Vikersundbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′17,3″N 10°0′14,6″Ø

Vikersundbakken
Vikersundbakken under VM i skiflyging 2012.Foto: Tadeusz Mieczyński
Vikersundbakken under VM i skiflyging 2012.
Foto: Tadeusz Mieczyński
Sted Norge Vikersund
Konstruktør, arkitekt Sebastian og Janez Gorišek
Åpnet 1936
Siste større ombygging 2010
K-punkt (bakkest.) K200 (HS225)
Anerkjent bakkerekord 251,5 m Verdensrekord
Anders Fannemel Norge
15. februar 2015
Mesterskap, viktige renn VM i skiflyging 1977, 1990, 2000, 2012, verdenscup, skiflygingsuke
Wikimedia Commons Vikersundbakken på Commons

Vikersundbakken er en skiflygningsbakke i Vikersund Hoppsenter som ligger i Modum kommune i Norge. Den er Nordens eneste skiflygingsbakke. Med K-punkt på 200 meter (K200) og en bakkestørrelse på 225 meter (HS225) er den også verdens største hoppbakke, sammen med Kulm i Østerrike. Bakkerekorden, som i øyeblikket er synonym med verdensrekorden, er på 251,5 meter og innehas av Anders Fannemel.

Vikersundbakken er en del av Vikersund Hoppsenter. Den ble opprinnelig bygget i 1936 og ombygget til skiflygingsbakke i 1966. Samme år satte Bjørn Wirkola verdensrekord der, med et hopp på 146 meter. Bakken er om- og utbygget flere ganger, senest til prøve-VM i 2011 og VM i 2012.

Hoppsenteret består i dag av seks bakker; K10 (bygges opp årlig av snø), K15, K25, K45, K105 og K200. Skiflygningsbakken har status som nasjonalanlegg og eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Aksjeselskapet Skiflyvning Vikersund AS eier rettighetene til å arrangere renn der. Hovedstyret i Vikersund idrettsforening er aksjeselskapets generalforsamling. Storbakken regnes som fylkesanlegg og støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune. K15 og K25 er plastbelagte og kan benyttes til skihopping om sommeren.

I februar 2004 ble det arrangert kontinentalcuprenn (B-verdenscup) i skiflygingsbakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var før dette rennet de norske kvinnene med Anette Sagen og Line Jahr i spissen kjempet mot FIS om å få hoppe.

Også foran verdenscuprennene i 2009 ble det strid, da rennjuryen stoppet et testrenn 12. mars like før flere kvinnelige hoppere skulle hoppe. Både de fem kvinnene og alle de mannlige hopperne som var påmeldt fikk imidlertid hoppe i testrennet dagen etter.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Vikersundbakken er om- og utbygget flere ganger siden den første bakken ble laget i 1936. Bakken har hatt verdensrekorden tre ganger, i tillegg til den nåværende rekorden fra februar 2015. Tradisjonelt sett har vind vært et problem og ved et par anledninger har det ført til utsettelse renn, men med den nye vindskjermingen er dette problemet betraktelig mindre.

Tidlig historikk[rediger | rediger kilde]

I starten av 1930-tallet hadde Vikersund Idrettsforening planer om å bygge den største hoppbakken i Norge, og i 1934 utnevnte de en komité som skulle ta seg av jobben med å finne et egnet sted. Komiteen bestemte at bakken skulle bygges i Heggenåsen, og dette godtok grunneierne der. I 1936 var bakken ferdigbygget, og Kristian Hovde hoppet først i åpningsrennet. Han var et av komitémedlemmene, og langrenns- og kombinertløper. Det var imidlertid Hilmar Myhra fra Kongsberg som hoppet lengst i åpningsrennet, med et hopp på 85 meter.

