Das Liebesverbot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Das Liebesverbot
WWV 38
Opera av Richard Wagner
Das Libesverbot oder Die Novize von Palermo
Wagner, Richard - Liebesverbot.jpg
Partitur fra 1922 illustrert av Franz Stassen
PeriodeRomantikken
PubliseringsdatoUroppført 29. mars 1836
Typisk lengdeca. 2 ½ timer
Satser/akter2
Richard Wagners operaer
1895 Lenbach Richard Wagner anagoria.JPG

Den tidlige perioden

Mellomperioden

Den sene perioden

Das Liebesverbot, WWV 38, er en tidlig komisk opera av Richard Wagner i to akter, der librettoen er skrevet av komponisten etter Shakespeares Like for like. Den var ferdigstilt i 1834 med beskrivelsen Große komische Oper (stor komisk opera), Wagner dirigerte premieren i 1836 i Magdeburg.[1]

Behersket seksualitet kontra erotikk spiller en viktig rolle i Das Liebesverbot; temaer som også går igjen gjennom store deler av Wagners senere produksjon, særlig i Tannhäuser, Die Walküre og Tristan und Isolde. I hver opera bringer selvoppgivelsen til kjærligheten de elskende inn i dødelig kamp med den omkringliggende sosiale orden. Siden Das Liebesverbot er en komedie, er resultatet lykkelig: Uhemmet seksualitet vinner når det orgiastiske karnevalet for hele befolkningen fortsetter etter sceneteppet faller.

Som Wagners andre opera, og den første som ble fremført, har operaen mange tegn på et tidlig verk: stilen er tett modellert på moderne fransk og italiensk komisk opera. Den blir også referert til som den glemte komedien, ved at bare to av Wagners verk er komedier, den andre er Die Meistersinger von Nürnberg.

Wagner forbød fremførelser av hans tidlige verk, inkludert Das Liebesverbot, ved festspillene i Bayreuth, med de har fra tid til annen blitt fremført andre steder.[2]

Fremførelseshistorikk[rediger | rediger kilde]

Wagner dirigerte premieren i 1836 ved Stadttheater Magdeburg. Med dårlig oppmøte og en hovedsanger som glemte ordene og måtte improvisere, ble det en rungende flopp, og den andre fremføringen måtte avlyses etter at en knyttnevekamp mellom primadonnaens ektemann og hovedtenoren brøt ut bak scenen før sceneteppet hadde steget; bare tre personer var blant publikum. Verket ble aldri fremført igjen i Wagners levetid.

Roller[rediger | rediger kilde]

Rolle, stemmeleie, rollebesetning ved premieren
Rolle Stemmeleie Rollebesetning, 29. mars 1836

Dirigent: Richard Wagner

Friedrich, guvernøren av Sicilia bass-baryton Gräfe
Luzio, en ung adelsmann tenor Ignaz Freimüller
Claudio, en ung adelsmann tenor Schreiber
Antonio, deres venn tenor
Angelo, deres venn baryton Friedrich Krug
Isabella, Claudios søster sopran Karoline Pollert
Mariana, novise i et kloster sopran Mathilde Limbach
Brighella, lederen av vakten baryton Wilhelm Kneisel
Danieli, en gjestgiver bass
Dorella sopran Schindler
Ponzio Pilato, Danielis tjener tenor
Nonner, dommere, gardister, byfolk, musikere

Handling[rediger | rediger kilde]

Synopsisen er en kondensert versjon av Wagners egen beskrivelse, oversatt til engelsk av William Ashton Ellis i 1898[3]

Sted: Palermo, Sicilia

Tid: 16. århundre

Akt 1[rediger | rediger kilde]

I Palermo kunngjør den tyske guvernøren Friedrich en ordre om at drikke og utenomekteskapelige forhold skal straffes og Claudio blir den første som blir offer for den nye loven og blir arrestert. I Elizabeths kloster avslører Mariana for Isabella at hun er Friedrichs fordrevne kone. Claudios venn Luzio appellerer til Isabella om å be guvernøren om å benåde broren. Mens han venter på guvernøren, spiller vaktsjefen en dommer. Friedrich avviser en begjæring om å oppheve karnevalsforbudet. Han dømmer Claudio til døden. Isabella tilbyr guvernøren sin kjærlighet i bytte for brorens liv.

Akt 2[rediger | rediger kilde]

I frykt for døden samtykker Claudio i at søsteren gir etter for Friedrich. Isabella er forferdet over dette, men skjuler sin virkelige plan: Mariana vil i stedet gå til et møte med Friedrich. Friedrich holder ikke løftet han ga Isabella. I stedet for å benåde Claudio, har han signert ordren om henrettelse. Folket feirer karnevalet til tross for forbudet. Brighella, lederen av vakten, ser ut til å utføre sine plikter, men forkleder seg snart og nyter sammen med Dorella den forbudte utenomekteskapelige kjærligheten. Guvernør Friedrich har også forkledd seg. Men hyrdestunden hans med Isabella, som faktisk er den fordrevne Marian i forkledning, blir avbrutt. Isabella tilkaller alle karnevalsdeltakerne og avslører den strenge moralisten som en hykler. Friedrich kan ikke ta hevn, ettersom visekongen på Sicilia kommer tilbake og guvernøren dermed blir avskjediget fra embetet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dreyfus, Laurence (2010). Wagner and the Erotic Impulse. London: Harvard University Press. ISBN 9780674018815.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Das Liebesverbot, WWV 38 (Wagner, Richard) - IMSLP». imslp.org. Besøkt 21. januar 2020. 
  2. ^ Loomis, George (30. mai 2013). «In Wagner’s Backyard, Early Works Get Their Due». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. oktober 2021. 
  3. ^ Wagner, Richard (1898). Ellis 1898 In Paris and Dresden (engelsk). Reprint Services Corporation. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Das Liebesverbot hos International Music Score Library Project

Libretto hos opera.stanford.edu