Tiril Eckhoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tiril Eckhoff
FødtTiril Kampenhaug Eckhoff
21. mai 1990Rediger på Wikidata (33 år)
Bærum
Beskjeftigelse
Utdannet vedNTNU
Partner(e)Ånund Lid Byggland[1]
SøskenStian Eckhoff
Kaja Eckhoff
NasjonalitetNorge
SportSkiskyting
Aktiv2000–15. mar. 2023
Høyde164 centimeter
Klubb(er)Fossum Idrettsforening
Tiril Eckhoff på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Skiskyting
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
GullSotsji 2014 Miksstafett
GullBeijing 2022 Miksstafett
SølvPyeongchang 2018 Miksstafett
SølvBeijing 2022 Fellesstart
SølvSotsji 2014 Stafett
BronseSotsji 2014 Fellesstart
BronsePyeongchang 2018 Fellesstart
BronseBeijing 2022 Jaktstart
Skiskyting Verdensmesterskap
GullOslo 2016 Sprint
GullOslo 2016 Stafett
GullÖstersund 2019 Stafett
GullÖstersund 2019 Miksstafett
GullAntholz 2020 Miksstafett
GullAntholz 2020 Stafett
GullPokljuka 2021 Sprint
GullPokljuka 2021 Miksstafett
GullPokljuka 2021 Jaktstart
GullPokljuka 2021 Stafett
SølvÖstersund 2019 Jaktstart
SølvPokljuka 2021 Parstafett
BronseKontiolax 2015 Miksstafett
BronseOslo 2016 Miksstafett
BronsePokljuka 2021 Fellesstart
Antall enkeltseire i verdenscupen: 29
Per 19. mars 2022
Antall totalseire i verdenscupen: 1

Tiril Kampenhaug Eckhoff (født 21. mai 1990) er en norsk tidligere[2] skiskytter som representerte Fossum Idrettsforening i Bærum. Hun debuterte i verdenscupen i 2010/11-sesongen i Oslo i mars 2011. Hun vant verdenscupen sammenlagt i 2020/21 og tok ti VM-gull, hvorav tre individuelle. Fra OL har hun to gull, to sølv og fire bronse.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Eckhoff debuterte i verdenscupen i 2010/11-sesongen i Oslo i mars 2011.[3] I vinter-OL 2014 i Sotsji gikk Eckhoff andre etappe på Norges lag som ble olympisk mester på mix-stafett.[4] De andre på det norske laget var Tora Berger, Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen. Hun tok bronse på fellesstarten og stafetten i Sotsji.

Den 6. desember 2014 vant hun sin første verdenscupseier, da hun vant sprinten i Östersund.[5]

Den 5. mars 2016 ble Eckhoff verdensmester på sprinten i VM i Holmenkollen. Hun gikk også på det norske laget som tok gull i stafett. De andre på laget var Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland og Marte Olsbu.

I Vinter-OL 2018 i Pyeongchang gikk Eckhoff inn til bronse på fellesstarten.

I VM i skiskyting 2019 i Östersund gikk Eckhoff på det norske laget som tok gull på blandet stafett, sammen med Marte Olsbu Røiseland, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Eckhoff gikk også på det norske laget som tok gull på 4 × 6 km stafett.

I VM i skiskyting 2020 i Antholz var hun med på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø var de andre på det norske laget.[6] Eckhoff gikk også på det norske laget som tok gull på 4 × 6 km stafett. Hun ble nummer to i verdenscupen i skiskyting 2019/20, like bak vinneren Dorothea Wierer.

I VM i skiskyting 2021 i Pokljuka gikk hun tredje etappe på det norske laget som tok gull på 4 × 7,5 km miksstafett. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Marte Olsbu Røiseland gikk de øvrige etappene. Eckhoff tok også gull på 7,5 km sprint og 10 km jaktstart og på stafetten der hun gikk andre etappe. Ingrid Landmark Tandrevold, Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland gikk de øvrige etappene.

Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21.[7]

I vinter-OL 2022 i Beijing gikk hun andre etappe på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Marte Olsbu Røiseland, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø. Hun tok bronse på jaktstarten, i tillegg til sølv på fellesstart, og har dermed tatt åtte OL-medaljer.

Hun tok sin 29. verdenscupseier da hun vant jaktstart i Holmenkollen 19. mars 2022. Hun gikk dermed forbi Tora Berger og ble mestvinnende norske kvinne i verdenscupen i skiskyting. Samme dag ble hun tildelt Holmenkollmedaljen, av Kong Harald.[8] Hun endte på ellevteplass totalt i Verdenscupen i skiskyting 2021/22, og hennes beste cup ble sprintcupen der hun endte på sjuendeplass.

