Lohengrin (opera)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Richard Wagners operaer
RichardWagner.jpg

Den tidlige perioden

Mellomperioden

Den sene perioden

Lohengrin, Den Norske Opera, Oslo 2015

Lohengrin, WWV 75, er en romantisk opera i tre akter med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 18461848 og uroppført på Grossherzoglichen Hoftheater i Weimar den 28. august 1850.[1][2] Handlingen foregår i hertugdømmet Brabant i dagens Belgia og Nederland, i første halvdel av 900-tallet. Det litterære grunnlaget for Wagners libretto er skikkelsen Loherangrîn i Wolfram von Eschenbachs middelhøytyske versepos Parzival.

Brudekoret Treulich geführt fra 3. akt som spilles mens kongen og bryllupsgjestene følger Elsa og Lohengrin til brudekammeret, er en av verdens mest brukte bryllupsmarsjer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wagner lærte legenden om svaneridderen Lohengrin vinteren 1841-1842, gjennom en artikkel i Königsberg Germanic Society. Sommeren 1845 ble han oppslukt av legenden om den hellige gral, etter å ha lest Wolfran von Eschenbachs Parzival og Titurel[3]. Den versjonen av legenden Wagner benyttet på stammer fra rundt 1280. Her beskrives det hvordan Henrik Fuglefangers fire tusen riddere beseiret hundre tusen ungarere ved hjelp takket være vasallen Lohengrins overnaturlige krefter[4].

Utvalgte fremføringer[rediger | rediger kilde]

Dato Fremføring
8. august 1850 Operaen hadde premiere i Grossherzoglichen Hoftheater i Weimar. Dirigent var Franz Liszt. Operaen ble satt opp med et redusert orkester på 38 musikere, mens operaen er skrevet for et orkester på opp mot 130 musikere[5]. Wagner selv var landsforvist etter deltakelse i 1848-revolusjonen, og befant seg i Wien.
15. mai 1861 Wagner fikk selv fikk se operaen for første gang under en fremføring i Wien[3].
2. desember 1885 Fremført for første gang Norge[2][6]. Hendelsen fant sted i Tivoli Opera i Oslo.
7. desember 1911 Lohengrin ble fremført på Nasjonalteateret i Oslo, og en sjokolade kalt Lohengrin ble lansert[7].

Roller[rediger | rediger kilde]

Orkester[rediger | rediger kilde]

Wagner angir at operaen skal fremføres med et orkester på opp til 130 musikere[5].

Treblåsere: 3 fløyter, 2 oboer, engelsk horn, 2 klarinetter, bassklarinett, fagott.
Messingblåsere: 4 horn, 3 trompeter, 3 tromboner, 1 tuba.
Pauker / perkusjon: 1 par pauker, triangel, bekken, tamburin.
Annet: Harpe.
Strykere: 16 førstefioliner, 16 annenfioliner, 12 bratsjer, 12 celloer, 8 kontrabasser.
På scenen: 4 trompeter, 3 fløyter, 3 oboer, 3 klarinetter, to fagotter, 4 horn, 8-12 trompeter, pauke, bekken, orgel, harpe, triangel, førstefiolin, skarptromme.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen foregår i hertugdømmet Brabant i dagens Belgia og Nederland, i første halvdel av 900-tallet. Kongen har kommet for å verve soldater til sin hær, men blir satt til å dømme den mistenkte Elsa i forbindelse med forsvinningen av hennes bror. Lohengrin ankommer, og renvasker Elsa gjennom en duell. Lohengrin og Elsa gifter seg, men Elsa er av sine fiender blitt lurt til å stille Lohengrin tre spørsmål. Disse spørsmålene hadde Lohengrin hadde stilt som krav hun ikke skulle stille, og konsekvensen er at han nå må forlate Elsa og Brabant.[8][3][9]

Akt I[rediger | rediger kilde]

Scene 1[rediger | rediger kilde]

