Hopp til innhold

Kamil Stoch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kamil Stoch
Født25. mai 1987[1]Rediger på Wikidata (38 år)
Zakopane
BeskjeftigelseSkihopper Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe University School of Physical Education in Kraków
Nasjonalitetpolsk
UtmerkelserOdznaka Honorowa Województwa Małopolskiego - Krzyż Małopolski
Polish Sportspersonality of the Year (2017)
Polish Sportspersonality of the Year (2014)
Ridder av ordenen Polonia Restituta
Offiser av Ordenen Polonia Restituta
SportSkihopping
Høyde173 cm
Klubb(er)WKS Zakopane
Signatur
Kamil Stochs signatur

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Polens flagg Polen
Skihopp
Olympiske leker
Gull 2014 Sotsji Normalbakke
Gull 2014 Sotsji stor bakke
Gull 2018 PyeongChang Stor bakke
Skihopp Verdensmesterskap
Gull 2013 Val di Fiemme Stor bakke
Gull2017 LahtisLagkonkurranse
Bronse2013 Val di Fiemme Stor bakke lag
Verdenscupen

Antall pallplasseringer i verdenscupen: 76

Antall enkeltseire i verdenscupen: 39

Kamil Wiktor Stoch (født 1987) er en polsk skihopper. Han er tre ganger olympisk mester, i begge bakkene i 2014 og i stor bakke i 2018, og han er to ganger verdensmester, i stor bakke i ski-VM 2013 i Val di Fiemme og i lagkonkurransen i Lahtis i 2017. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, i sesongen 2013/14 og sesongen 2017/18, og han har vunnet hoppuka tre ganger: i 2016/17, 2017/18 og 2020/21.

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

Kamil Stoch debuterte i verdenscupen 17. januar 2004 i hjembyen Zakopane, men kom ikke til finaleomgangen. Samme året ble han nummer 16 i junior-VM i Stryn. 11. februar 2005 fikk Stoch sine første verdencupoeng da han ble nummer 7 i «prøve-OL» i Pragelato. Stoch deltok for første gang i et stort internasjonal seniormesterskap i VM 2005 i Oberstdorf, der han var med på det polske laget som ble nummer seks i lagkonkurransen.

Kamil Stoch i Zakopane 2009

I Vinter-OL 2006 i Torino ble han nummer 16 i normalbakken og nummer 26 i storbakken. I hoppuka 2006/07 ble han nummer 15 i sammendraget. Sommeren 2007 ble en god periode for Stoch, han vant Sommer Grand-Prix rennet i Oberhof. 12. januar 2008 fikk Stoch en 6.-plass i et verdenscuprenn i Val di Fiemme.

I Ski-VM 2009 i Liberec ble Stoch nummer 4 i normalbakken og nummer 24 i storbakken. I samme VM var han med på det polske laget som kom på 4.-plass.

I 2010 hadde Stoch en moderat sesong, i Vinter-OL 2010 i Vancouver ble han nummer 27 i normalbakken og nummer 14 i storbakken. Han var også med på det polske laget som kom på 6.-plass i lagkonkurransen. Samme sesong ble Stoch nummer 16 i VM i skiflyging i Planica.

Kamil Stoch fikk en meget god periode sommeren 2010, da han ble nummer 2 i sammendraget etter tre seiere totalt i Sommer Grand-Prix. Vinteren 2011 ble et skikkelig gjennombrudd for Kamil Stoch, han vant overraskende verdencuprennet i Zakopane 23. januar i et renn hvor Adam Małysz som da var Polens største hoppstjerne falt stygt. Samme sesong vant han også et renn i Klingenthal. I Ski-VM 2011 i Holmenkollen ble han nummer 6 i normalbakken og nummer 19 i storbakken. Stoch var også med på Polens lag som ble nummer 4 i normalbakken og nummer 5 i storbakken.

Stoch vant også det siste verdenscuprennet sesongen 2010/11 i Planica og sikret seg en 10.-plass i verdenscupen totalt. Dette rennet ble også det aller siste verdenscuprennet for Adam Małysz som fikk en 3.-plass. Kamil Stoch tok dermed over den polske hopp-tronen etter Adam Małysz, noe han bekreftet endelig da han ble verdensmester i stor bakke i Ski-VM 2013. I samme VM var han også med på å ta Polens første medalje i en lagkonkurranse, da de tok bronsemedalje.

Stoch ble olympisk mester både i normalbakke og i stor bakke i Vinter-OL 2014 i Sotsji. Han vant verdenscupen 2013/14 sammenlagt.

Adam Małysz i Kamil Stoch i Ski-VM 2011 i Oslo

I 2015 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.[2]

Stoch vant Hoppuka 2016/17 etter at han vant avslutningsrennet i Bischofshofen 6. januar 2017, etter en utstyrsfeil som kostet Daniel-André Tande sammenlagtseieren. Under Ski-VM 2017 i Lahtis var Stoch med på det polske laget som tok gull i lagkonkurransen, sammen med Piotr Żyła, Dawid Kubacki og Maciej Kot.

