Arbeidsforskningsinstituttet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeidsforskningsinstituttet
AFI
TypeForskningsinstitutt
VirkeområdeNorge
Etablert1. januar 1964 (54 år siden)
InstituttdirektørElisabeth Nørgaard[1]
HovedkontorOslo
EierOsloMet – storbyuniversitetet
FokusForskning på arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse
Ansatte58
Nettsideafi.no

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), tidligere Arbeidspsykologisk institutt (API), er et norsk forskningsinstitutt som driver forskning på arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse med utgangspunkt i organisasjonspsykologi og andre samfunnsvitenskaper. Det ble etablert i 1964 under navnet Arbeidspsykologisk institutt som et av flere institutter som inngikk i paraplyen Arbeidsforskningsinstituttene, og ble skilt ut under navnet Arbeidsforskningsinstituttet i 1987. Instituttet var egen statsetat direkte underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet frem til 2002, da det ble omdannet til heleid statlig aksjeselskap. Fra 2014 har AFI vært en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Instituttet ble etablert 1. januar 1964 under navnet Arbeidspsykologisk institutt med tre faste akademiske stillinger. Psykologen Einar Thorsrud ble i 1966 utnevnt til instituttets første leder. Som navnet antyder var instituttets fokus arbeidspsykologi (også kalt organisasjonspsykologi). Arbeidspsykologisk institutt var en egen statsetat underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet, men inngikk i paraplyen Arbeidsforskningsinstituttene sammen med Yrkeshygienisk institutt (med seksjoner for yrkesmedisin, toksikologi, og yrkeshygienisk seksjon for analyser, samt bibliotek) og Arbeidsfysiologisk institutt, fra 1981 også Muskelfysiologisk institutt. Instituttet delte fellestjenester med disse instituttene. 1. januar 1987 ble Arbeidspsykologisk institutt skilt ut under navnet Arbeidsforskningsinstituttet. De andre instituttene ble omdøpt til Statens senter for arbeidsmedisin og yrkeshygiene og deretter i 1989 til Statens arbeidsmiljøinstitutt.

AFI var organisert som statsetat direkte underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet frem til 2002. I 2002 ble instituttet organisert som heleid statlig aksjeselskap administrert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det var diskusjoner om å omdanne det til en stiftelse før Victor Norman bestemte at det skulle bli aksjeselskap. Selskapet ble senere overført til Kunnskapsdepartementet. 20. september 2013 vedtok regjeringen at Arbeidsforskningsinstituttet og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring skulle fusjoneres med Høgskolen i Oslo og Akershus fra 1. januar 2014. En forutsetning for fusjonen var at AFI og NOVA fortsetter å operere under sine egne navn og ha full autonomi og samme arbeidsoppgaver som tidligere. Instituttene ble senere samlokalisert i Forskningsrådets tidligere lokaler i Stensberggata 26.[3]

Forskning[rediger | rediger kilde]

AFIs oppgave er å utvikle forskningsbasert kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse. Instituttets om lag 40 forskere driver tverrfaglig forskning med utgangspunkt i organisasjonsteori og samfunnsvitenskaper. En viktig del av forskningen er oppdragsforskning, blant annet for departementer og statlige etater. Instituttet får også basisbevilgning og prosjektmidler fra Norges forskningsråd. AFI har særlig vekt på anvendt forskning innenfor organisatoriske og psykososiale forhold.

AFIs forskningstradisjon var tradisjonelt nært knyttet til aksjonsforskningen og AFI har stått sentralt i denne forskningstradisjonen internasjonalt.[4] I 1960-årene ble AFI kjent for sine brede forsøksprosjekter i arbeidslivet i samarbeid med LO og Norsk Arbeidsgiverforening, som var sentrale i utviklingen av norsk bedriftsdemokrati og en bedriftskultur der ansatte har stor grad av eget ansvar, og som også fikk stor internasjonal oppmerksomhet.[5] AFIs forskning dannet også grunnlaget for formuleringen av psykososiale rettigheter i Arbeidsmiljøloven av 1977. I mange år var AFIs forskning sentrert rundt fire store programmer: Oljeprogrammet, skipsforskningsprogrammet, skoleforskning og sykehusforskning. Fra 1990-årene stod forskning på organiseringen av offentlig sektor sentralt.[6]

Kjente forskere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Nørgaard går fra SSB for å bli direktør i AFI». khrono (norsk). 11. desember 2017. Besøkt 6. juni 2018. 
  2. ^ Senter for velferds- og arbeidslivsforskning
  3. ^ Arbeidsforskningsinstituttet, Forvaltningsdatabasen
  4. ^ Om Arbeidsforskningsinstituttet
  5. ^ Jenny Lippestad, «Einar Thorsruds arbeidslivskonferanse: 1000 deltagere til minnesymposium», Aftenposten, 9. mars 1987
  6. ^ Historie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]