En gruppe mennesker befinner seg på en slette ved bredden av Schelde, i nærheten av Antwerpen. Elven slynger seg i bakgrunnen, delvis skjult av høye trær. kong Henrik I av Sachsen (Henrik I Fuglefangeren) sitter under et eiketre sammen med en gruppe soldater og adelsmenn. Bortenfor denne gruppen sitter en gruppe fra Brabant, bestående av adelsmenn, riddere og beboere. De er anført av grev Friedrich av Telramund, som også har sin hustru Ortrud ved sin side. Kongen tar ordet, og sier han har kommet for å reise tropper for å kjempe mot ungarerne. De har brutt en lang våpenhvile, skapt uro og truer nå Tyskland. Han blir møtt av velvillighet og løfter om støtte.

Kongen uttrykker så sorg over å se at hertugdømmet for tiden er uten leder og preget at splid, etter at deres unge leder, hertug Gottfried av Brabant, har forsvunnet. Han ber derfor Friedrich om en utredelse.

Friedrich tar ordet. Han starter med å fortelle at han fikk ansvaret for den gamle hertugen av Brabant sine barn, Elsa og Gottfried, den gang han lå for døden. Videre forteller han at en dag Elsa og Gottfried hadde gått en tur i skogen, hadde Elsa kommet tilbake alene. Alle forsøk på å finne den unge hertugen hadde slått feil. Friedrich er sikker på Evas skyld. Ikke bare hadde han pratet med vitner til udåden, men Eva hadde reagerte med skjelvende frykt under avhør. Han forteller også lattermildt at den gamle hertugen hadde tilbudt ham å ekte dette skrekkelige mennesket som nå hadde gått hen og drept sin bror. Han hadde imidlertid takket nei, og valgt en kone han var mer tiltrukket av.

Friedrich ber kongen dømme henne. Han forteller så at han selv er den neste i arverekken, og at hans kone Ortrud tilhører av den ætten som en gang gav sine høvdinger til dette landet. Det er derfor naturlig at han nå bli hertug.

Scene 2[rediger | rediger kilde]

Lohengrin, Den Norske Opera, Oslo 2015

Kongen kaller inn Elsa, som ankommer med et følge av kvinner. Kongen vil vite hva hun har å si til sitt forsvar, men hun er ikke villig til å forklare seg. Isteden forteller hun at hun i sin fortvilelse hadde bedt til Gud, men etter en stund hadde hun falt i dyp søvn. I denne drømmen hadde en ridder i skinnende rustning åpenbarte seg for henne, og gitt henne trøst. Denne ridderen er den som skal forsvare meg, forteller hun så til kongen. Friedrich på sin side mener dette kun er fantasier om en elsker, og minner om at det hadde vært øyevitner til udåden. Det å be ham avsløre hvem dette vitnet er, hadde imidlertid vært å utfordre hans ære.

Kongen avgjør etter hvert at kun Gud kan dømme i denne saken, og spør Friedrich om han vil stille i en kamp på liv og død for å forsvare sin ære og sin sak. Friedrich samtykker. Kongen spør så om Elsa godtar at en slik kamp skal finne sted, og at en mester representerer henne i den kampen. Eva samtykker, og forteller at det er ridderen fra hennes drømmer som skal forsvare henne. Kongens hærfører kaller på den ukjente ridderen to ganger, men han uteblir. Elsa synker ned på knærne og ber Herren om hjelp. En båt, trukket av en svane, dukker så opp på elven. I denne står det en ridder iført en blank rustning. Han er ukjent for alle de tilstedeværende, men er den de etter hvert skal kjenne som Lohengrin.

Scene 3[rediger | rediger kilde]

Lohengrin går i land, og sender svanen tilbake. Hilser respektfullt på kongen, og henvender seg deretter til Elsa. «Om jeg blir oppnevnt som din mester, vil du da uten frykt og beven overlate meg å beskytte deg?» spør han. Eva, som hele tiden har hatt øynene festet på ham, kneler ned og sier hun vil legge sitt liv og all sin ære i hans hender. Lohengrin er imidlertid ikke uten krav. Han spør Elsa om hun ønsker ham som hustru om han vinner. Han krever også at hun aldri må spørre om hvor han kommer fra, hva han heter eller hva hans opphav er. Elsa aksepter fullt og helt.

