Daniel Barenboim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Daniel Barenboim
Daniel Barenboim.jpg
Født15. november 1942 (75 år)
Argentina Buenos Aires i Argentina
Ektefelle Jacqueline du Pré (1967-87) (død)
Elena Bashkirova (1988-) (to barn)
Utdannet ved Mozarteum
Beskjeftigelse Pianist og dirigent
Nasjonalitet Argentina, Israel, Spania, Palestina
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
23 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen, kommandørridder av Order of the British Empire, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Ernst-Reuter-Plakette, Bruno Kreiskys menneskerettspris, Fyrsten av Asturias' pris for enighet (2002), Wolf-prisen (kunst) (2004), Praemium Imperiale (2007), Léonie Sonnings musikkpris (2009), Pour le Mérite (2015), Hessischer Friedenspreis (2006), Otto Hahns fredsmedalje (2010), Prize Franco Abbiati Italian Music (2013), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (2007), æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1996), storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Goethe-gullmedaljen (2001), Buber-Rosenzweig-medaljen (2004), Goethemedaljen (2007), Æreslegionen, Order of the British Empire, Republikken Italias fortjenstorden, Grammy Award
Sjangerklassisk musikk
Instrumentpiano
Aktive år
PlateselskapDeutsche Grammophon
Nettstedhttp://www.danielbarenboim.com/

Daniel Barenboim (født 15. november 1942 i Buenos Aires) er en argentinsk-israelsk pianist og dirigent. Hans foreldre er russiske jøder. Han har argentinsk, israelsk, palestinsk og spansk statsborgerskap. Han behersker spansk, hebraisk, engelsk, fransk, italiensk og tysk flytende.[1]

Daniel Barenboim (11 år gammel) sammen med komponisten Eithan Lustig t Gadna ungdomsorkester (1953)

Barenboim ble først berømt som pianist. Begge foreldrene var pianolærere og han var med foreldrene på konsert med berømte musikere i Buenos Aires. Han var et vidunderbarn, han opptrådte første gang 7 år gammel og gjorde det første plateopptaket da han var 11 år gammel. Da den kjente dirigenten Wilhelm Furtwängler møtte Barenboim som liten gutt, erklærte Furtwängler at den unge pianisten «er et fenomen».[2][3] Barenboim gikk i dirigentlære fra han var 9 år gammel. Selv om han skulle bli pianist, tok han regelmessige timer i direksjon Igor Markevitsj i Salzburg på 1950-tallet. I 1956 ble han kjent med Zubin Mehta.[4]

Som dirigent er Barenboim også kjent for sitt arbeid med orkestre bestående av både arabiske og jødiske musikere, samt for sitt samarbeid med palestineren Edward Said. I 2001 vakte han furore i Israel ved å dirigere musikk av Richard Wagner med Berlin Staatskapelle. Han hadde opprinnelig lovet å ikke spille Wagner, men inviterte publikum til å si sin mening hvorpå en lang og heftig diskusjon brøt ut i salen. Noen tilhørere gikk i protest eller ropte «fascist» til Barenboim. Ehud Olmert kritisert Barenboims Wagner-konsert for å være arrogant, ukultivert og uakseptabel.[5]

West-eastern Divan Orchestra, Salzburg, 2013

I januar 2008 ble han innvilget palestinsk statsborgerskap for sitt arbeid for kulturell utveksling mellom ungdom i Israel og arabiske deler av verden. Han er tidenes første innehaver av både et israelsk og et palestinsk pass. Den palestinske politikeren Mustafa Barghouti begrunnet tildelingen av det palestinske passet med at «under svært vanskelige omstendigheter har han vist solidaritet med det palestinske folk». Konserten ble holdt til inntekt for medisinsk hjelp for barn på Gazastripen[6]. Barenboim uttalte i 2017 at staten Israel mister “all sense of decency and humanity” med sin okkupasjon av områder tiltenkt en palestinsk stat. Han er svært kritisk til Israels høyreorienterte regjering, og sier at boikott av Israel er forståelig, men at det er kortsiktig å boikotte israelere som enkeltpersoner. Han har holdt konserter på Vestbredden og i Gaza.[7]

