Rienzi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Wagners operaer
1895 Lenbach Richard Wagner anagoria.JPG

Den tidlige perioden

Mellomperioden

Den sene perioden

Rienzi, der letzte der Tribunen (Rienzi, den siste Tribunen) er en stor, tragisk opera (tysk: Grosse tragische Oper) i fem akter med tekst og musikk av Richard Wagner, etter Bulwer-Lyttons roman Rienzi, den siste tribunen. Operaen ble skrevet mellom 1838 og 1840, og ble uroppført 20. oktober 1842 på Hofstheater i Dresden. Operaens form er grand opéra i meyerbeersk stil. Wagner var tidlig blitt fascinert av denne operaretningen, og ville med Rienzi og dens enorme dimensjoner overgå alt annet som tidligere var blitt komponert i denne stilen. Den er dermed en sjelden studie i pomp og prakt, og representerer tildels en stor kontrast til hans senere verker. Rienzi er i uforkortet versjon Wagners lengste opera. Den inkluderte balletten varer alene i 40 minutter. Under premieren i Dresden registrerte Wagner til sin forskrekkelse at forestillingen strakk seg utover seks timer, hvilket medførte at han allerede dagen etter forkortet den med en drøy time. Det er denne versjonen som ligger til grunn når verket nå en sjelden gang oppføres, og da gjerne ytterligere forkortet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tid og sted: Roma i midten av 1300-tallet. Operaen 'Rienzi handler om en romersk folketribune, Cola di Rienzo, en patriotisk helt som vred makten ut av hendene på et korrupt oligarki av baroner og drømte om et samlet Italia. Han utropet seg til diktator over Roma i 1347, men ble snart avsatt på oppfordring av paven. Senere ble han senator av Roma, men hans voldsomme styre ledet til hans død i hendene på en bande. I moderne tid ses Rienzi for en forgjenger til italiensk nasjonalisme.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Cola Rienzi, pavelig notar Tenor
  • Irene, hans søster Sopran
  • Steffano Colonna, slekten Colonnas overhode Bass
  • Adriano, hans sønn Mezzosopran
  • Paolo Orsini, slekten Orsinis overhode Bass
  • Raimondo, pavelig legat Bass
  • Baroncelli og Cecco del Vecchio, romerske borgere, Tenor og Bass
  • En fredsbudbringer Sopran

Romerske sendebud, prester, munker, soldater, romerske medborgere Kor

Handling[rediger | rediger kilde]

Ferdinand Leeke (1859-1922)

Patrisiersønnen Adriano Colonna elsker Rienzis søster Irene. Men når hans far blir drept under en folkeutrenskning, vil han gå til angrep på folketribunen, og stiller seg i spissen for de misfornøyde, som misliker Rienzis politiske seier. Også folket hisses opp av Rienzi.

Irene deler sin brors mening og velger å dø sammen med Rienzi på Capitolium. Adriano forsøker å redde henne, men omkommer.

Akt 1[rediger | rediger kilde]

En gate i Roma. Utenfor Rienzis hus. Familien Orsinis tilhengere prøver å bortføre Rienzis søster Irene. Adriano Colonna elsker jenten og befrir henne. De fiendtlige patrisierslektene Orsini og Colonna står stridsberedte mot hverandre. Men Rienzi lykkes å forhindre at en strid bryter ut. Folket hyller Rienzi som Romas befrier, og velger ham til folketribunen.

Akt 2[rediger | rediger kilde]

En stor sal i Capitolium. Adelen planlegger i hemmelighet å la myrde Rienzi. Denne har anordnet en forsoningsfest. Adelsslektene må love å leve i enighet og avlegge ed for dette. Under fredsfesten støter Orsini sin dolk i Rienzis bryst, men en brynje redder folketribunens liv. Folket krever at Orsini skal straffes, men Rienzi lar nåden gå foran retten.

Akt 3[rediger | rediger kilde]

Det store torget på gamle forum. Rienzi leder det bevæpnede folket i kamp mot adelen, som har brutt sin ed. I stridene dør hovedmannen for slektene Orsini og Colonna. Adriano vil hevne seg.

Akt 4[rediger | rediger kilde]

Det store torget utenfor Lateranen. Adriano hetser de romerske medborgerne mot Rienzi. Når folketribunen sammen med sin søster Irene vil besøke Laterankirken, blir han bannlyst av den pavelige legaten Raimondo. Også alle som forblir Rienzi tro, blir bannlyst. Alle vender seg fra ham. Bare Irene står igjen, ved brorens side, og tilbakeviser Adrianos frieri.

Akt 5[rediger | rediger kilde]

En sal i Capitolium. Torget utenfor Capitolium. Rienzi og Irene tar avskjed fra Roma og fra livet. Det opphissede folket setter Capitolium i brann. Adriano tilbakevender for å redde sin elskede Irene, men i samme øyeblikk styrter det brennende tårnet sammen og begraver Rienzi, Irene og Adriano under seg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]