Pikkolofløyte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pikkolofløyte
Piccolo.jpg
Pikkolofløyte
FamilieAerofon
Blåseinstrument
Treblåseinstrument


Pikkolofløyten er et av de minste treblåseinstrumentene og halvparten av tverrfløytens lengde. Pikkoloen låter en oktav høyere enn tverrfløyten, selv om man leser de samme notene og bruker de samme grepene.[1][2]

Piccolo fløytist på Jean de la Fontaine festivalen i 2008 i Château-Thierry

Som oftest er den laget av tre med metallklaffer, men finnes i en rekke metaller som legert nikkel, sølv og gull, men de finnes også i plast. Plast-pikkoloer har ikke like klare lyd som de i metall, men de er rimeligere og mer holdbare mot temperatursvingninger. Bruker man en pikkolo av tre når man spiller ute (eller marsjerer), kan det hende den sprekker av at temperaturen endrer seg raskt.[1][2]

I orkesterlitteraturen blir pikkoloen ofte brukt til morsomme soloer, for eksempel i Mahlers og Sjostakovitsj' symfonier. Piccoloens glansnumre er Tsjaikovskijs 4. symfoni (3. sats), Sjostakovitsj' 7., 8., 9. og 10. symfoni, og ikke minst Sousas marsj «Stars and Stripes».

Fløytenes område. Rød = Pikkolo, Gul = Tverrfløyte, Grøn = Altfløyte, Blå = Bassfløyte

Beslektede instrumenter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «What’s the Difference Between a Flute and a Piccolo?». Yamaha Music (engelsk). 23. april 2021. Besøkt 4. november 2022. 
  2. ^ a b «Piccolo flute: History, classification, repertoire» (engelsk). 20. juni 2022. Besøkt 4. november 2022.