Kristian Hovde ble senere bakkesjef for Vikersundbakken og spilte en viktig rolle når det gjaldt å få utvidet bakken ytterligere. Dette skjedde først i 1955, men siden endringene ikke var tilstrekkelige for å få hopp over 100 meter, gjorde Hovde en del justeringer sommeren 1956. Dette lyktes og påfølgende vinter ble Arne Hoel den første hopper over 100-metersgrensen, med et svev på 100,5 meter.

Skiflygingsbakke, verdenscup og VM i skiflyging[rediger | rediger kilde]

Før ombyggingen til skiflygingsbakke i 1966 var bakkerekorden 116,5 meter. Men allerede samme år smadret Bjørn Wirkola denne rekorden med et hopp på 145 meter, og senere 146 meter, som også ble verdensrekord. I 1967 ble det satt en ny verdensrekord i bakken, denne gang av østerrikske Reinhold Bachler som landet på 154 meter.

I 1977 ble det for første gang arrangert VM i skiflyging i Vikersundbakken, med sveitsiske Walter Steiner som vinner. Sesongen 1979/80 var den første gangen verdenscupen i skihopping ble arrangert, og Vikersundbakken var et av arrangørstedene. Siden den gang har bakken hatt verdenscuprenn jevnlig, og det ble holdt ytterligere 5 konkurranser i bakken på 1980-tallet.

I 1990 var det igjen VM i skiflyging i bakken, som ble bygget ut til K-175 før mesterskapet. Snømangel gjorde at det bare ble en konkurransedag. Norges håp, Ole Gunnar Fidjestøl, satte bakkerekord med 167 meter, men Matti Nykänen (Finland) og Dieter Thoma (Vest-Tyskland) hoppet begge 171 meter, og tyskeren vant mesterskapet.

I løpet av 90-tallet hadde Vikersundbakken fire nye verdenscuprenn, etterfulgt av VM i skiflyging i 2000. Forut for mesterskapet var bakken igjen utbygget, denne gang til K-185 meter. Det gjorde at Andreas Goldberger kunne sette bakkerekord med 207 meter under kvalifiseringen. Det var et kaotisk mesterskap hvor værforholdene utsatte de planlagte omgangene flere ganger, men konkurransen ble til slutt gjennomført og vunnet av tyske Sven Hannawald.

De neste årene hadde ikke Vikersund noen store arrangementer, utenom et par renn i kontinentalcupen. Under et av dem satte Roland Müller uoffisiell bakkerekord med 219 meter. Under kvinne nes uoffisielle renn satte Anette Sagen den foreløpige bakkerekorden og norske rekorden for damer på 174,5 meter, som senere ble tangert av Helena Olsson Smeby.

Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund[rediger | rediger kilde]

10. januar 2005[1] presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for «Nye Vikersund».[2] «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.[3] Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtak[4], Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.[5]

Høsten 2006 ble det satt i gang montering av flomlys i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf fått flomlysanlegg.

De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. Anders Jacobsen vant rennet. Da Vikersund fikk VM i skiflyging 2012 og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten.

Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.[6]

Under verdenscuprennene i 2009 tangerte Harri Olli bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens Gregor Schlierenzauer vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K195 i 2010.

Vikersundbakken blir verdens største skiflygingsbakke[rediger | rediger kilde]

Vikersundbakken anno 2011

I april 2010 startet videre utbygging av hoppanlegget. Det var opprinnelig planlagt å bygge både nytt dommertårn, heis for hopperne og flere andre fasiliteter, men disse prosjektene ventet man foreløpig med, mens selve skiflygingsbakken ble fornyet. Bakken ble større og fikk et nytt tilløp. Tilløpet ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre i forhold til det gamle. Det betyr at vinden som kommer inn i bakken sannsynligvis kommer oftere rett forfra enn før, da den kom mer på skrå. Bedre vindskjerming mot sidevind var også en ny utbedring av anlegget, og vinden vil derfor ikke hindre arrangering av renn like ofte.[7]

