Giacomo Meyerbeer

Giacomo Meyerbeer
Født	Jakob Liebmann Meyer Beer; 5. sep. 1791; Tasdorf (Kongeriket Preussen, Det tysk-romerske rike); Berlin; Tasdorf
Død	2. mai 1864 (72 år); Paris (Det andre franske keiserdømme)
Beskjeftigelse	Komponist, dirigent, selvbiograf, sjefdirigent
Ektefelle	Minna Meyerbeer
Far	Jacob Herz Beer
Mor	Amalie Beer
Søsken	Wilhelm Beer; Michael Beer
Barn	Cornelie Richter; Blanca von Korff; Cäcilie von Andrian-Werburg
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen
Gravlagt	Jüdischer Friedhof Schönhauser Allee
Medlem av	Académie des beaux-arts
Utmerkelser	Kommandør av Æreslegionen; Pour le Mérite for vitenskap og kunst; Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853); Pour le Mérite
	Giacomo Meyerbeer på Commons

Giacomo Meyerbeer Jacob (født 5. september 1791, død 2. mai 1864) var en tysk komponist av jødisk herkomst.^[14]^[15] Han het opprinnelig Jacob Liebmann Beer, navnet Meyer tok han etter sin arveonkel, og Giacomo (den italienske formen for Jacob) etter studier i Italia. Han var virksom i Italia på oppfordring av Salieri, og fra 1826 særlig i Paris. Han var en av sin tids største operakomponister; en av hans mest kjente operaer er Afrikanerinnen.

En nyskaper

Meyerbeer huskes først og fremst som en av skaperne av 1800-tallets Grand Opera i Frankrike. Disse bredt anlagte verkene var kjennetegnet ved overdådige massescener, ballettinnslag og en dristig iscenesetting, og temaene ble hentet fra mer eller mindre «obskure» historiske hendelser.

Den første operaen i denne nye stilen var Robert le Diable fra 1831. Selv om den ikke antar de samme dimensjonene som senere verk i genren, er verket banebrytende både med hensyn til musikk og innhold. Kontrasten til de operaene Meyerbeer skrev i italiensk stil i tidsrommet 1817-1824 er likevel slående: Disse var sterkt inspirert av Rossini, og hadde sogar resativer med akkompagnement av cembalo eller hammerklaver. Allerede rundt 1815 ble dette ansett som utdatert når det gjaldt seriøse operaer.

Med Les Huguenots fra 1836 og Le Prophéte fra 1849 befestet Meyerbeer sin stilling som en av Frankrikes fremste operakomponister i første halvdel av 1800-tallet. I disse spektakulære verkene med handling hentet fra to dramatiske hendelser på 1500-tallet var det ikke spart på noe som helst, og som datidens motstykke til nåtidens påkostede actionfilmer og musikaler, trakk operaene et formidabelt publikum.

Ved inngangen til 1850-årene hadde imidlertid Giuseppe Verdi og Richard Wagner skapt seg solide navn som operakomponister, og deres verker var nok en viktig årsak til at Meyerbeers operaer gradvis tapte seg i popularitet.

Operaer

Jephtas Gelübde (1812)
Wirth und Gast, oder Aus Scherz Ernst (1813)
Romilda e Costanza (1817)
Semiramide riconosciuta (1819)
Emma de Resburgo (1819)
Margherita d'Anjou (1820)
L'Esule di Granata (1822)
Il Crociato in Egitto (1824)
Robert av Normandie (Robert le Diable) (1831)
Hugenottene (Les Huguenots) (1836)
Ein Feldlager in Schlesien (1844)
Le Prophète (Der Prophet) (1849)
L'Étoile du Nord (revisjon av Ein Feldlager in Schlesien) (1854)
Dinorah ou Le Pardon de Ploërmel (1859)
Afrikanerinnen (L'Africaine) (1865, posthumt)

Litteratur

(de) Arnold Niggli: «Meyerbeer, Giacomo». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 631–640.
Adolph Kohut: Meyerbeer. Philipp Reclam jun., Leipzig 1890. (=Musiker-Biographien 12) (=Reclams Universal-Bibliothek 2734) Biblioteca Digital Hispánica Digitalisat
Reiner Zimmermann: Giacomo Meyerbeer. Eine Biografie nach Dokumenten. Edition Parthas, Berlin 1991, ISBN 3-932529-23-5.
(de) Sieghart Döhring: «Meyerbeer, Giacomo.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 386–389 (digitalisering).

