Tiril Eckhoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tiril Eckhoff
Tiril Eckhoff 2015 (cropped) (cropped).jpg
FødtTiril Kampenhaug Eckhoff
21. mai 1990Rediger på Wikidata (31 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkiskytterRediger på Wikidata
Utdannet ved NTNURediger på Wikidata
Søsken Stian Eckhoff, Kaja EckhoffRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SportSkiskytingRediger på Wikidata
Høyde164 centimeter
Klubb(er)Fossum IdrettsforeningRediger på Wikidata

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Skiskyting
OL Olympiske vinterleker
Gull2014 Sotsji Miksstafett
Sølv2018 Pyeongchang Miksstafett
Bronse2014 Sotsji Fellesstart
Bronse2014 Sotsji Stafett
Bronse2018 Pyeongchang Fellesstart
Skiskyting Verdensmesterskap
Gull2016 Oslo Sprint
Gull2016 Oslo Stafett
Gull2019 Östersund Stafett
Gull2019 Östersund Miksstafett
Gull2020 Antholz Miksstafett
Gull2020 Antholz Stafett
Gull2021 Pokljuka Sprint
Gull2021 Pokljuka Miksstafett
Gull2021 Pokljuka Jaktstart
Gull2021 Pokljuka Stafett
Sølv2019 Östersund Jaktstart
Sølv2021 Pokljuka Parstafett
Bronse2015 Kontiolax Miksstafett
Bronse2016 Oslo Miksstafett
Bronse2021 Pokljuka Fellesstart
Antall enkeltseire i verdenscupen: 26
Per 19. mars 2021
Antall totalseire i verdenscupen: 1

Tiril Kampenhaug Eckhoff (født 21. mai 1990) er en norsk skiskytter som representerer Fossum Idrettsforening i Bærum. Hun debuterte i verdenscupen i 2010/11-sesongen i Oslo i mars 2011. Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt én gang – i 2020/21 – og har i tillegg ti VM-gull, hvorav tre individuelle.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Eckhoff debuterte i verdenscupen i 2010/11-sesongen i Oslo i mars 2011.[1] I vinter-OL 2014 i Sotsji gikk Eckhoff andre etappe på Norges lag som ble olympisk mester på mix-stafett.[2] De andre på det norske laget var Tora Berger, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. Hun tok bronse på fellesstarten og stafetten i Sotsji.

Den 6. desember 2014 vant hun sin første verdenscupseier, da hun vant sprinten i Östersund.[3]

Den 5. mars 2016 ble Eckhoff verdensmester på sprinten i VM i Holmenkollen. Hun gikk også på det norske laget som tok gull i stafett. De andre på laget var Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland og Marte Olsbu.

I vinter-OL 2018 i Pyeongchang gikk Eckhoff inn til bronse på fellesstarten.

I VM i skiskyting 2019 i Östersund gikk Eckhoff på det norske laget som tok gull på blandet stafett, sammen med Marte Olsbu Røiseland, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Eckhoff gikk også på det norske laget som tok gull på 4 × 6 km stafett.

I VM i skiskyting 2020 i Antholz var hun med på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø var de andre på det norske laget.[4] Eckhoff gikk også på det norske laget som tok gull på 4 × 6 km stafett. Hun ble nummer to i verdenscupen i skiskyting 2019/20, like bak vinneren Dorothea Wierer.

I VM i skiskyting 2021 i Pokljuka gikk hun tredje etappe på det norske laget som tok gull på 4 × 7,5 km miksstafett. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Marte Olsbu Røiseland gikk de øvrige etappene. Eckhoff tok også gull på 7,5 km sprint og 10 km jaktstart og på stafetten der hun gikk andre etappe. Ingrid Landmark Tandrevold, Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland gikk de øvrige etappene.

Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21.[5]

Verdenscupen[rediger | rediger kilde]

  • Renn: Deltatt i antall renn/totalt antall renn. Poeng: Antall verdenscup-poeng. Plass: Plassering i cup.
Sesong Totalt Individuelt Sprint Jaktstart Fellesstart
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/12 74 54. 17 63. 21 56. 36 34.
2012/13 299 29. 127 28. 98 28. 74 25.
2013/14 566 7. 56 10. 187 9. 236 5. 87 8.
2014/15 598 8. 41 24. 307 6. 123 20. 127 14.
2015/16 544 11. 63 14. 158 20. 189 10. 134 10.
2016/17 566 11. 2 72. 277 6. 168 16. 119 12.
2017/18 297 23. 19 39. 130 16. 90 29. 58 27.
2018/19 517 13. 64 14. 154 20. 176 10. 123 15.
2019/20 786 2. 61 15. 283 3. 232 1. 210 2.
2020/21 1152 1. 41 27. 420 1. 360 1. 172 5.

