfylle hverandre, gjennom at NKL har et mer generelt og norsk fokus, og med særlig oppmerksomhet om menneskerettsinstrumenter. Våren 2013 begynte NKF-ledelsen å arbeide med planene for etableringen av NKL som en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som skulle arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter. NKFs arbeidsutvalg vedtok sommeren 2013 at NKF skulle etablere foreningen og NKF inviterte andre organisasjoner som deltagere samme høst. Foreningen ble stiftet i NKFs lokaler på Majorstuen i januar 2014.[1]

Etableringen av Norges kvinnelobby var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget ledet av statsviteren Hege Skjeie, som selv var aktivt engasjert i NKL til sin død i 2018. Utvalget fastslo at det manglet et samrådsforum mellom myndigheter og organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling, og anbefalte å stimulere til et flerdimensjonalt likestillingsarbeid innen organisasjoner og mellom organisasjoner.[2] NKL sprang i en viss grad også ut av NKFs arbeid med FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) i årene før, og var tenkt som en plattform både i forbindelse med CEDAW-rapporteringen, møtene i FNs kvinnekommisjon og annet arbeid i internasjonale fora, særlig innen FN-systemet, i tråd med NKFs vekt på internasjonalt samarbeid. Den var også inspirert av European Women's Lobby, og av organisasjoner i andre land som Kvinderådet i Danmark, Kvinnoorganisationernas Centralförbund i Finland, Deutscher Frauenrat, National Women’s Council of Ireland og flere andre.

I tråd med initiativtageren NKFs ambisjon om å skape en bred og inkluderende paraplyorganisasjon som skal arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter og mot diskriminering av alle jenter og kvinner har NKL en samlende og menneskerettsorientert plattform som er forankret i FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing og «andre grunnleggende dokumenter om kvinners friheter og menneskerettigheter». I samsvar med det menneskerettslige og diskrimineringsrettslige grunnlaget for vedtektene og den interseksjonelle tilnærmingen som vedtektene gir uttrykk for tar NKL hensyn til ulike diskrimineringsgrunnlag og sammensatt diskriminering, og NKL har som formål å ivareta menneskerettighetene til og bekjempe diskriminering av jenter og kvinner i all sin mangfoldighet – dvs. alle som identifiserer seg som jenter og kvinner; bl.a. rasisme, homofobi, transfobi og funkofobi er derfor ikke forenlig med NKLs formål. Medlem av NKLs ekspertutvalg, jussprofessor Anne Hellum, har uttalt at «[CEDAW-]komiteens forståelse av kvinnekjønn som en sammensatt og flerdimensjonal kategori innebærer at både lesbiske kvinner og transkvinner er omfattet av konvensjonsvernet».[4] Medlem av NKLs ekspertutvalg Helga Eggebø var en av forskerne bak rapporten Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår.[5] NKLs vektlegging av at kvinner har ulike identiteter, slik det er uttrykt i vedtektene, er også er i tråd med tilnærmingen i European Women's Lobby,[6] og med sammenlignbare organisasjoner som CEDAW-Allianz, Europas største frivillige organisasjon som arbeider spesielt med kvinnekonvensjonen,[7] og kvinnelobbyene i andre land.

Første leder for Norges kvinnelobby var foreningens stifter, professor og NKF-leder Margunn Bjørnholt, etterfulgt av advokat Gunhild Vehusheia og professor Ragnhild Hennum. Norges kvinnelobby har i dag ti medlemsorganisasjoner, herunder Norges eldste kvinneorganisasjon Norsk Kvinnesaksforening og Norges største kvinneorganisasjon Norske Kvinners Sanitetsforening, samt organisasjoner som Juridisk rådgivning for kvinner og Krisesentersekretariatet.[1] Medlemsorganisasjonene ble beskrevet av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik som «selve grunnmuren i arbeidet for å sikre norske kvinner rettigheter».[8]

