Holmenkollen Skifestival

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Holmenkollen Skifestival
Medaljer fra Holmenkolldagen (1938) (15843231781).jpg
Merker fra Holmenkolldagen 1938
Org.nummer914 490 561
Stiftet1892
LandNorge
HovedkontorKongeveien 5
LederStefan Marx
StabBirger Magnus (styreleder)
EierNorges Skiforbund (50%)
Norges Skiskytterforbund (50%)
MottoMed Holmenkollen som hjemmebane skaper vi uforglemmelige opplevelser tuftet på norsk skihistorie og innovasjon
Nettstedhttp://holmenkollenskifestival.no/

Holmenkollen Skifestival er et idrettsarrangørselskap med base i Holmenkollen i Oslo som arrangerer verdenscup i nordiske grener (Skifest i Holmenkollen), verdenscup i skiskyting (Skiskytterfest) og showrennet Holmenkollen Skishow hvert år. Selskapet ble opprettet i 2014 og eies i dag 50/50 av Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Historie[rediger | rediger kilde]

Holmenkollrennet 1892.
Holmenkollbakken under Vinter-OL 1952.
Andreas Kofler i svevet da han satte ny bakkerekord på 141 meter 5. mars 2011 under lagkonkurransen i Ski-VM 2011.
Marit Bjørgen ved Frognerseteren under 15 km duatlon under VM 2011.

Stiftelsen av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) i 1883 hadde som hovedintensjonen å arbeide for «utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrenn». Skiforeningen tok over arrangementet av Husebyrennet, som de første årene var arrangert av Christiania Skiklub. Frem til 1891 ble Husebyrennet arrangert årlig, da Skiforeningen flyttet det til Holmenkollen fra 1892. I begynnelsen var det kombinasjonen av skihopp og langrenn som betegnet den gode skiløper. Hopp og 18 km var Holmenkollrennenes viktigste konkurranse, men det ble også arrangert spesielt hopprenn for juniorer 18–20 år.

Siste januarsøndagen i 1892 gikk det første Holmenkollrennet ved Besserudtjernet av stabelen. Folk i Kristiania gikk mann av huse. Morgenbladet meldte dagen etter at alt lørdag ettermiddag var det nærmest umulig å oppdrive hest og slede hos vognmennene. Alt var opptatt flere uker i forveien. På hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien søndag ettermiddag ble det på tre timer talt 396 skiløpere og 399 sleder.[1]

Flertallet tok beina fatt. «Det var et ganske mærkeligt Skue, som Skraaningerne oppe i Vestre Aker frembød den smukke Søndags Formiddag.» Lange sammenhengende tog av hester og sleder buktet seg mellom fotgjengerne, over alle jorder en uendelighet av skiløpere som forsvant mellom granene for å komme til syne igjen i hver lysning. For anledningen var det lov å kjøre begge veier, både Frognerseterveien og den nye Keiser Wilhelms vei.[2]

Vassende i snø til midt på livet kom folk frem til Besserudtjernet, der tilskuertribuner var oppført på isen som skal ha vært 20 tommer tykk. Det ble anslått at 15-20.000 var møtt frem, og de frøs ille. Selv om solen skinte, lå temperaturen rundt 0. Bygatene ble betegnet som utdødde. Knapt noe rørte seg, ikke en hest var å se. Etterpå ble det bemerket hvor utrolig det var at det ikke skjedde en eneste ulykke i en slik sammenstimling av folk og hester.[3]

Allerede i 1903 var utlendinger med på konkurransene. I dag møtes størsteparten av verdenseliten. Den første utlending som vant i Holmenkollen var finske Anton Collin som vant 50 km i 1922. I 1929 vant første svenske samme distanse. Sven Selånger (Sverige) var den første til å vinne i hoppbakken (1939), mens kombinertkonkurransen måtte vente til 1947 på sin første utenlandsseier (Sven Israelsson, Sverige)

Kronprins Olav deltok i hopp i 1922 og 1923.

Etter at FIS innstiftet verdenscupen i hopp, langrenn og kombinert har øvelsene variert med tildelingen fra FIS. Hopp i normalbakken Midtstubakken har vært arrangert, og stafetter har også vært på programmet. Snømangel har ikke vært et stort problem, men det stoppet hele rennet i 1898, og 50 km i 1905 og 1925. I 1946 gikk 50 km fra Sollihøgda og i 1990 og 1995 fra Gåsbu i Vang.[4] I senere tid har også vintrene til tider vært for milde, men teknologi gjør det mulig å frakte snø, og produsere snø nok til å gjennomføre konkurransene. I 2009, da skianlegget var under ombygging, ble hopprennet flyttet til Vikersund og langrennene til Granåsen i Trondheim.

