Hopp til innhold

Fromental Halévy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fromental Halévy
Født27. mai 1799[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5]
tidligere 7. arrondissement i Paris
Død17. mars 1862[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Nice[7][5]
BeskjeftigelseKomponist, akademisk musiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedConservatoire de Paris
EktefelleLéonie Halévy
FarÉlie Halévy
SøskenLéon Halévy
BarnGeneviève Halévy
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre[8]
Medlem avAcadémie des beaux-arts (1836–1862) (erstatter: Anton Reicha, erstattet av: Louis Clapisson)[9]
UtmerkelserPrix de Rome (1819)
Kommandør av Æreslegionen (1858)[10]
Fromental Halévy på Commons
Jacques Fromental Élie Halévy.

Jacques François Fromental Élie Halévy (født 27. mai 1799 i Paris, død 17. mars 1862 i Nice) var en fransk komponist. Han var bror til Léon Halévy og onkel til Lucien-Anatole Prévost-Paradol og Ludovic Halévy.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Fromental Halévt var sønn av kantoren Élie Halfon Halévy. Navnet Fromental gjenspeiler at han ble født på denne merkedagen etter den franske revolusjonskalender. Halévy studerte fra ni års alder ved Pariskonservatoriet for Henri Berton og Luigi Cherubini.

Komponist

[rediger | rediger kilde]

I 1819 mottok Halévy Prix de Rome og tilbrakte omkring tre år i Roma. Etter gjenkomsten klarte han først i 1827 å få ett av sine operaarbeider oppfört i Paris og ble snart en ettertraktet komponist. Sterkt påvirket av Giacomo Meyerbeers Robert, opptrådte han i 1835 med sitt hovedarbeide La Juive, som fant veien til de fleste operascener («Jødinnen»), og som tydeligst røper hans individualitet, som elsker det alvorlige og harde, med skarpe kontraster og lidenskapelige utbudd, og teatralsk prakt.

Av helt annet slag er imidlertid den friske og elegante komiske opera L'éclair 1835. Hans senere operaer (sammenlagt mer en 30) kunne ikke kappes med de før nevnte i suksess, helst Halévy genom Meyerbeers Hugenottene 1836 ble fordunklet.

Nevneverdige er Guido et Ginévra 1838, La reine de Cypre 1841, Charles VI 1843, Les mousquétaires de la reine 1846; Dronningens musketerer, 1848, Le val d'Andorre 1848; Andorradalen, (1888), La magicienne 1858 minnet delvis om den eldre franske komiske opera.

Halévy skrev også kirkemusikk, kantater, sanger og pianostykker. Hans Lecons de lecture musicale 1857 ble innført i sangundervisningen i Paris' skoler. Som sekretær i Académie de musique (1854; medlem ble han i 1836) skrev han en mengde smakfulle erindringsstykker: Souvenirs et portratts (1861), Derniers souvenirs et portraits (1863).

Han ble i 1827 lærer ved konservatoriet, var 1830-45 repetitør ved Grand opéra og fikk i 1833 professoratet i kontrapunkt (1840 i komposisjon) ved konservatoriet. Blant hans elever var Charles Gounod, Massé og Georges Bizet (som ble hans magister). I 1857 overtok han den musikalske føljetongen i La presse.

Biografier over Halévy ble skrevet av hans bror Leon Halévy (1862; nytt opplag 1863), Édouard Monnais 1863 og Arthur Pougin 1865.

Operaer

[rediger | rediger kilde]

Operaer

[rediger | rediger kilde]
  • Les Bohémiennes (1819-20), forsvunnet
  • Marco Curzio (1822)
  • Pygmalion (Patin / Arnoult), 1 akt (ca. 1824)
  • Erostrate (Arnoult / Léon Halévy), 3 akter (ca. 1825)
  • Clari (Pietro Giannone), opera semiseria 3 akter (9. desember 1828 Théâtre-Italien)
  • La Juive (Eugène Scribe), Grand opéra 5 akter (1833-35; 23. februar 1835 Opéra)
  • Guido et Ginèvra ou La Peste de Florence, Grand opéra 5 akter (1836-1838; 5. mars 1838 samme sted), rev. 4 akter (23. oktober 1840)
  • Le Drapier, 3 akter (1838-39; 6. januar 1840)
  • La Reine de Chypre (Saint-Georges), Grand opéra 5 akter (22. desember 1841)
  • Charles VI (Casimir und Germain Delavigne), Grand opéra 5 akter (15. mars 1843; rev. 4. oktober 1847.)
  • Le Lazzarone ou Le Bien vient en dormant (Saint-Georges), 2 akter (29. mars 1844)
  • La Tempesta, opéra italien 3 akter (8. juni 1850 London, Her Majesty's Theatre)
  • Le Juif errant (Scribe/Saint-Georges), Grand opéra 5 akter (1851–52; 23. april 1852 Opéra)
  • La Magicienne (Saint-Georges), Grand opéra 5 akter (17. mars 1858)
  • Noé (Noah.), 3 akter (1868-69; 5. april 1885 Karlsruhe) ferdigstilt av Georges Bizet.
  • Vanina d'Ornano (Léon Halévy), 3 akter, ufullbyrdet.