Fra etableringen satte NKL særlig fokus på å spre kunnskap om FNs kvinnekonvensjon og om kjønnsperspektivet i offentlige budsjetter, og deltok i ulike internasjonale fora som NGO-forumet i forbindelse med Beijing+20-prosessen i FN samme år.[9] Norges kvinnelobby har deltatt i den norske offisielle delegasjonen (oppnevnt av Utenriksdepartementet) til møtene i FNs kvinnekommisjon siden 2015. NKL er også representert i Likestillings- og diskrimineringsombudets fagråd og Bufdirs likestillingsråd.[3]

Allerede i etableringsåret 2014 krevde SV at Norges kvinnelobby skulle få støtte over statsbudsjettet, men den daværende Høyre–Frp-regjeringen valgte å ikke prioritere dette. Norges kvinnelobby kritiserte den manglende støtten i en skyggerapport til CEDAW-komiteen skrevet av høyesterettsdommer Karin Bruzelius.[10] SV fikk gjennomslag for sitt krav om støtte til NKL i forhandlingene med Jonas Gahr Støres regjering om revidert nasjonalbudsjett i 2023. NKL får støtte over kapittel 351 for likestillingstiltak på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.[11][12][13]

Med støtte fra det sittende nordiske medlemmet i CEDAW-komiteen, den finske juristen Niklas Bruun, foreslo Norges kvinnelobby i 2016 jusprofessor Anne Hellum som nordisk medlem av CEDAW-komiteen, men Utenriksdepartementet hadde da bestemt at Norge måtte nominere en mann på grunn av den samlede sammensetningen av komiteen.[14] Norges kvinnelobby etablerte i 2016 et eget ekspertutvalg med medlemmer som Anne Hellum, Hege Skjeie, Karin M. Bruzelius og Cathrine Holst.

I 2018 ble styremedlem i NKL og fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Rachel Eapen Paul valgt av medlemsstatene i Europarådet til medlem av Ekspertgruppen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO) som overvåker Istanbul-konvensjonen, etter å ha blitt foreslått av Norges kvinnelobby og nominert av den norske regjeringen.[15]

I 2018 var Norges kvinnelobby arrangør av fakkeltoget til ære for fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege, sammen med Norges Fredsråd, Kirkens Nødhjelp, Plan International, JOIN good forces og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, etter at de fikk Nobels fredspris for sin innsats mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt.[1]

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

NKL har fokus på å være «en pådriver overfor og samarbeidspartner for sentrale myndigheter, å bidra til representasjon av den norske kvinnebevegelsen i internasjonale fora, å følge opp kvinnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser og å bygge bro mellom kvinnebevegelsen og faglig ekspertise».[1]

NKL legger blant annet vekt vekt på innsatsen mot vold mot jenter og kvinner, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og økonomisk likestilling og likestilling i arbeidslivet. Blant de første sakene NKL arbeidet med var kjønnsbudsjettering, dvs. oppfølging av politiske målsetninger på likestillingsfeltet innenfor budsjetterings- og rapporteringsarbeidet. NKL legger også vekt på å fremme kvinner, fred og sikkerhet-agendaen og har stilt seg positiv til ideen om en interseksjonell, feministisk utenrikspolitikk, først lansert av den svenske regjeringen i 2014.

Norges kvinnelobby har særlig fokus på arbeidet overfor FN-systemet og har bl.a. utarbeidet skyggerapporter om Norges implementering av FNs kvinnekonvensjon til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW-komiteen). Arbeidet med 2017-rapporten ble ledet av høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius.[16]

Norges kvinnelobby deltar i den norske offisielle delegasjonen til møtene i FNs kvinnekommisjon og er representert i Likestillings- og diskrimineringsombudets fagråd og Bufdirs likestillingsråd.[3] Norges kvinnelobby var arrangør av fakkeltoget til ære for fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege i Oslo i 2018, sammen med Norges Fredsråd, Kirkens Nødhjelp, Plan International, JOIN good forces og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, etter at de fikk fredsprisen for sin innsats mot seksuell vold i krig og væpnet konflikt.[1]

Styret består av både representanter for kvinneorganisasjonene og uavhengige eksperter, f.eks. fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Rachel Eapen Paul. Paul ble i 2018 valgt av medlemsstatene i Europarådet til medlem av Ekspertgruppen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO) som overvåker Istanbul-konvensjonen, etter å ha blitt foreslått av Norges kvinnelobby og nominert av den norske regjeringen.[15]

