Ludwig II av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludwig II
Konge av Bayern
Ludwig II av Bayern
Navn Ludwig Friedrich Wilhelm
Regjeringstid 10. mars 1864-10. juni 1886
Født 25. august 1845
Schloss Nymphenburg, München
Død 13. juni 1886
Starnberger See ved Schloss Berg
Foreldre Maximilian II av Bayern
og prinsesse Marie Friederike av Preussen

Ludwig II (født 25. august 1845Schloss Nymphenburg i München i Bayern, død 13. juni 1886 i Starnberger See ved Schloss Berg) var konge av Bayern fra 10. mars 1864.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av kong Maximilian II av Bayern og prinsesse Marie Friederike av Preussen. Han ble døpt Otto Friedrich Wilhelm Ludwig, men ble kalt Ludwig etter press fra hans bestefar Ludwig I av Bayern og som også var født den 25. august (1786).

Tre år senere i 1848 ble Ludwigs bror Otto født. Sin barndom og ungdom tilbrakte de fortrinnsvis på Schloss Hohenschwangau hos sine oppdragere.

Etter at hans bestefar kong Ludwig I abdiserte i 1848, ble hans far Maximilian konge og Ludwig ble kronprins.

I 1861 opplevde Ludwig for første gang Richard Wagners operaer Tannhäuser og Lohengrin. Her oppstod hans forkjærlighet for Wagners operaer med sine sagn og eventyr.

Eventyrkongen[rediger | rediger kilde]

Den unge konge

Ludwigs far Maximilian døde den 10. mars 1864, og Ludwig ble samme dag i en alder av 18 år utropt til konge av Bayern («Ludwig, von Gottes Gnaden König von Bayern, Pfalzgraf bey Rhein, Herzog von Bayern, Franken und in Schwaben»). Den 11. mars kl. 10 avla han ed på den bayerske forfatning. Ved minnehøytideligheten over den døde konge den 14. mars opptrådte den 1,93 meter høye nye konge offentlig første gang.

Han engasjerte han seg hurtig i kulturarbeid, især med komponisten Richard Wagner, som han første gang møtte den 4. mai 1864. Mellom 1864 og 1865 skjenket han Wagner 170.000 gylden. Han finansierte dermed musikdramaet Nibelungenringen. I desember 1865 måtte Ludwig II imidlertid bøye seg for motstanden fra statsregjeringen, borgerne i München og sin egen familie og oppfordre den upopulære Wagner til å forlate Bayern.

Det nære vennskap mellom de to fortsatte imidlertid inntil videre. Wagneroperaerne Tristan og Isolde (10. juni 1865), Mestersangerne i Nürnberg (21. juni 1868), Rheingold (22. september 1869) og Valkyrien (26. juni 1870) fikk sine urpremierer på Nationaltheater München. Fra 1872 lot han hele Wagner-operaer oppføre for seg alene. Han finansierte også Wagners festspillhus i Bayreuth og støttet Bayreuther Patronatsverein som ble grunnlagt av Marie von Schleinitz.

Ludwig II er i ettertiden kjent som en «eventyrkonge», en dyptfølende romantiker som svermet for det forgangne og riddertiden. Han var i samtiden beryktet for å bruke enorme summer på kunst og kultur, og å bygge en rekke praktfulle slott. De spektakulære slottene Neuschwanstein og Hohenschwangau ved Füssen var et uttrykk for denne romantiske lengselen. Ludwig var grepet av gamle tyske myter og sagn, spesielt sagaen som forteller om Svaneborgen og svaneridderen Lohengrin, som skulle ha dratt fra Bayern til Rhinen for å redde Elsa av Brabant. Ludwig følte derfor en særlig dragning mot de bayerske Alpene.

I de slottene han her planla og lot oppføre tok Ludwig opp romantikkens idé om et forent Tyskland. I møtet med Richard Wagner, som han ble mesen for, ble hans glødende interesse for middelalderen, ridderlivet og den klassiske tyske middelalderlitteraturen ytterligere styrket. Han oppfattet Wagners verk som en appell til det splittede tyske folket om å endelige forene seg. Derfor kom Ludwig også til å støtte Bismarcks politikk, til tross for den sydtyske skepsisen mot Preussen.

Med de enorme byggeprosjektene pådro Ludwig seg etter hvert en gjeld på over 14 millioner mark, hvilket endte med at flere kreditorer truet med rettssak. Hans gigantprosjekt med å bygge et bayersk slott inspirert av den franske solkongens Versailles, måtte derfor stanses før det var ferdigstilt.

Det som imidlertid beseglet Ludwigs skjebne var hans stadig svakere interesse for utførelsen av kongelige plikter. Han innså trolig at det fremvoksende Tyskland ville gå på bekostning av Bayerns selvstendighet og innebære en svekkelse av hans egen posisjon. Deprimert over de voksende politiske og økonomiske utfordringene, valgte han å tilbringe stadig mer av sin tid avsondret fra folket, kun opptatt av den fantasiverden han skapte for seg selv i slottene sine.

Erklært sinnssyk, drukning[rediger | rediger kilde]

I Bayerns ledende politiske kretser fryktet man etterhvert at en konkurs og inkompetent konge skulle skape en enorm skandale, og i samråd med Bismarck besluttet den bayerske regjering at eneste utvei var å erklære ham sinnssyk. I 1886 ble han umyndiggjort og arrestert av regjeringen.

Hans onkel Luitpold av Bayern overtok styret av kongeriket som prinsregent. Fire dager senere ble Ludwig funnet druknet sammen med sin lege under mystiske omstendigheter i Starnberger See. Hvorvidt det skyldtes en ulykke, mord eller selvmord er aldri blitt klarlagt.

Tross sin tragiske og æreløse død har Ludwig II i dag posisjonen som Bayerns evige konge. Hans navn og portrett fremheves overalt i hans tidligere rike. Bayern har betydelige inntekter fra turisttrafikken til slottene hans.

Annet[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • forskning.no Artikkel om Ludwigs kombinerte teknologioptimisme og stormannsgalskap
Ludwig II av Bayern
Født: 25. august 1845 Død: 13. juni 1886


Titler som regent
Forgjenger :
Maximilian II


Konge av Bayern Etterfølger :
Otto I