Han er sjefdirigent for Staatsoper Berlin («Staatsoper Unter den Linden»). I Berlin er det også et Barenboim-Said-akademi. Sammen med sin venn Edward Said etablerte han i 1999 West–Eastern Divan Orchestra, et ungdomsorkester for utøvere fra hele Midtøsten. Ved 75-årsdagen ble han beskrevet som en av verdens mest innflytelsesrike innenfor musikk.[8][9]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Barenboim var gift med cellisten Jacqueline du Pré fra 1967 til hennes død i 1987. Bryllupet ble holdt i Jerusalem etter at du Pré hadde konvertert.[10] En av forloverne under seremonien var Zubin Mehta, som ikke selv er jødisk og som derfor, ifølge sin selvbiografi, midlertidig måtte ta navnet «Moshe Cohen» slik at seremonien skulle være gyldig i henhold til de jødiske vilkårene for ekteskapsinngåelse.[11] Jacqueline du Pré ble rammet av multippel sklerose og måtte i 1973 legge sin musikerkarriere på hyllen.[2]

På begynnelsen av 1980-årene innledet Barenboim et forhold til pianisten Elena Bashkirova. De fikk to barn sammen, David og Michael, som begge ble født etter du Prés død. Barenboim bestrebet seg på å holde forholdet hemmelig for du Pré. Barenboim og Bashkirova giftet seg i 1988.

Filmen «The Trout»[rediger | rediger kilde]

Barenboims vennskap med musikerne Itzhak Perlman, Zubin Mehta og Pinchas Zukerman, og giftermålet med du Pré, ga opphavet til Christopher Nupens kjente dokumentarfilm om kvintettens fremføring av Schuberts Die Forelle. Filmen ble spilt inn i august 1969 i Southbank Centre i London, og fikk tittelen The Trout.[12] De fem omtalte seg selv som «Den jødiske musikalske mafia».

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

President for Øst-Berlin jødiske forening Peter Kirchner, president Richard von Weizsäcker og Barenboim på den jødiske gravlunden i Berlin-Weissensee (1990)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Why do so many world-class pianists speak many languages (for example Barenboim and Schiff)? - Quora». www.quora.com (engelsk). Besøkt 10. mars 2018. 
  2. ^ a b Chakrabortty, Aditya (16. august 2016). «Daniel Barenboim on ageing, mistakes and why Israel and Iran are twin brothers». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. 
  3. ^ «Barenboim v Rattle: battle for Berlin». Telegraph.co.uk (engelsk). 9. juni 1999. Besøkt 10. mars 2018. 
  4. ^ Greenfield, Edward (14. januar 1969). «1969 interview with Jacqueline du Pre and Daniel Barenboim». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. «Edward Greenfield interviews young married couple Jacqueline du Pré and Daniel Barenboim (1969). Publisert på nytt 1. desember 2015» 
  5. ^ MacAskill, Ewen (9. juli 2001). «Barenboim stirs up Israeli storm by playing Wagner». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. 
  6. ^ http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.4531004
  7. ^ «Subscribe to read». Financial Times. 12. juni 2017. Besøkt 19. november 2017. 
  8. ^ «Subscribe to read». Financial Times. 16. november 2017. Besøkt 19. november 2017. 
  9. ^ «West-Eastern Divan Orchestra». West-Eastern Divan Orchestra (engelsk). Besøkt 19. november 2017. 
  10. ^ "Barenboim, Daniel," Who’s Who in World Jewry. Baltimore: WWIWJ, Inc., 1987, p. 28
  11. ^ Zubin Mehta, The Score of My Life. New York: Amadeus Press, 2009, pp. 90, 25–26.
  12. ^ Nupen, Christopher (27. mai 2015). «Barenboim - A free and uninhibited spirit». the Guardian (engelsk). Besøkt 10. mars 2018.