Fearnleys olympiske ærespris er en norsk idrettspris som ble satt opp av skipsrederThomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med vinter-OL i Oslo1952. Prisen består av en statuett i bronse, modellert av Per Palle Storm, etter den antikke hellenske skulptøren Myrons statue Discobolus («diskoskasteren»). Prisen gis for «fremragende prestasjoner» av en norsk OL-deltaker. Det er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som tildeler prisen til norske idrettsutøvere som har utmerket seg utover det vanlige i OL. Det er ikke mulighet for å vinne prisen flere ganger.[1] Fra 2022 tildeles prisen også utøvere i paralympiske leker
I 1991 ble prisen tildelt idrettslederen Arne B. Mollén for lang og tro tjeneste for norsk olympisk idrett. Mollén er så langt den eneste som har fått prisen basert på andre meritter enn sportslig olympisk deltakelse. Tildelingen er også den eneste utenom år med olympiske leker.
Det ble fra starten tildelt én pris til en olympisk mester fra vinterlekene og én fra sommerlekene, men statuttene for tildelingen er ikke låst til slike føringer. «Gullfireren» fra kanopadlingen (K4 1000 meter) i 1968 er det første lag som ble tildelt æresprisen. Senere har også brødrene Alf og Frank Hansen (1976), kvinnelandslaget i fotball (2000), samt kvinnelandslaget i håndball (2008), mottatt prisen for laginnsats.
Etter Sommer-OL 1988 ble for første gang to utøvere fra ulike sportsgrener tildelt prisen, Tor Heiestad og Jon Rønningen. Siden 1996, da både 800 meterløperenVebjørn Rodal og padleren Knut Holmann fikk prisen, er Fearnleys olympiske ærespris tildelt to vinnere etter hvert sommer-OL. I forbindelse med vinter-OL er det opprettholdt én prisvinner, og så langt har ingen lag mottatt prisen i vinteridrett.
I 2022 ble prisen utvidet til å omfatte utøvere i paralympiske leker.[3]
.jpg)
_2.jpg)
.JPG)