Sommeren og høsten 2022 slet Eckhoff med kroppen etter en hard sesong og koronavirus, og hun måtte derfor nedprioritere trening og prioritere hvile. Hun stod over NM i rulleskiskyting 2022 og Blinkfestivalen 2022.[9][10] Hun stod også over landslagssamlingene i denne perioden. I november sendte Norges skiskytterforbund ut en pressemelding som informerte om at hun måtte stå over sesongstarten 2022/23, og måtte ta pause fra treninger eller konkurranser en periode.[11][12]

I mars 2023 meddelte at hun la opp som skiskytter.[2]

Verdenscupen[rediger | rediger kilde]

  • Renn: Deltatt i antall renn/totalt antall renn. Poeng: Antall verdenscup-poeng. Plass: Plassering i cup.
Sesong Totalt Individuelt Sprint Jaktstart Fellesstart
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/12 74 54. — — 17 63. 21 56. 36 34.
2012/13 299 29. — — 127 28. 98 28. 74 25.
2013/14 566 7. 56 10. 187 9. 236 5. 87 8.
2014/15 598 8. 41 24. 307 6. 123 20. 127 14.
2015/16 544 11. 63 14. 158 20. 189 10. 134 10.
2016/17 566 11. 2 72. 277 6. 168 16. 119 12.
2017/18 297 23. 19 39. 130 16. 90 29. 58 27.
2018/19 517 13. 64 14. 154 20. 176 10. 123 15.
2019/20 786 2. 61 15. 283 3. 232 1. 210 2.
2020/21 1152 1. 41 27. 420 1. 360 1. 172 5.
2021/22 555 11. 41 13. 256 7. 158 13. 100 11.

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1 6. desember 2014 Sveriges flagg Östersund 7,5 km sprint
2 5. mars 2016 Norges flagg Oslo (VM) 7,5 km sprint
3 10. mars 2017 Finlands flagg Kontiolax 7,5 km sprint
4 19. mars 2017 Norges flagg Oslo 12,5 km fellesstart
5 18. januar 2018 Italias flagg Antholz 7,5 km sprint[13]
6 7. februar 2019 Canadas flagg Canmore 12,5 km forkortet normaldistanse
7 15. desember 2019 Østerrikes flagg Hochfilzen 10 km jaktstart
8 20. desember 2019 Frankrikes flagg Annecy-Le Grand-Bornand 7,5 km sprint
9 21. desember 2019 Frankrikes flagg Annecy-Le Grand-Bornand 10 km jaktstart
10 22. desember 2019 Frankrikes flagg Annecy-Le Grand-Bornand 12,5 km fellesstart
11 15. januar 2020 Tysklands flagg Ruhpolding 7,5 km sprint
12 19. januar 2020 Tysklands flagg Ruhpolding 10 km jakstart
13 8. mars 2020 Tsjekkias flagg Nové Město 12,5 km fellesstart
14 6. desember 2020 Finlands flagg Kontiolax 10 km jaktstart
15 18. desember 2020 Østerrikes flagg Hochfilzen 7,5 km sprint
16 19. desember 2020 Østerrikes flagg Hochfilzen 10 km jaktstart
17 8. januar 2021 Tysklands flagg Oberhof 7,5 km sprint
18 9. januar 2021 Tysklands flagg Oberhof 10 km jaktstart
19 14. januar 2021 Tysklands flagg Oberhof 7,5 km sprint
20 13. februar 2021 Slovenias flagg Pokljuka (VM) 7,5 km sprint
21 14. februar 2021 Slovenias flagg Pokljuka (VM) 10 km jaktstart
22 6. mars 2021 Tsjekkias flagg Nové Město 7,5 km sprint[14]
23 7. mars 2021 Tsjekkias flagg Nové Město 10 km jaktstart[15]
24 12. mars 2021 Tsjekkias flagg Nové Město 7,5 km sprint
25 13. mars 2021 Tsjekkias flagg Nové Město 10 km jaktstart
26 19. mars 2021 Sveriges flagg Östersund 7,5 km sprint[16]
27 6. mars 2022 Finlands flagg Kontiolax 10 km jaktstart
28 18. mars 2022 Norges flagg Oslo 7,5 km sprint
29 19. mars 2022 Norges flagg Oslo 10 km jaktstart

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Leker 15 km Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miksstafett
Russlands flagg Sotsji 2014 18. plass 18. plass 24. plass Bronse Bronse Gull[17]
Sør-Koreas flagg Pyeongchang 2018 23. plass 24. plass 9. plass Bronse 4. plass Sølv
Kinas flagg Beijing 2022 22. plass[18] 11. plass[19] Bronse[20] Sølv[21] 4. plass[22] Gull[23]

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Mesterskap 15 km Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miksstafett Parstafett
Finlands flagg 2015 Kontiolax 52. plass 19. plass 18. plass 16. plass 5. plass Bronse 1 N/A
Norges flagg 2016 Oslo 43. plass Gull 17. plass 24. plass Gull 3 Bronse 1 N/A
Østerrikes flagg 2017 Hochfilzen 39. plass 13. plass 30. plass 12. plass 11. plass 8. plass N/A
Sveriges flagg 2019 Östersund 37. plass 9. plass Sølv[24] 5. plass Gull 3 Gull 2 —
Italias flagg 2020 Antholz 15. plass 59. plass[25] 20. plass[26] 7. plass Gull 3 Gull 2 —
Slovenias flagg 2021 Pokljuka 23. plass Gull Gull Bronse Gull 2 Gull 3 Sølv

Tallet på stafettene markerer hvilken etappe Eckhoff gikk.