Norges kvinnelobby har oppnevnt et ekspertutvalg som gir råd om politikk på felt som berører jenters og kvinners situasjon og som kan fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter. Utvalget er et av NKLs to faste organer, ved siden av styret. Utvalget har bl.a. omfattet Cathrine Holst, Karin M. Bruzelius, Anne Hellum, Hege Skjeie, Mari Teigen, Helga Eggebø og Nita Kapoor.[17]

Medlemskap etter § 3 i vedtektene er åpent for organisasjoner som godtar NKLs formål om å arbeide for alle jenters og kvinners menneskerettigheter og mot diskriminering av alle jenter og kvinner, og som tar hensyn til mangfoldet blant jenter og kvinner (§ 2 i vedtektene). NKL stiller ikke spesielle krav til kjønnssammensetningen blant medlemsorganisasjonene (NKLs initiativtager NKF har alltid vært åpen for alle uansett kjønn).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j «Norges kvinnelobby – en paraplyorganisasjon for den norske kvinnebevegelsen». Arkivert fra originalen 21. juni 2023. Besøkt 21. juni 2023. 
  2. ^ a b NOU 2011:18 «Struktur for likestilling» og NOU 2012:15 «Politikk for likestilling»
  3. ^ a b c «Bufdirs likestillingsråd». Bufdir. Arkivert fra originalen 23. august 2022. Besøkt 7. november 2022. 
  4. ^ Anne Hellum. «Hvem har rettslig status som kvinne?». Vårt Land. Besøkt 1. desember 2023. 
  5. ^ «Transpersoner opplever oftere diskriminering». Nordlandsforskning. Besøkt 3. desember 2023. 
  6. ^ «From Words to Action: 20 years of the Beijing Platform for Action: A European Women’s Lobby review of the activities of the European Union» (PDF). European Women's Lobby. 2015. «Kvinner er ikke en homogen gruppe og har ulike identiteter (...) kvinner med flere identiteter er mer sårbare for diskriminering, vold og rettighetskrenkelser. Situasjonen for migranter eller papirløse kvinner, kvinner fra etniske minoriteter, urfolkskvinner, romkvinner, kvinner med nedsatt funksjonsevne, kvinner på landsbygda, jenter, eldre kvinner, lesbiske og bifile kvinner, og transkvinner, har lenge fått for liten oppmerksomhet. Det er nødvendig å sikre at alle politiske tiltak er utformet slik at ingen jenter eller kvinner blir oversett» 
  7. ^ «What is CEDAW?». CEDAW-Allianz. Besøkt 21. oktober 2023. 
  8. ^ «Gratulerer, Norges kvinnelobby!». Likestillings- og diskrimineringsombudet. Arkivert fra originalen 29. januar 2014. Besøkt 29. januar 2014. 
  9. ^ «Norges kvinnelobby krever plass på statsbudsjettet». Norges kvinnelobby. Besøkt 20. juni 2023. 
  10. ^ «Statsbudsjettet: SV krever at Norges kvinnelobby får plass på statsbudsjettet». Arkivert fra originalen 20. juni 2023. Besøkt 20. juni 2023. 
  11. ^ «Flere gode nyheter i revidert nasjonalbudsjett». Norske Kvinners Sanitetsforening. Besøkt 17. juni 2023. 
  12. ^ «Innst. 490 S (2022–2023): Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2023» (PDF). Stortinget. Besøkt 17. juni 2023. 
  13. ^ «Endelig versjon RNB-forlik mellom Ap/Sp og SV - Tall» (PDF). SV. Besøkt 17. juni 2023. 
  14. ^ «Får kjeft for å prioritere kjønnsbalanse». Dagens Næringsliv. 3. mars 2016. 
  15. ^ a b Five additional members joining GREVIO (Europarådet, 24. mai 2018)
  16. ^ «Skyggerapporter om status for kvinnekonvensjonen (CEDAW) i Norge». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  17. ^ «Ekspertutvalget». Arkivert fra originalen 5. september 2022. Besøkt 5. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_kvinnelobby&oldid=24095155»