Tilløpet fikk en vinkel på 36°, mens det gamle var så bratt som 40,37°. Bakkestørrelsen ble økt fra HS 207 til HS 225 meter, så stor som regelverket til FIS tillater. Høydeforskjellen fra hoppkanten til sletta ble også økt til den størrelsen som regelverket tillater, til 135 meter. HS 225 er forøvrig 10 meter lenger enn rekordbakken i Planica, Letalnica. Utbyggingen gjorde at Vikersundbakken kunne oppnå lengder over verdensrekorden i den slovenske bakken. Janos og Sebastian Gorisek laget bakkeprofilen til den nye bakken, akkurat som de gjorde til Letalnica.[8] Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav regjeringen støttet prosjektet med 23 millioner.[9]

Anlegget var ferdig og ble godkjent av en representant fra FIS 2. februar 2011, en drøy uke før åpningsrennet i bakken. De første verdenscuprennene i den nye bakken ble holdt 12.-13. februar, og var forøvrig prøve-VM. Johan Remen Evensen satte verdensrekord med 243,0 meter i prøveomgangen 11. februar, før han forbedret den til 246,5 meter under kvalifiseringen. Østerrikske Gregor Schlierenzauer vant imidlertid begge rennene, men måtte dele seieren i det første rennet med Evensen.

Til verdenscuprennene 25.–27. januar 2013 er bakken ytterligere utbygget.

I februar 2015 ble bakken reklassifisert og K-punkt ble flyttet fra 195 til 200 meter. Bakkestørrelsen på 225 meter ble ikke endret.[10]

Bakkerekorder[rediger | rediger kilde]

Den første bakkerekorden var 85 meter og ble satt i 1936, av Kongsberg-hopperen Hilmar Myhra.

Det har blitt satt to verdensrekorder i Vikersundbakken. I 1966 hoppet Bjørn Wirkola (Norge) 146 meter. Året etter forbedret Reinhold Bachler (Østerrike) verdensrekorden til 154 meter.

Første gang kvinner fikk hoppe i Vikersundbakken var prøvehopping under mennenes kontinentalcuprenn 6. mars 2004, hvor Anette Sagen hadde det lengste hoppet med 174,5 meter. Dagen etter hoppet Helena Olsson (Sverige) like langt. Det er de lengste stående hopp som er gjort av kvinner i Norge, men ikke verdensrekord, siden Daniela Iraschko (Østerrike) hoppet ca. 200 meter i Kulm i 2003. I et testrenn 13. mars 2009 hoppet Anette Sagen 177 meter, men falt.

Foran lagkonkurransen i verdenscupen 14. mars 2009 var den anerkjente bakkerekorden 214,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen 12. januar 2007. I det samme rennet hoppet Martin Koch (Østerrike) 220,5 meter, men falt. Roland Müller (Østerrike) hoppet 219 meter i kontinentalcupen 6. mars 2004, men hoppet regnes ikke som bakkerekord, fordi det ikke ble gjort i verdenscupen eller VM.

I et testrenn 12. mars 2009 hoppet Børge Gellein Blikeng 220,5 meter stående. Under verdenscuprennet 14. mars 2009 forbedret først Martin Koch den anerkjente bakkerekorden til 216,5 meter, før Harri Olli (Finland) hoppet 219 meter. I rennets siste hopp nådde Gregor Schlierenzauer (Østerrike) 224 meter, men falt.