Det klargjøres til kamp, og de to kjemper for livet. Friedrich taper, men Lohengrin sparer likevel livet hans. Friedrich erkjenner nederlaget, og Elsa erklæres uskyldig av kongen. Den foreløpig ukjente ridder tar Elsas hånd og sier han ønsker å leve resten av livet med henne.

Akt II[rediger | rediger kilde]

Scene 1[rediger | rediger kilde]

Lohengrin, Den Norske Opera, Oslo 2015

Det er natt utenfor i borgen i Antwerpen. Friedrich og Ortrud sitter i trappen opp til katedralen. Palasset og kvinnenes budoarer er begge innenfor deres synsvidde. Friedrich og Ortrud er begge bannlyst. Friedrich for å ha vitnet falskt, og Ortrud fordi hun nektet å delta i bønnen før duellen ved elven. Friedrich ønsker å forlate stedet snarest mulig, men Ortrud, som bedriver trolldom, vil bli. Hun hevder å føle seg bundet som gjennom en forbannelse. De to snakker om hendelsene som førte frem til der de nå befinner seg. Friedrich hadde i stor grad basert sin anklage mot Elsa på Ortruds historie om at hun hadde vært vitne til hendelsen. I løpet av denne samtalen skjønner han at alt er løgn, og ser svært mørkt på fremtiden. Ortrud har imidlertid ikke gitt opp, og har fortsatt et intenst ønske om å gjøre sin mann til hertug. Hun planlegger derfor å få Elsa til å stille den ukjente ridderen de forbudte spørsmålene.

Scene 2[rediger | rediger kilde]

I morgenlyset dukker Elsa opp på balkongen, og Ortrud roper på henne. Elsa uttrykker medynk med kvinnen utenfor, men Ortrud går umiddelbart til angrep. Hun beskylder Elsa for å snu ryggen til det nederlaget hun og Friedrich nå gjennomlever. Elsa forteller imidlertid at hun vil hjelpe Ortrud, som nå følger etter Elsa inn i hennes budoar. Her manipulerer hun Elsa etter alle kunstens regler, og det hele ender med at Elsa vil kle opp Ortrud og la henne gå sammen med seg til katedralen før bryllupet. Friedrich har hørt det hele, og øyner nå hevn.

Scene 3[rediger | rediger kilde]

Friedrich begynner å legge planer for hvordan han skal gjenvinne sin ære. Det gryr av dag, og vi hører kongens hærfører utbasunere at Friedrich av Telramund er gjort lovløs. Friedrich har imidlertid truffet fire av sine tidligere adelsmenn, og forteller dem at han vil anklage kongen for å ha bedratt Gud. De fire sjokkeres, men følger Telramund.

Scene 4[rediger | rediger kilde]

En væpner annonserer at Eva nå er på vei til katedralen. Rett før hun trer inn i katedralen, stormer Ortrud frem og krever å få gå først inn. Hun sier at hun ikke vil krype for Elsa, og at en kvinne av hennes rang skal komme i første rekke. Eva protesterer, men Ortrud fortsetter sin bearbeidelse av Elsa for å presse henne til å stille de forbudte spørsmålene. Hennes mann er bannlyst på grunn av falske anklager, mens Elsas ektemann er en ukjent som ikke engang Elsa vil kunne vite navnet på.