Opéras comiques

[rediger | rediger kilde]
  • 'Le Deux Pavillons ou Le Jaloux et le méfiant (Jean Baptiste Charles Vial [etter] Léon Halévy), 1 akt (1824)
  • L'Artisan (Saint-Georges), 1 akt (30. januar 1827 Opéra-Comique)
  • Le Roi et le batelier, 1 akt (3. november 1827)
  • Le Dilettante d'Avignon (François-Benoît Hoffman / Léon Halévy), 1 akt (7. november 1829)
  • Attendre et courir (Joseph-Désiré de Bury gen. Fulgence / Henri), 1 akt (27. mai 1830)
  • La Langue musicale (Gabriel de Lurieu / C.-F.-J.-B. Moreau [Saint-Yves]), 1 akt (11. desember 1830.)
  • Yella (Moreau / Paul Duport), 2 akter (1832)
  • Les Souvenirs de Lafleur (Pierre François Adrien Carmouche / Frédéric de Courcy), 1 akt (4. mars 1833 Opéra-Comique)
  • Ludovic (Jules Henry Vernoy de Saint-Georges), 2 akter (16. mai 1833)
  • L'Éclair (Blixten; / François Antoine Eugène de Planard) 3 akter (16. desember 1835)
  • Les Treize (Scribe / Paul Duport), 3 akter (15. april 1839)
  • Le Shérif (Scribe), 3 akter (2. september 1839)
  • Le Guittarero[Scribe], 3 akter (21. januar 1841)
  • Les Mousquetaires de la reine (Saint-Georges), 3 akter (3. februar 1846)
  • Les Premiers Pas ou Les Deux Génies (Alphonse Royer / Gustave Vaëz), prolog (15. november 1847 Opéra national) (sammen med Adolphe Adam, Daniel Francois Esprit Auber og Michele Carafa de Colobrano)
  • Le Val d'Andorre (Saint-Georges), 3 akter (11. november 1848 Opéra-Comique)
  • La Fée aux roses (Scribe / Saint-Georges), 3 akter (1. oktober 1849)
  • La Dame de pique (Scribe(, 3 akter (1849-1850; 28. desember 1850)
  • Le Nabab (Scribe / Saint-Georges), 3 akter (1. september 1853)
  • Jaguarita l'Indienne (Saint-Georges / Adolphe de Leuven), 3 akter (14. mai 1855 Théâtre-Lyrique)
  • L'Inconsolable, 1 akt (13. juni 1855 under pseudonymet Alberti)
  • Valentine d'Aubigny (Jules Barbier / Michel Carré), 3 akter (26. april 1856])

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Fromental Halevy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fromental-Halevy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Просопографический справочник французского Комитета исторических и научных работ (Comité des travaux historiques et scientifiques)», oppført som HALÉVY Jacques Fromental, CTHS person-ID 388, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2217, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, oppført som Fromental Halévy, Archivio Storico Ricordi person-ID 2217, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ dødsattest, www.basesdocumentaires-cg06.fr, oppført som Jacques Elie Fromental Halevy[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ dødsattest, www.basesdocumentaires-cg06.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.academiedesbeauxarts.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Léon Halévy: F. Halévy. Sa vie et ses oeuvres. Récits et impressions personnelles. Simples souvenirs. 2. édition revue et augmentée. Heugel, Paris 1863.
  • Ruth Jordan: Fromental Halévy. His Life and Music, 1799–1862. Kahn & Averill, London 1994, ISBN 1-871082-51-X.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fromental_Halévy&oldid=23834743»