Etter siste ombygging hoppet Andreas Vilberg 220,5 meter under prøvehopping 10. februar 2011.[11]

Dato Navn Lengde
1936 Norge Hilmar Myhra 85 m
17. februar 1946 Norge Arnholdt Kongsgård 87,5 m
14. mars 1948 Norge Arnholdt Kongsgård 88,5 m
14. mars 1948[12] Sverige Evert Karlsson 88,5 m
18. februar 1951[13] Norge Arnholdt Kongsgård 89,5 m
18. februar 1951 Norge Arne Hoel 98 m
10. mars 1957 Norge Arne Hoel 100,5 m
15. mars 1958 Norge Asbjørn Osnes 108,5 m
27. mars 1960[14] Finland Markku Maatela 115 m
27. mars 1960 Finland Paavo Lukkariniemi 116,5 m
1966 Norge Bjørn Wirkola 145 m
13. mars 1966 Norge Bjørn Wirkola 146 m Verdensrekord
12. mars 1967 Østerrike Reinhold Bachler 154 m Verdensrekord
20. mars 1977 Tsjekkoslovakia František Novák 157 m
15. februar 1986 Polen Piotr Fijas 163 m
25. februar 1990 Finland Matti Nykänen 171 m
25. februar 1990 Vest-Tyskland Dieter Thoma 171 m
18. februar 1995 Norge Lasse Ottesen 175 m
Dato Navn Lengde
18. februar 1995 Østerrike Andreas Goldberger 179 m
19. februar 1995 Finland Janne Ahonen 187 m
19. februar 1995 Østerrike Andreas Goldberger 188 m
1. mars 1998 Norge Frode Håre 192,5 m
1. mars 1998 Japan Takanobu Okabe 194 m
11. februar 2000 Østerrike Andreas Goldberger 196 m
11. februar 2000 Tyskland Sven Hannawald 206,5 m
11. februar 2000 Østerrike Andreas Goldberger 207 m
11. januar 2007 Finland Janne Ahonen 212,5 m
12. januar 2007 Tyskland Michael Uhrmann 214,5 m
14. mars 2009 Østerrike Martin Koch 216,5 m
14. mars 2009 Finland Harri Olli 219 m
11. februar 2011 Japan Daiki Itō 220 m
11. februar 2011 Norge Johan Remen Evensen 243 m Verdensrekord
11. februar 2011 Norge Johan Remen Evensen 246,5 m Verdensrekord
14. februar 2015 Slovenia Peter Prevc 250 m Verdensrekord
15. februar 2015 Norge Anders Fannemel 251,5 m Verdensrekord

Renn[rediger | rediger kilde]