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1 6. desember 2014 Sverige Östersund 7,5 km sprint
2 5. mars 2016 Norge Oslo (VM) 7,5 km sprint
3 10. mars 2017 Finland Kontiolax 7,5 km sprint
4 19. mars 2017 Norge Oslo 12,5 km fellesstart
5 18. januar 2018 Italia Antholz 7,5 km sprint[6]
6 7. februar 2019 Canada Canmore 12,5 km forkortet normaldistanse
7 15. desember 2019 Østerrike Hochfilzen 10 km jaktstart
8 20. desember 2019 Frankrike Annecy-Le Grand-Bornand 7,5 km sprint
9 21. desember 2019 Frankrike Annecy-Le Grand-Bornand 10 km jaktstart
10 22. desember 2019 Frankrike Annecy-Le Grand-Bornand 12,5 km fellesstart
11 15. januar 2020 Tyskland Ruhpolding 7,5 km sprint
12 19. januar 2020 Tyskland Ruhpolding 10 km jakstart
13 8. mars 2020 Tsjekkia Nové Město 12,5 km fellesstart
14 6. desember 2020 Finland Kontiolax 10 km jaktstart
15 18. desember 2020 Østerrike Hochfilzen 7,5 km sprint
16 19. desember 2020 Østerrike Hochfilzen 10 km jaktstart
17 8. januar 2021 Tyskland Oberhof 7,5 km sprint
18 9. januar 2021 Tyskland Oberhof 10 km jaktstart
19 14. januar 2021 Tyskland Oberhof 7,5 km sprint
20 13. februar 2021 Slovenia Pokljuka (VM) 7,5 km sprint
21 14. februar 2021 Slovenia Pokljuka (VM) 10 km jaktstart
22 6. mars 2021 Tsjekkia Nove Mesto 7,5 km sprint[7]
23 7. mars 2021 Tsjekkia Nove Mesto 10 km jaktstart[8]
24 12. mars 2021 Tsjekkia Nove Mesto 7,5 km sprint
25 13. mars 2021 Tsjekkia Nove Mesto 10 km jaktstart
26 19. mars 2021 Sverige Östersund 7,5 km sprint[9]

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Konkurranse 15 km Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miksstafett
Russland 2014 Sotsji 18. plass 18. plass 24. plass Bronse Bronse Gull
Sør-Korea 2018 Pyeongchang 23. plass 24. plass 9. plass Bronse 4. plass Sølv

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Konkurranse 15 km Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miksstafett Parstafett
Finland 2015 Kontiolax 52. plass 19. plass 18. plass 16. plass 5. plass Bronse 1 N/A
Norge 2016 Oslo 43. plass Gull 17. plass 24. plass Gull 3 Bronse 1 N/A
Østerrike 2017 Hochfilzen 39. plass 13. plass 30. plass 12. plass 11. plass 8. plass N/A
Sverige 2019 Östersund 37. plass 9. plass Sølv[10] 5. plass Gull 3 Gull 2
Italia 2020 Antholz 15. plass 59. plass[11] 20. plass[12] 7. plass Gull 3 Gull 2
Slovenia 2021 Pokljuka 23. plass Gull Gull Bronse Gull 2 Gull 3 Sølv

Tallet på stafettene markerer hvilken etappe Eckhoff gikk.

Privat[rediger | rediger kilde]

Hun er tidligere elev ved NTG Lillehammer og har for tiden[når?] permisjon fra NTNU, hvor hun er student ved sivilingeniør-/masterprogrammet «Produktutvikling og produksjon.»[13][14]

Hun er søster til skiskyttertrener Stian Eckhoff og skiskytter Kaja Eckhoff.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tiril og Bente med rapport fra Holmenkollen - Strafferunden.no - Ingen skam å svinge innom». www.strafferunden.no (norsk). Besøkt 13. mars 2021. [død lenke]
  2. ^ Brandslet, Steinar (20. februar 2014) «NTNU-student olympisk mester». Gemini.no
  3. ^ NRK.no - Tiril (24) vil ikke bli sammenlignet med Johaug og Bjørgen, besøkt 6. desember 2014.
  4. ^ «Bø-brødrene utfordret av ny regel: – Vanskeligste gullet vi har vunnet». NRK. Besøkt 14. februar 2020. 
  5. ^ Mueller, Hanne Skjellum (13. mars 2021). «Vant verdenscupen for første gang etter nytt superløp». NRK. Besøkt 13. mars 2021. 
  6. ^ Dagsavisen - Eckhoff slo tilbake med seier i Antholz, besøkt 18. jabuar 2018.
  7. ^ Jørnholt, Malin (6. mars 2021). «Fortvilte over TV-produksjonen da Eckhoff ble historisk: – Det verste jeg har sett på mange år». NRK. Besøkt 7. mars 2021. 
  8. ^ «Tiril Eckhoff tok sesongens tiende verdenscupseier etter maktdemonstrasjon». www.vg.no. Besøkt 7. mars 2021. 
  9. ^ Mueller, Hanne Skjellum (19. mars 2021). «Eckhoff ble historisk etter ny seier: – Det er helt, helt enormt». NRK. Besøkt 19. mars 2021. 
  10. ^ «IBU World Championships Biathlon, Women 10 km Pursuit Competition, 2018/2019». International Biathlon Union - IBU. Besøkt 16. mars 2019. 
  11. ^ https://ibu.blob.core.windows.net/docs/1920/BT/SWRL/CH__/SWSP/BT_C73B_1.0.pdf
  12. ^ https://ibu.blob.core.windows.net/docs/1920/BT/SWRL/CH__/SWPU/BT_C73D_1.0.pdf
  13. ^ «Furberg, Kristoffer (19. februar 2014) «OL-heltene kombinerer idrett og tunge studier». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 15. april 2015. Besøkt 15. april 2015. 
  14. ^ informasjon om studieprogrammet produktutvikling og produksjon ved NTNU (Besøkt 15. april 2015)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]