Referanser

^ ^a ^b ^c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 749, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 13897457k, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Meyerbeer, Giacomo (ADB), kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «... wurde den 5. September 1791, dem Todesjahre Mozart’s, als der Sohn des Bankiers Jakob Herz Beer und der Amalie Meyer in Berlin geboren»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Meyerbeer, Giacomo (ADB)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Meyerbeer, Giacomo (ADB), kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «Den 26. April 1864 wurde er von einem stärkeren Unwohlsein befallen und schon den 2. Mai Morgens 5 Uhr 40 Minuten war er eine Leiche.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мейербер Джакомо, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ JeEBE / Ber, Vilgelm^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ESBE / Mejerber, Zjak^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Beer, Michael (ADB)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Q24944096^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe, Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe ID A009347^{[Hentet fra Wikidata]}
^ historisches-lexikon.li^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Thomson, J. L. (1975). Giacomo Meyerbeer: The Jew and His Relationship with Richard Wagner. Musica Judaica, 1(1), 54-86.
^ Conway, David (oktober 2012). «Meyerbeer Re-evaluated». Jewish Renaissance. 12 (1): 40–41.

Eksterne lenker

(en) Giacomo Meyerbeer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Giacomo Meyerbeer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Giacomo Meyerbeer på Internet Movie Database
(sv) Giacomo Meyerbeer i Svensk Filmdatabas
(en) Giacomo Meyerbeer på AllMovie
(en) Giacomo Meyerbeer hos The Movie Database
(en) Giacomo Meyerbeer på Discogs
(en) Giacomo Meyerbeer på MusicBrainz
(en) Giacomo Meyerbeer på AllMusic
(de) Verk av og om Giacomo Meyerbeer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Giacomo Meyerbeer i Deutsche Digitale Bibliothek
The Meyerbeer Fan Club, meyerbeer.com
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giacomo Meyerbeer i International Music Score Library Project

(de) „Eine Begegnung“ – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden

[hash-bb0ac0db58e7e9d928adb844ec02bbdb2e5fd69d-1] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 749, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-10df2219ce930aa2bb8d914881273023c04bfb16-2] Autorités BnF, BNF-ID 13897457k, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e40d0662970252335822b4aa2871982be961e55b-3] Meyerbeer, Giacomo (ADB), kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «... wurde den 5. September 1791, dem Todesjahre Mozart’s, als der Sohn des Bankiers Jakob Herz Beer und der Amalie Meyer in Berlin geboren»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-de0e972e68908bcb237295b3edc067d0d07cee04-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3760f8794a7f8fd549e640477d814c9d446b6b8c-5] Meyerbeer, Giacomo (ADB)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2f62c784ada290a96ec0f4b64a5218c127af42b2-6] Meyerbeer, Giacomo (ADB), kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «Den 26. April 1864 wurde er von einem stärkeren Unwohlsein befallen und schon den 2. Mai Morgens 5 Uhr 40 Minuten war er eine Leiche.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a3c7f62325488fef894b1f09b69f3e20b5688b91-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мейербер Джакомо, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-74f45941256d5e80a7a367a69a905c1adaf9926a-8] JeEBE / Ber, Vilgelm^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4ab15849a7cd862861af57d8d21d1e5a5bb108a6-9] ESBE / Mejerber, Zjak^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1ad53d3eb0f567915682f4baa0ad05265d3c5b00-10] Beer, Michael (ADB)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-92a0b50a4291b99ff43fa93d89185b0b50d65c28-11] Q24944096^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8d88a75bdcb89b1689c059e31c79c7ceee03c9fb-12] Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe, Carl-Maria-von-Weber-Gesamtausgabe ID A009347^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-aaae4eaef45280cd9f72d261b684f78053efaa8a-13] storisches-lexikon.li^{[Hentet fra Wikidata]}

[14] Thomson, J. L. (1975). Giacomo Meyerbeer: The Jew and His Relationship with Richard Wagner. Musica Judaica, 1(1), 54-86.

[15] Conway, David (oktober 2012). «Meyerbeer Re-evaluated». Jewish Renaissance. 12 (1): 40–41.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]