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
1936 Norge Hilmar Myhra[15]  ?  ? Vikersundrennet
1937 Norge Reidar Andersen[16]  ?  ? Vikersundrennet
1938  ?  ?  ? Vikersundrennet
1939  ?  ?  ? Vikersundrennet
1940 Norge Reidar Andersen[16]  ?  ? Vikersundrennet
17. februar 1946[17] Norge Arnholdt Kongsgård Norge Reidar Andersen Norge Vidar Lindboe-Hansen Vikersundrennet
9. mars 1947[18] Norge Thorleif Schjelderup Norge Svein Haakonsen Norge Hans Kaarstein Vikersundrennet
14. mars 1948[19] Norge Arnholdt Kongsgård Norge Ivar Nilsen Norge Christian Mohn Vikersundrennet
1949 Avlyst Vikersundrennet
19. mars 1950[20] Norge Hans Bjørnstad Norge Per Gilhuus Norge Birger Arnesen Vikersundrennet
18. februar 1951[21] Norge Kjell Knarvik Norge Arne Hoel Norge Reidar Andersen Vikersundrennet
2. mars 1952[22] Norge Arnfinn Bergmann Norge Arne Hoel Norge Svein Lien Vikersundrennet
8. mars 1953[23][24] Norge Georg Thrane Norge Per Thyness Norge Thorleif Schjelderup Vikersundrennet
28. februar 1954[25] Norge Asgeir Dølplads  ?  ? Vikersundrennet
3. april 1954  ?  ?  ? Nasjonalt renn
26. mars 1955[26] Norge Arnfinn Karlstad Norge Simon Slåttvik Norge Erling Kroken Vikersundrennet, utsatt fra 13. pars pga. vind[27]
4. mars 1956[28] Norge Asbjørn Osnes  ?  ? Vikersundrennet
10. mars 1957[29] Norge Arne Hoel Norge Simon Slåttvik Norge Asbjørn Osnes Vikersundrennet
15. mars 1958  ?  ?  ? Vikersundrennet
1. mars 1959[30] Norge Arne Hoel Norge Odd A. Brevik Norge Olinius Skaaret Vikersundrennet
27. mars 1960[31] Finland Markku Maatela Finland Paavo Lukkariniemi Norge Asbjørn Osnes Vikersundrennet
5. mars 1961[32] Norge Asbjørn Osnes  ?  ? Vikersundrennet
4. mars 1962[33] Norge Olinius Skaaret Finland Pekka Remes Finland Vesa Ekholm Vikersundrennet
10. mars 1963[34] Norge Torbjørn Yggeseth Norge Torgeir Brandtzæg Finland Raimo Vitikainen Vikersundrennet
8. mars 1964[35] Norge Toralf Engan Norge Bjørn Wirkola Norge Christoffer Selbekk Vikersundrennet
13. mars 1966[36][37] Norge Bjørn Wirkola Norge Toralf Engan Norge Christoffer Selbekk Vikersundrennet
11.-12. mars 1967[38] Østerrike Reinhold Bachler Tsjekkoslovakia Jiří Raška Norge Bjørn Wirkola Skiflygingsuke
10. mars 1968 Avlyst pga. vind[39] Skiflygingsuke
8.-9. mars 1969[40] Norge Bjørn Wirkola Tsjekkoslovakia Jiří Raška Tsjekkoslovakia Zbyněk Hubač Skiflygingsuke
27.-28. februar 1971[41] Norge Frithjof Prydz Tsjekkoslovakia Zbyněk Hubač Norge Bent Tomtum Skiflygingsuke
17.-18. februar 1973 Avlyst pga. snømangel[42] Skiflygingsuke
22.-23. februar 1975[43] Østerrike Reinhold Bachler Østerrike Hans Wallner Østerrike Edi Federer Skiflygingsuke
18.-20. februar 1977 Sveits Walter Steiner Østerrike Toni Innauer Øst-Tyskland Henry Glaß VM i skiflyging
29. februar-2. mars 1980 Norge Per Bergerud Polen Stanisław Bobak Tsjekkoslovakia Ján Tánczos Verdenscup, sammenlagt over tre dager,
2. dag avlyst pga. vind
18. februar 1983 Finland Matti Nykänen Tsjekkoslovakia Pavel Ploc