Privat[rediger | rediger kilde]

Hun var elev ved NTG Lillehammer og har for tiden[når?] permisjon fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor hun er student ved sivilingeniør-/masterprogrammet i produktutvikling og produksjon.[27][28]

Hun er søster til skiskyttertrener Stian Eckhoff og skiskytter Kaja Eckhoff.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Tiril Eckhoff legger opp». NRK. 15. mars 2023. Besøkt 19. mars 2023. 
  3. ^ «Tiril og Bente med rapport fra Holmenkollen - Strafferunden.no - Ingen skam å svinge innom». www.strafferunden.no (norsk). Besøkt 13. mars 2021. [død lenke]
  4. ^ Brandslet, Steinar (20. februar 2014) «NTNU-student olympisk mester». Gemini.no
  5. ^ NRK.no - Tiril (24) vil ikke bli sammenlignet med Johaug og Bjørgen, besøkt 6. desember 2014.
  6. ^ «Bø-brødrene utfordret av ny regel: – Vanskeligste gullet vi har vunnet». NRK. Besøkt 14. februar 2020. 
  7. ^ Mueller, Hanne Skjellum (13. mars 2021). «Vant verdenscupen for første gang etter nytt superløp». NRK. Besøkt 13. mars 2021. 
  8. ^ NRK.no - Klæbo, Graabak, Røiseland og Eckhoff fikk Holmenkollmedaljen, besøkt 3. november 2022.
  9. ^ ABC Nyheter - Tiril Eckhoff dropper NM etter sommerens smell, besøkt 3. november 2022.
  10. ^ Aftenposten.no - Eckhoff står over landslagssamlinger: – Har gått på en liten smell, besøkt 3. november 2022.
  11. ^ Nettavisen.no - Skiskytteren Tiril Eckhoff tar pause fra trening og konkurranse, besøkt 3. november 2022.
  12. ^ Dagsavisen.no - Eckhoff ute på ubestemt tid: – Har ikke hatt det helt bra, besøkt 3. november 2022.
  13. ^ Dagsavisen - Eckhoff slo tilbake med seier i Antholz, besøkt 18. jabuar 2018.
  14. ^ Jørnholt, Malin (6. mars 2021). «Fortvilte over TV-produksjonen da Eckhoff ble historisk: – Det verste jeg har sett på mange år». NRK. Besøkt 7. mars 2021. 
  15. ^ «Tiril Eckhoff tok sesongens tiende verdenscupseier etter maktdemonstrasjon». www.vg.no. Besøkt 7. mars 2021. 
  16. ^ Mueller, Hanne Skjellum (19. mars 2021). «Eckhoff ble historisk etter ny seier: – Det er helt, helt enormt». NRK. Besøkt 19. mars 2021. 
  17. ^ «Sochi 2018 - Biathlon - 2x6km Women + 2x7.5km Men Mixed Relay - Results» (PDF). IBU. 16. februar 2014. Besøkt 17. februar 2022. 
  18. ^ «Beijing 2022 - Biathlon -Women's 15km Individual - Results» (PDF). IBU. 7. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  19. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Women's 7.5km Sprint - Results» (PDF). IBU. 11. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  20. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Women's 10km Pursuit - Results» (PDF). IBU. 13. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  21. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Women's 12.5km Mass Start - Results» (PDF). IBU. 18. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  22. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Women's 4x6km Relay - Results» (PDF). IBU. 16. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  23. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Mixed Relay 4x6km (W+M) - Results» (PDF). IBU. 5. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  24. ^ «IBU World Championships Biathlon, Women 10 km Pursuit Competition, 2018/2019». International Biathlon Union - IBU. Besøkt 16. mars 2019. 
  25. ^ https://ibu.blob.core.windows.net/docs/1920/BT/SWRL/CH__/SWSP/BT_C73B_1.0.pdf
  26. ^ https://ibu.blob.core.windows.net/docs/1920/BT/SWRL/CH__/SWPU/BT_C73D_1.0.pdf
  27. ^ «Furberg, Kristoffer (19. februar 2014) «OL-heltene kombinerer idrett og tunge studier». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 15. april 2015. Besøkt 15. april 2015. 
  28. ^ informasjon om studieprogrammet produktutvikling og produksjon ved NTNU (Besøkt 15. april 2015)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Maren Lundby, Johannes Thingnes Bø, Dario Cologna og Johannes Rydzek 		Holmenkollmedaljen
 Neste mottaker:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tiril_Eckhoff&oldid=23417046»