Christa Ludwig
| Christa Ludwig | |||
|---|---|---|---|
_wurde_zur_Ehrenpr%C3%A4sidentin_der_Hilde_Zadek_Stiftung_ernannt._(17122239712)_(cropped).jpg) Christa Ludwig i 2015 | |||
| Født | 16. mars 1928[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 24. apr. 2021[6][7][3][8] (93 år) Klosterneuburg[9][6] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Ektefelle | Paul-Émile Deiber (1972–2011) Walter Berry (1957–1970) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Frankrike[10] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Gramophone Award for Lifetime Achievement (2016)[11] Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015)[12] Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Berliner Bär (1995) | ||
Christa Ludwig (født 16. mars 1928 i Berlin, død 24. april 2021 i Klosterneuburg i Østerrike) var en fremtredende tysk mezzosopran, operasangerinne og liedertolker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ludwig ble født i en musikalsk familie; hennes far, Anton Ludwig, var en tenor og opera-administrator, hennes mor, mezzo-sopranen Eugenie Besalla-Ludwig, sang på Aachen-operaen under Herbert von Karajans tid som dirigent. Ludwigs første sanglærer var moren.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Scenedebuten kom da hun som 18-åring i 1946 sang prins Orlovsky i Johann Strauss' opera Die Fledermaus ved operaen i Frankfurt am Main. Her var hun engasjert til 1952, hvoretter hun var ved Darmstadt Oper til 1954, og sesongen 1954–1955 ved Staatsoper Hannover. I 1955 sluttet hun seg til statsoperaen i Wien, der hun ble en av de fremste sangerinnene og ble utnevnt til Kammersängerin. Hun opptrådte ved Wienoperaen i mer enn tredve år. I 1954 debuterte hun også på Salzburg-festivalen som Cherubino og deltok der regelmessig frem til 1981. I 1966 debuterte hun på Bayreuth-festivalen som Brangäne.
I USA debuterte Ludwig ved Lyric Opera of Chicago som Dorabella i 1959. Samme år debuterte hun på Metropolitan Opera som Cherubino, og gjorde opptredener der regelmessig frem til 1990. Første opptreden ved Royal Opera House i Covent Garden var i 1969 som Amneris i Aïda.
Etterhvert som Ludwigs stemme modnet, utvidet hun sitt repertoar fra lyriske mezzo-roller til dramatiske roller. Hennes repertoar omfattet etterhvert Carmen, die Marschallin, Ulrica (Un Ballo in Maschera), Beethovens Leonore, Monteverdis Octavia, Dido i Les Troyens, Kundry, Klytaimnestra og samtidige roller av Einem og Orff. Hun gjorde sang sporadisk sopranroller, med Verdias Lady Macbeth og Strauss' die Färberin.
I tillegg til operarollene sang Ludwig regelmessig lieder og var solist med flere orkestre. Hennes fremføringer av Schubert, Schumann, Brahms, Wolf, Mahler og Strauss er gjenstand for stor beundring. Hun sang dessuten Bach og gjorde opptak med de fleste av hans store sangverker.
Fra 1957 til 1970 var Ludwig gift med bassbarytonen Walter Berry; paret opptrådte ofte sammen. I 1972 giftet hun seg med den franske scenemanageren Jean-Emile Deiber.
Mellom 1993 og 1994 ga Ludwig en serie av avskjedskonserter i mange byer, bl.a. på Metropolitan som Fricka i Die Walküre.
Christa Ludwig trakk seg tilbake fra scenen i 1994 og publiserte sine memoarer samme år: „… und ich wäre so gern Primadonna gewesen“ – Erinnerungen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010520, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 112146[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=christa;n=ludwig[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.francemusique.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010520, besøkt 13. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ludwig-christa, besøkt 13. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sueddeutsche.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ offisielt nettsted www.gramophone.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PREX1525576D[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Paul Lorenz: Christa Ludwig, Walter Berry. Bergland, Wien 1968.
- Christa Ludwig i samarbeid med Peter Csobádi: „… und ich wäre so gern Primadonna gewesen“ – Erinnerungen. Henschel-Verlag, Berlin 1999, ISBN 3-89487-337-X.
- Sinnenzauber. I Jürgen Kesting: Die großen Sänger des 20. Jahrhunderts. Cormoran, München 1998, ISBN 3-517-07987-1, s. 526–530.
- Christa Ludwig: Opfern für den Schönklang. I Dieter David Scholz: Mythos Primadonna. Parthas, Berlin 1999, ISBN 3-932529-60-X, s. 139–157.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Christa Ludwig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christa Ludwig på Internet Movie Database
- (en) Christa Ludwig hos The Movie Database
- (en) Christa Ludwig på Discogs
- (en) Christa Ludwig på MusicBrainz
- (en) Christa Ludwig på Spotify
- (en) Christa Ludwig på AllMusic
- (de) Verk av og om Christa Ludwig i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Christa Ludwig på cantabile-subito.de
- Christa Ludwig bei KlassikAkzente
- Ich wäre lieber normal gewesen, portrett i Die Zeit, 13. mars 2008
- Die Stimmkrisen der großen Christa Ludwig, intervju i Die Welt, 14. mars 2008
- Leonard Bernstein & Christa Ludwig – Rheinlegendchen, aus Mahler Des Knaben Wunderhorn 1967