Fra 1973 ble arrangementet utvidet med Barnas Holmenkolldag. Året etter ble Holmenkollmarsjen lagt til. Med disse nye arrangementene ble navnet endret til Holmenkollen skifestival eller Holmenkollen Ski Festival.[5] I 1976 ble Garderennet på 30 km med militær oppakning og innlagt skyting lagt til. Holmenkollrennene har vært i kontinuerlig endring og justering. Renn for bevegelseshemmede og ungdomsstafett med regionlag fra hele Norge er også lagt til rennene.

I 2014 ble selskapet Holmenkollen Skifestival AS opprettet av Norges Skiforbund og Skiforeningen og er offisielt arrangørselskap for verdenscup i nordiske grener (Skifest i Holmenkollen), verdenscup i skiskyting (Skiskytterfest) og showrennet Holmenkollen Skishow. Siden 2020 er selskapet eid av Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Grunnet koronapandemien ble verdenscup i nordiske grener i mars 2020 gjennomført uten publikum og verdenscup i skiskyting ble avlyst på kort varsel.

Kombinert[rediger | rediger kilde]

Kombinasjonen langrenn og skihopp ble sett på krevende, men kombinasjonen viste utøverens totale beherskelse over ski. Damenes pokal var innført i Husebyrennene fra 1884, og ble med til Holmenkollen. Pokalen ble delt ut til den utøveren som vant hopprennet. Stil og eleganse var sterkt vektlagt i skihopp, det sammen var høflig og sjarmerende fremferd overfor konkurrenter og publikum. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig (Gjert Andersen og Bengt («Silver-Bengt») Eriksson)

Langrenn[rediger | rediger kilde]

Fra 1900 begynte spesiallangrenn, først som 30 km, og som 50 km, den klassiske 5-mila i Kollen fra 1902. I 1933 ble 18 km spesiallangrenn innført (endret til 15 km fra 1954).

Fra 1954 fikk kvinnene også tilbud om å delta i langrenn, 10 km, utvidet med 5 km i 1967 og 20 km i 1981. Juniorøvelser ble lagt til fra 1959, med 10 km for menn junior (15 km fra 1963), og 5 km for kvinner junior fra 1975, samt nasjonalt juniorhopprenn fra 1972.

Skihopp[rediger | rediger kilde]

Fra starten i 1892 ble det konkurrert i spesielt hopprenn kun for aldersgruppen 18–20 år (yngste klasse). For seniorklassen var hopprennet en del av kombinertkonkurransen. I 1905 ble spesialhopp også åpnet for utøvere over 32 år. Først i 1933 ble det egentlige Holmenkollrennet i skihopping innført: Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere endret til over 16 år). Se oversiktsartikkel Spesialhopprenn i Holmenkollbakken.

Alpint[rediger | rediger kilde]

I 1947 ble alpint, med slalåm og utfor for begge kjønn, lagt til i programmet (fra 1951 ble også storslalåm øvelse). Alpintkonkurransene (kalt Holmenkollen Kandahar) ble arrangert utenfor selve Holmenkollområdet. Alpint ble fjernet fra programmet da verdenscupene til FIS tok over valg av øvelser og grener. 1. januar 2018 og 1. januar 2019 ble det gjennomført nyttårsrenn i parallelslalom som «alpint city event». Bakken ble bygget som et stillas fra VM-haugen og ned i motbakken i hoppbakken. Den var 180 meter lang med 18 porter og ett hopp.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arvid Møller: Høvding Herman (s. 39-42), Aschehoug Forlag, Oslo 1980, ISBN 82-03-10394-4
  2. ^ Arvid Møller: Høvding Herman (s. 40)
  3. ^ Arvid Møller: Høvding Herman (s. 41-42)
  4. ^ [død lenke] Holmenkollrennenes historie[død lenke] – Skiforeningen, 16. desember 2012
  5. ^ Finn-Erik Vinje (1980). Å veie sine ord : Rapporter om språkbruken i NRK. [Trondheim]: Tapir. s. 146. ISBN 8251903637. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]