Østerrike Hans Wallner
Verdenscup
19. februar 1983 Finland Matti Nykänen Canada Horst Bulau Finland Tuomo Ylipulli Verdenscup
20. februar 1983 Finland Matti Nykänen Norge Olav Hansson Tsjekkoslovakia Pavel Ploc Verdenscup
15. februar 1986 Østerrike Andreas Felder Finland Matti Nykänen Polen Piotr Fijas Verdenscup
16. februar 1986 Østerrike Andreas Felder Østerrike Ernst Vettori Finland Matti Nykänen Verdenscup
24.-25. februar 1990 Vest-Tyskland Dieter Thoma Finland Matti Nykänen Øst-Tyskland Jens Weißflog VM i skiflyging, 1. dag avlyst pga. snømangel
20. mars 1993 Avlyst pga. vind Verdenscup
21. mars 1993 Avlyst pga. vind Verdenscup
18. februar 1995 Østerrike Andreas Goldberger Japan Takanobu Okabe Norge Lasse Ottesen Verdenscup
19. februar 1995 Østerrike Andreas Goldberger Japan Takanobu Okabe Italia Roberto Cecon Verdenscup
1. mars 1998 Østerrike Andreas Widhölzl Tyskland Sven Hannawald Japan Akira Higashi Verdenscup, utsatt fra 28. februar
1. mars 1998 Japan Takanobu Okabe Japan Hiroya Saito Japan Noriaki Kasai Verdenscup
14. februar 2000 Tyskland Sven Hannawald Østerrike Andreas Widhölzl Finland Janne Ahonen VM i skiflyging, utsatt fra 12.-13. februar
6. mars 2004 Østerrike Roland Müller Norge Olav Magne Dønnem Østerrike Balthasar Schneider Kontinentalcup
7. mars 2004 Østerrike Roland Müller Østerrike Balthasar Schneider Østerrike Martin Koch Kontinentalcup
13. januar 2007 Norge Anders Jacobsen Østerrike Thomas Morgenstern Finland Matti Hautamäki Verdenscup
14. januar 2007 Avlyst pga. vind Verdenscup
14. mars 2009 Østerrike Østerrike
Martin Koch
Wolfgang Loitzl
Thomas Morgenstern
Gregor Schlierenzauer
Finland Finland
Matti Hautamäki
Kalle Keituri
Ville Larinto
Harri Olli
Norge Norge
Johan Remen Evensen
Bjørn Einar Romøren
Anders Bardal
Anders Jacobsen
Verdenscup, lagkonkurranse
15. mars 2009 Østerrike Gregor Schlierenzauer Sveits Simon Ammann Russland Dmitrij Vasiljev Verdenscup
12. februar 2011 Østerrike Gregor Schlierenzauer
Norge Johan Remen Evensen
Sveits Simon Amman Verdenscup
13. februar 2011 Østerrike Gregor Schlierenzauer Norge Johan Remen Evensen Polen Adam Małysz Verdenscup
25. februar 2012 Slovenia Robert Kranjec Norge Rune Velta Østerrike Martin Koch VM i skiflyging
26. februar 2012 Østerrike Østerrike
Thomas Morgenstern
Andreas Kofler
Gregor Schlierenzauer
Martin Koch
Tyskland Tyskland
Andreas Wank
Richard Freitag
Maximilian Mechler
Severin Freund
Slovenia Slovenia
Jernej Damjan
Jurij Tepeš
Jure Šinkovec
Robert Kranjec
VM i skiflyging, lagkonkurranse
26. januar 2013 Østerrike Gregor Schlierenzauer Sveits Simon Ammann Slovenia Robert Kranjec Verdenscup
27. januar 2013 Slovenia Robert Kranjec Tyskland Michael Neumayer Østerrike Gregor Schlierenzauer Verdenscup
14. februar 2015 Slovenia Peter Prevc Norge Anders Fannemel Japan Noriaki Kasai Verdenscup
15. februar 2015 Tyskland Severin Freund Norge Anders Fannemel Norge Johann André Forfang Verdenscup

