Festspillene i Bayreuth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Festspillhuset i Bayreuth hvor festspillene finner sted.

Festspillene i Bayreuth ble åpnet i 1876 med Der Ring des Nibelungen. Parsifal hadde premiere i 1882.

Teateret er bygd og innredet etter de intensjonene Richard Wagner hadde med et festspillteater. Komponisten utvalgte selv den sørtyske by til å få avholde dette særlige festspill, hvor hans operaer skulle oppføres under fordypelse og konsentrasjon. Etter hans egne utkast oppførte arkitekten Gottfried Semper et operahus som brøt med tradisjonene ved å utelate all ytre prakt og i stedet skape et hus med en unik akustikk. Til forskjell fra andre operahus sitter orkestret skjult for publikum i en forsenket orkestergrav inne under scenen.

Selve salen er et amfi, med tre losjerader bak. Selve bygningen og andre lokaler har vært ombygd og restaurert flere ganger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Richard Wagner

De første festspillene begynte 13. august 1876; de tilbød utoååfølelsen ac den komplette Der Ring des Nibelungen. Blant gjestene var musikere og kulturpersonligheter som Franz Liszt, Anton Bruckner, Karl Klindworth, Camille Saint-Saëns, Peter Tsjajkovskij, Edvard Grieg, Lev Tolstoj, Paul Lindau, Friedrich Nietzsche og Gottfried Semper, dessuten keiser Wilhelm I, keiser Pedro II av Brasil og kong Karl av Württemberg. Kong Ludwig av Bayern hadde overvært generalprøvene fra 6. til 9. august og vendte tilbake først til den tredje og siste oppføringssyklus, og unndro seg enhver offentlig hyldest.

Det kunstneriske ble lidende under enkelte scenetekniske problemer, såpass at Wagner vegret seg mot å tre fremm fdoran det applauderende publikum. Det finanielle gikk ikke så bra – han endte opp med en gjenstående gjeld på 148.000 Mark. Og de neste festspillene kunne serfor ikke finne sted før i 1882 (med uroppførelsen av Parsifal).

Wagner ønsket å forfatte et brev til kong Ludwig II av Bayern om at man etterhvert skulle ha alle hans verker oppført i hans festspillhus, slik at disse oppføringer skulle kunne danne et korrekthetens mønster for ettertiden. Men straks etter døde Wagner.

Festspillene skulle ikke desto mindre få vind under seilene, og det ble snart slik at bare Wagners ti hovedverker innfikk i reportoaret. Ikke alle de øvrige egnet seg; Wagner hadde noe før sin død tenkt på noen omarbeidelser av noen av dferkene for å gjøre dem bayreuthverdige.

Adolf Hitler hadde allerede i 1920-årene utviklet en begeistring for Wagners musikk. Etter at han kom til makt, ble det satset meget på festivalen, og foretatt en rekke endringer av festlokalet. Under annen verdenskrig tok nazistpartiet over driften, og det ble satt opp veldedighetskonserter for sårede frontsoldater. DSisse soldatene ble tvunget til å høre foredrag om Wagner før forestillingene, og mange syntes hele opplevelsen var langdryg og slitsom - skjønt som «Det Füthers gjester» var det ingen som klaget.

Et skille i festspillenes historie går ved andre verdenskrig. Fra 1951 åpnet teateret med Der Ring des Nibelungen i det som siden dannet grunnlaget for moderne konseptteater. Richard Wagners barnebarn Wieland Wagner satte sitt preg på oppsetningene der fram til sin død i 1966. Han innførte regimessig moderne ideer som siden preget operaverdenen i mange tiår. Wieland ledet festspillene sammen med broren Wolfgang frem til sin død. Fra 1966 til 2008 Wolfgang Wagner ledet festspillene alene. Wolfgang Wagner inviterte en rekke fremstående dirigenter og regissører, som for eksempel Georg Solti, Pierre Boulez, Daniel Barenboim, Christian Thielemann, James Levine, Peter Hall, Jean-Pierre Ponnelle, Patrice Chéreau, Harry Kupfer, Heiner Müller, Dieter Dorn og Tankred Dorst. Stefan Herheim debuterte som første norske regissør i Bayreuth med en ny oppsetning av Parsifal i 2008.

Etter Wolgang Wagners død ledes festivalen av hans døtre Eva Wagner-Pasquier og Katharina Wagner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]