Han vant hoppuka igjen i 2017/18, og ble dermed den andre mannlige hopperen – etter Sven Hannawald – som hadde vunnet alle de fire rennene i hoppuka. I begynnelsen av februar 2018 vant han den første utgaven av Willingen Five, selv om han ikke vant de to rennene. I Vinter-OL 2018 i Pyeongchang forsvarte han gullet i storbakkerennet 17. februar, og tyske Andreas Wellinger og norske Robert Johansson tok henholdsvis sølv- og bronsemedaljene. Under Raw Air-avslutningen i Vikersund 18. mars 2018 sikret Stoch seg sammenlagtseieren for 2017/18-sesongen, i tillegg til å vinne Raw Air. I tillegg vant han den første utgaven av Planica 7 sammenlagt.

Han vant hoppuka for tredje gang i 2020/21 etter å ha vunnet rennene i Innsbruck og Bischofshofen. Da hans lagkamerat Klemens Murańka testet positivt på COVID-19 rett før åpningsrennet i Oberstdorf, så det ut som at polakkene ikke hadde mulighet til å kjempe om sammenlagtseieren, før FIS gjorde det mulig for de å delta om Murańka leverte en negativ test, som han gjorde. I det første rennet i Titisee-Neustadt 9. januar 2021 tok Stoch sin 39. verdenscupseier, og tangerte dermed Małysz’ antall verdenscupseire. Per 2025 ligger de på delt fjerdeplass i antall enkeltseire i verdenscupen, og de er også de polske skihopperne med flest verdenscupseire. Stoch endte 2020/21-sesongen på tredjeplass sammenlagt, bak Halvor Egner Granerud og Markus Eisenbichler.

Han vil legge opp som skihopper etter 2025/26-sesongen.

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]
Nr.DatoStedØvelse
1.23. januar 2011Polens flagg ZakopaneHS134
2.2. februar 2011Tysklands flagg KlingenthalHS140
3.20. mars 2011Slovenias flagg PlanicaHS215
4.20. januar 2012Polens flagg ZakopaneHS134
5.5. februar 2012Italias flagg Val di FiemmeHS134
6.12. mars 2013Finlands flagg KuopioHS127
7.15. mars 2013Norges flagg TrondheimHS140
8.15. desember 2013Tysklands flagg Titisee-NeustadtHS142
9.22. desember 2013Sveits’ flagg EngelbergHS137
10.1. februar 2014Tysklands flagg WillingenHS145
11.2. februar 2014Tysklands flagg WillingenHS145
12.2. mars 2014Finlands flagg LahtisHS130
13.4. mars 2014Finlands flagg KuopioHS127
14.18. januar 2015Polens flagg ZakopaneHS134
15.30. januar 2015Tysklands flagg WillingenHS145
16.11. desember 2016Norges flagg LillehammerHS138
17.6. januar 2017Østerrikes flagg BischofshofenHS140
18.14. januar 2017Polens flagg WisłaHS134
19.15. januar 2017Polens flagg WisłaHS134
20.22. januar 2017Polens flagg ZakopaneHS134
21.12. februar 2017Japans flagg SapporoHS134
22.19. mars 2017Norges flagg VikersundHS225
23.30. desember 2017Tysklands flagg OberstdorfHS137
24.1. januar 2018Tysklands flagg Garmisch-PartenkirchenHS140
25.4. januar 2018Østerrikes flagg InnsbruckHS130
26.6. januar 2018Østerrikes flagg BischofshofenHS140
27.4. mars 2018Finlands flagg LahtisHS130
28.13. mars 2018Norges flagg LillehammerHS140
29.15. mars 2018Norges flagg TrondheimHS140
30.23. mars 2018Slovenias flagg PlanicaHS240
31.25. mars 2018Slovenias flagg PlanicaHS240
32.3. februar 2019Tysklands flagg OberstdorfHS235
33.10. februar 2019Finlands flagg LahtisHS130
34.21. desember 2019Sveits’ flagg EngelbergHS140
35.26. januar 2020Polens flagg ZakopaneHS140
36.10. mars 2020Norges flagg LillehammerHS140
37.3. januar 2021Østerrikes flagg InnsbruckHS128
38.6. januar 2021Østerrikes flagg BischofshofenHS142
39.9. januar 2021Tysklands flagg Titisee-NeustadtHS142

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
SesongPlasseringPoeng
2004/0553.36
2005/0645.41
2006/0730.168
2007/0830.157
2008/0930.146
2009/1024.203
2010/1110.739
2011/125.1078
2012/133.953
2013/141.1420
2014/159.820
2015/1622.295
2016/172.1524
2017/181.1443
2018/193.1288
2019/205.1031
2020/213.955

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stoch-kamil, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. Bardal og Sagen ble hedret i Holmenkollen Arkivert 31. mars 2015 hos Wayback Machine.. aftenbladet.no (15. mars 2015)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Magnus Moan, Eric Frenzel, Thomas Morgenstern og Darja Domratsjeva
Holmenkollmedaljen
Sammen med Eldar Rønning, Anders Bardal og Anette Sagen

Neste mottaker:
Noriaki Kasai og Tarjei Bø