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet 11.01.2005
  2. ^ Vikersund.no, Nye Vikersund presentert.
  3. ^ Dagbladet 20.04.1005 «Skistyret vedtar Rødkleiva»
  4. ^ Drammens Tidende 08.06.2008, «Full klaff for Vikersund»
  5. ^ Drammens Tidende 30.08.2008, lederartikkel
  6. ^ Vikersund.no besøkt 19.08.2008
  7. ^ «Slik blir monsterbakken». Drammens Tidende. 24. mars 2010. Besøkt 5. april 2010. 
  8. ^ «Den nye skiflygingsbakken». vikersund.no. 2. november 2010. Besøkt 5. april 2010. 
  9. ^ «Regjeringen gir 23 millioner til Vikersund-bakken». vg.no. 18. mars 2010. Besøkt 5. april 2010. 
  10. ^ Flying Team Vikersund AS: Vikersund godkjent som K-200 (12. februar 2015)
  11. ^ Vikersund.no: Tangerte lengste hopp i Vikersund (10. februar 2011)
  12. ^ VG: Arnholdt Kongsgaard og Evert Karlsson hoppet 88.5 meter (s. 7, 15. mars 1948, arkivert hos Retriever Norge)
  13. ^ VG: 50 hopp over 90-meter`n i Vikersund (s. 6, 19. februar 1951, arkivert hos Retriever Norge)
  14. ^ Klang har navnet (s. 47)
  15. ^ Klang har navnet (s. 44)
  16. ^ a b Klang har navnet (s. 45)
  17. ^ VG: Lovende generalprøve på N. M. i Vikersundbakken (s. 6, 18. februar 1946, arkivert hos Retriever Norge)
  18. ^ VG: Fulltreffer for Thorleif Schjelderup i Vikersundbakken (s. 7, 10. mars 1947, arkivert hos Retriever Norge)
  19. ^ VG: Arnholdt Kongsgaard og Evert Karlsson hoppet 88.5 meter i Vikersundbakken (s. 7, 15. mars 1948, arkivert hos Retriever Norge)
  20. ^ VG: Strålende kvalitetsrenn og ny vellykt Holmenkolldag på Modum (s. 6, 20. mars 1950, arkivert hos Retriever Norge)
  21. ^ VG: 50 hopp over 90-meter'n i Vikersund (s. 7, 19. februar 1951, arkivert hos Retriever Norge)
  22. ^ VG: Bergmann og Hoel i særklasse i vellykt Vikersundrenn (s. 7, 3. mars 1952, arkivert hos Retriever Norge)
  23. ^ VG: Ettersesongrennene tar prisen (s. 6, 9. mars 1953, arkivert hos Retriever Norge)
  24. ^ VG: De beste (s. 7, 9. mars 1953, arkivert hos Retriever Norge)
  25. ^ VG 1. mars 1954
  26. ^ VG: De beste (s. 6, 28. mars 1955, arkivert hos Retriever Norge)
  27. ^ VG: Skiflygeruke i Vikersund neste år (s. 7, 14. mars 1955, arkivert hos Retriever Norge)
  28. ^ VG: Positivt i Vikersundbakken. VG-kameraet forteller om effektiv sats - men avslører andre svakheter (s. 7, 5. mars 1956, arkivert hos Retriever Norge)
  29. ^ VG: Helgens resultater (s. 6, 11. mars 1957, arkivert hos Retriever Norge)
  30. ^ VG: Helgens resultater (s. 12, 2. mars 1959, arkivert hos Retriever Norge)
  31. ^ VG: Helgens resultater (s. 12, 28. mars 1960, arkivert hos Retriever Norge)
  32. ^ VG: Devor best på hjemmefronten (s. 12, 6. mars 1961, arkivert hos Retriever Norge)
  33. ^ VG: Helgens resultater (s. 8, 5. mars 1962, arkivert hos Retriever Norge)
  34. ^ VG: Vikersundrennet (s. 14, 11. mars 1963, arkivert hos Retriever Norge)
  35. ^ VG: Resultatene (s. 20, 9. mars 1964, arkivert hos Retriever Norge)
  36. ^ Firda Folkeblad: Skihopp på 146 m. (s. 2, 14. mars 1966, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  37. ^ Adam Kwieciński: Resultater (besøkt 4. juni 2015)
  38. ^ VG: Resultatene (s. 18, 13. mars 1967, arkivert hos Retriever Norge)
  39. ^ VG: Venting og skuffelser - men vi kommer igjen (s. 16, 11. mars 1968, arkivert hos Retriever Norge)
  40. ^ VG: Resultatene (s. 14, 10. mars 1969, arkivert hos Retriever Norge)
  41. ^ VG: VGs resultatbørs (s. 25, 1. mars 1971, arkivert hos Retriever Norge)
  42. ^ VG: Skiflygings uken ble avlyst - og Vikersund IF ut i økonomisk krise! (s. 26, 6. februar 1973, arkivert hos Retriever Norge)
  43. ^ VG: VGs resultatbørs (s. 31, 24. februar 1975, arkivert hos Retriever Norge)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vikersundbakken – bilder, video eller lyd