Scene 5[rediger | rediger kilde]

Kongen, Lohengrin og en rekke adelsmenn ankommer. De trenger seg gjennom den forvirrede folkemengden som hadde fulgt med på hendelsene utenfor katedralen. Kongen og Lohengrin blir hilst velkommen, og de ber om en forklaring til opptrinnet. Lohengrin får se Ortrud og reagerer sterkt på hennes tilstedeværelse. Elsa ber Lohengrin beskytte henne mot den kvinnen hun ville hjelpe, men som gjengjeldte det hele med å irettesette henne og sa hun stoler for mye på sin kommende ektemann. Friedrich dukker nå opp, og beskylder kongen for å ha begått en stor urett mot ham. Han hevder Lohengrin benyttet magi under rettssaken, og at hans ære ikke er annet enn bedrag. Han henvender seg så til Elsa, og sier han vil være nær henne til natten, og tvinge sannheten ut av Lohengrin. Friedrichs argumentasjoner gjør Elsa mer usikker, men til slutt følger kongen Elsa og Lohengrin inn kirkedøren.

Akt III[rediger | rediger kilde]

Scene 1 og 2[rediger | rediger kilde]

Lohengrin, Den Norske Opera, Oslo 2015

Elsa og Lohengrin befinner seg i brudekammeret, og de to er alene for første gang. Selv om de begge uttrykker stor kjærlighet til hverandre, forteller Elsa at hun savner å kunne uttale navnet hans. Til slutt kan hun ikke annet enn å stille alle de tre forbudte spørsmålene. Lohengrin fortviler.

Lohengrin står med ryggen ut mot rommet, og Elsa ser Friedrich kommer inn i rommet med sverdet trukket, sammen med sine fire adelsmenn. Lohengrins sverd ligger på sengen, og Elsa griper det og sender det over til Lohengrin, som dreper Friedrich med ett slag. Elsa synker sammen på gulvet, og adelsmennene kaster seg for Lohengrin sine føtter. Han ber dem ta med seg liket av Friedrich til kongen. Kvinnene som nå er i rommet får beskjed om å gjøre Elsa klar for å treffe kongen, da han har til hensikt å avsløre sin identitet der.

Scene 3[rediger | rediger kilde]

Scenen er igjen satt til sletten ved bredden av Schelde. Tropper samler seg rundt kongen, og han uttrykker takknemmelighet for styrkene de nå har samlet. «La rikets fiender komme», sier han. Når de ankommer, skal de møtes med et slikt mot, at de aldri vil komme tilbake.

Det blir noe oppstyr når Friedrichs adelsmenn kommer med det innpakkede liket. De blir etterfulgt av en usikker Elsa sammen med sine kvinner, og til slutt ankommer Lohengrin, kledd som da han ankom første gang.

Lohengrin ønskes velkommen, og kongen forteller at troppene som venter føler seg sikre på å vinne under hans ledelse. Lohengrin forteller at han ikke kommer for å kjempe med troppene. Han avdekker imidlertid liket av Friedrich, og ber kongen avgjøre om han var i sin rett da han drepte Friedrich under angrepet hans sist natt. Han frifinnes øyeblikkelig, og fortsetter med å fortelle at Elsa har stilt de forbudte spørsmålene. Disse spørsmålene vil han svare på i alles åsyn.

Han forteller nå at han er en av vokterne av den hellige gral, og i den egenskap er utstyrt med himmelsk makt. Selv om han nå er sendt bort som en forkjemper for dyd, får han beholde denne kraften, forutsatt at han forblir ukjent der. En slik avsløring fører også til at han må reise vekk igjen. Han avslører deretter sin identitet: Lohengrin, vokter av den hellige gral, og sønn av Parzival som bærer dens krone.

Elsa er i fred med å kollapse når Lohengrin griper henne, og forteller at straffen for å stille de forbudte spørsmålene er at de nå må skilles. Til kongen forteller han at han ikke tillates å gå i kamp for ham, men at en stor seier venter kongen og troppene hans. Svanen ankommer for å ta Lohengrin med seg. Til Elsa forteller han nå at om de hadde holdt sammen i ett år, hadde hennes bror kommet tilbake. Han gir henne så sverdet sitt, et horn og en ring, og ber henne gi det videre til sin bror om han skulle komme tilbake.

