Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er den beste sesonglange sammenlagtturneringen i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert sesongen 1979/80 for menn og 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (aktiv 1982–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen regnes med, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus.
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.[2]
Vinneren av skiflygning sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.[38]
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong. [40]
Kontinentalcupen for kvinner startet opp sesongen 2004/05, og kan til og med sesongen 2010/11 sammenlignes med senere års verdenscup, fordi kontinentalcupen var den sesonglange sammenlagtturneringen der alle de beste kvinnene deltok. Da kvinnenes verdenscup tok til i 2011/12, ble kontinentalcupen kvinnenes internasjonale nivå 2, på linje med mennenes kontinentalcup.[41]
Til og med sesongen 2007/08 omfattet kontinentalcupen både sommerrenn (på plast) og vinterrenn (på snø). Fra og med sommeren 2008 ble det arrangert separat sommer-kontinentalcup. For årene 2008–2011 er kun vinter-kontinentalcupen tatt med her.
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 17 byer har arrangert renn for kvinner. De fire arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Fra sesongen 2014/15 ble prispengene doblet fra tidligere år for topp-3. De totale prispengene for menn ble økt fra 71 800 CHF til 95 800. De totale prispengene for kvinnene er 17 040 CHF og 70 000 CHF for begge lagkonkurransene.[42][43]
Matti Nykänen
Adam Małysz
Andreas Goldberger
Primož Peterka
Martin Schmitt
Norge
Sveits
Tsjekkia (inklusiv Tsjekkoslovakia)
Sverige
Japan
Canada
Italia
Lindsey Van
Coline Mattel
Irina Avvakumova
