Aigner-Schanze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 48°19′29,4″N 13°59′40,5″Ø

Aigner-Schanze
Hinzenbach Schanze 1976.jpg
StedØsterrike Hinzenbach
Åpnet2010
K-punkt (bakkest.)K85 (HS90), K40, K20, K12
Anerkjent bakkerekordK85: 98 m - Japan Sara Takanashi, 7. februar 2016
Mesterskap, viktige rennVerdenscup kvinner, Sommer Grand Prix menn

Aigner-Schanze
48°19′28″N 13°59′39″E
Småbakkene, februar 2016

Aigner-Schanze (norsk: Aigner-bakken), offisielt Energie AG-Skisprung Arena, er et skihoppanlegg i Hinzenbach i Østerrike. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K85 (HS90), K40, K20 og K12. Det er eid av Union Volksbank Hinzenbach. Alle bakkene har plastdekke til sommerbruk. Ovarennet i K85-bakken har keramikkspor, men kan også brukes med kunstfrosset isspor. Normalbakken hadde renn i Sommer Grand Prix høsten 2011 og er blitt brukt i verdenscupen for kvinner siden 2012.

Anerkjent bakkerekord i K85-bakken er 98 meter, satt av Sara Takanashi (Japan) i verdenscupen 7. februar 2016. Markus Eggenhofer (Østerrike) hoppet 100 meter 6. februar 2011. I K40-bakken er rekorden 46 meter (Stefan Hayböck, 2006), i K20-bakken 22 meter (Tymoteusz Cienciała (Polen), 18. juni 2017).

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første hoppbakken i Hinzenbach ble bygd vinteren 1932/33. Mot slutten av tiåret ble den flyttet til et område ved Aigner-sagbruket, der dagens anlegg fremdeles ligger. Bakken måtte oppgis i 1953, og en mindre treningsbakke ble bygd et annet sted, før en ny K40-bakke kunne tas i bruk i 1958.

Skiklubben Union Volksbank Hinzenbach ble stiftet i 1977; leder var Josef Rathmayr, far til den senere kjente skihopperen Werner Rathmayr. Hoppbakken, da med størrelse K45, fikk plastdekke i 1980. Den ble imidlertid stengt i 1989, fordi den ikke oppfylte de gjeldende krav til en slik bakke. Den ble modernisert i 1996, og samtidig ble det bygd en K20-bakke som fikk plastmatter i 1998. Anlegget ble utstyrt med flomlys i 1999, og samme år startet Hinzenbach sammen med Bischofshofen og Reit im Winkl og Berchtesgaden i Tyskland ei sommerhoppuke for barn.

Byggingen av normalbakken startet våren 2006, og samtidig ble de mindre bakkene i anlegget også ombygd og modernisert. En storm med kraftig regn i august 2008 skadet de minste bakkene og forsinket byggingen av normalbakken. K85-bakken ble åpnet i oktober 2010. Byggingen av hoppanlegget ble 360 % dyrere enn opprinnelig planlagt, og ble kritisert av delstatsrevisjonen i Oberösterreich.

Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, ble bakkestørrelsen redusert fra 94 til 90 meter.[1][2][3]

Viktige renn[rediger | rediger kilde]

Kvinner[rediger | rediger kilde]

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
4. februar 2012 Østerrike Daniela Iraschko USA Sarah Hendrickson Slovenia Katja Požun Verdenscup
5. februar 2012 Østerrike Daniela Iraschko USA Sarah Hendrickson USA Lindsey Van Verdenscup
1. februar 2014 Japan Sara Takanashi Østerrike Daniela Iraschko-Stolz Slovenia Maja Vtič Verdenscup
2. februar 2014 Japan Sara Takanashi Østerrike Daniela Iraschko-Stolz Finland Julia Kykkänen Verdenscup
31. januar 2015 Østerrike Daniela Iraschko-Stolz Tyskland Carina Vogt Japan Sara Takanashi Verdenscup
1. februar 2015 Tyskland Carina Vogt Østerrike Daniela Iraschko-Stolz Slovenia Špela Rogelj Verdenscup
6. februar 2016 Japan Sara Takanashi Østerrike Daniela Iraschko-Stolz Norge Maren Lundby Verdenscup
7. februar 2016 Japan Sara Takanashi Østerrike Daniela Iraschko-Stolz Østerrike Jacqueline Seifriedsberger Verdenscup
4. februar 2017 Japan Sara Takanashi Tyskland Katharina Althaus Tyskland Carina Vogt Verdenscup
5. februar 2017 Japan Sara Takanashi Tyskland Carina Vogt Norge Maren Lundby Verdenscup

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skisprungschanzen: Hinzenbach (arkivert 22. april 2017 av Internet Archive)
  2. ^ FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 15. januar 2018)
  3. ^ Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 15. januar 2018)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]