Ortrud, som har befunnet seg i bakgrunnen, kommer frem og påpeker at hun gjenkjenner svanen på grunn av kjedet den har rundt halsen. Dette er Gottfried, som hun hadde forhekset den dagen han forsvant. Henvendt til Elsa takker hun henne for å ha sendt Lohengrin hjem, da han ellers ville befridd broren også. Lohengrin har overhørt det hele, og befrir svanen for kjedet. Svanen synker, og når Lohengrin kommer opp igjen har han Gottfried i armene - iført en skinnende rustning i sølv. Når Ortrud ser Gottfried, faller hun i bakken.

Elsa, i en siste lykkerus, ser på Gottfried som bøyer seg for kongen, og deretter løper henne i møte. Mens han holder henne i armene snur seg for å se etter Lohengrin, men hun kan ikke lenger se ham. Hun synker så livløs om.

Innspillinger av Lohengrin[rediger | rediger kilde]

Innspillinger[10]
Årstall Type[11] Dirigent Orkester / kor Medium Label Katalog
2011 Andris Nelsons Bayreuth Festival Orchestra and Chorus 2-DVD Naxos ASIN: B007ZB7UT6
1998 Studio Daniel Barenboim Berlin Staatskapelle Orchestra and Chorus Audio CD Teldec Cat: 21484-2
1994 Studio Colin Davis Bavarian Radio Symphony Orchestra and Chorus / Bavarian State Opera Chorus Audio CD Cat: 62646
1991 Peter Schneider Bayreuth Festival Orchestra and Chorus 2-DVD Deutsche Grammophon ASIN: B000YD7S2Q
1991 Studio Claudio Abbado Vienna Philharmonic Orchestra / Vienna State Opera Chorus Audio CD Deutsche Grammophon Cat: 437808
1986 Georg Solti Vienna Philharmonic Orchestra / Vienna State Opera Chorus Audio CD Decca Cat: 470795
1982 Live Woldemar Nelsson Bayreuth Festival Orchestra and Chorus Audio CD CBS Cat: 38594
1981 Studio Herbert von Karajan Berlin Philharmonic Orchestra, Berlin Deutsche Oper Chorus Audio CD EMI Classics CMS 5-66519-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dawson-Bowling, Paul: The Wagner Experience and its meaning to us. Old Street Publishing 2013, ISBN 978-1-908-69943-5
  • DiGaetani, John Louis: Richard Wagner: New Light on a Musical Life, McFarland & Company, Inc. 2014, ISBN 978-0-7864-4544-8
  • Geck, Martin: Richard Wager - A Life in Music. The Univerdity of Chicago press 2013, ISBN 978-0-226-92462-5
  • Millington, Barry: The New Grove Guide to Wagner and his Operas. Oxford University Press 2006, ISBN 978-0-195-30588-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barton D. Fisher: Wagner's Lohengrin: Opera Journeys Mini Guide Series, Opera Journeys Mini Guide Series]
  2. ^ a b OperaGlass: Lohengrin: Performance History
  3. ^ a b c Barry Willington: The New Grove Guide to Wagner and His Operas (New Grove Operas), Oxford University Press 2006, ISBN 978-0-19-530588-3 >
  4. ^ Geck, Martin: Richard Wager - A Life in Music, The University of Chicago press 2013, ISBN 978-0-226-92462-5
  5. ^ a b WagnerPortal.de: Om Lohengrens orkester på WagnerPortal.de
  6. ^ Oslo Museum: Byminner,
  7. ^ Lohengrin er mer enn utseendet Adresseavisen, 16. Mars 2009
  8. ^ Wagner, Richard: Lohengrin, 1846-1848
  9. ^ Wagners Librettoer og ledemotiv på tysk, engelsk og italiensk Sist besøkt 29. november 2015
  10. ^ Recordings of the opera on operadis-opera-discography.org.uk Sist besøkt 22. november 2015
  11. ^ Wagner Discography Sist besøkt 22. november 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lohengrin – bilder, video eller lyd