Decca Records

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Decca Records er et britisk plateselskap som ble grunnlagt i 1929 av Edward Lewis. Plateselskapet huskes for at det takket nei til The Beatles, men kompenserte ved å takke ja til The Rolling Stones.

Historien[rediger | rediger kilde]

Navnet[rediger | rediger kilde]

I en sannsynlig oppstemt stund etter stor suksess kalte Deccas grunnlegger Edward Lewis, tidligere aksjemegler, selskapet for «The Supreme Record Company». Opprinnelsen til navnet «Decca» har derimot aldri fått noen offisiell forklaring om det betyr noe spesielt eller om det er en forkortelse for noe. Den mest besnærende forklaringen er at det stammer fra åpningsnotene til en symfoni av Beethoven: «D-E-C-C-A». Teorien støttes av at et bilde av Beethoven prydet Deccamerket i mange år.

Oppkjøp[rediger | rediger kilde]

Decca kjøpte opp det konkursrammede britiske plateselskapet Brunswick Records i 1932, som hadde stjerner som Bing Crosby og Al Jolson i listen blant kjente navn. Decca kjøpte også ut Melotone Records og Edison Bell Records.

I løpet av 1939 var Decca det eneste plateselskapet i Storbritannia i tillegg til EMI.

I 1934 ble en USA-basert del av Decca startet opp, som fort ble en viktig støttespiller i det depressive amerikanske platemarkedet takket være listen med populære artister, spesielt Bing Crosby, og en smart ledelse anført av tidligere Brunswick direktør Jack Kapp. Artister som signerte under Decca på 1930-tallet og 1940-tallet inkluderte Louis Armstrong, Count Basie, The Andrews Sisters, Ted Lewis, Mills Brothers, Billy Cotton, Guy Lombardo, Chick Webb, Bob Crosby, Jimmy Dorsey, Connee Boswell og Jack Hylton.

I 1942 ga Decca ut sangen «White Christmas», sunget av Bing Crosby, som ble den best solgte singelen noen sinne.

Det amerikanske RCA brøt med EMI for å slutte seg til Decca i 1958, som gjorde at Decca fikk lov til å selge Elvis Presleys sanger i Storbritannia på RCAs merke.

Fra og med 1940-tallet hadde Deccas amerikanske del en stor liste med country-artister, inkludert Kitty Wells, Johnny Wright, Ernest Tubb, Webb Pierce og Red Foley. Sent på 1950-tallet, signerte Patsy Cline med det amerikanske Decca fra Everest Records og hun utga tre album og mange singler mens hun levde, og mange flere album og singler ble utgitt etter hennes død i 1963. Loretta Lynn signerte med Decca tidlig på 1960-tallet og hun forble hos selskapet de neste tiårene.

Nei til The Beatles[rediger | rediger kilde]

Det britiske Decca hadde flere mislykkede muligheter. I 1960 ville de ikke gi ut «Tell Laura I Love Her» av Ray Peterson etter at den var spilt inn og presset, og ødela til og med mange tusen eksemplarer av singelen. En versjon av sangen, spilt av Ricky Valance ble utgitt av EMI og ble nummer en på britiske lister i tre uker. En mer kjent tabbe var i 1962 da sjefen for Decca, Dick Rowe, sa nei til muligheten for å spille inn en ung gruppe fra Liverpool som kalte seg The Beatles. Dette ble senere kjent som tiårets største tabbe.

Ironisk nok ble avslaget til The Beatles den indirekte grunnen til at et av de største bandene fra 1960-tallet, The Rolling Stones, signerte for Decca. Dick Rowe var dommer på en talentkonkurranse med George Harrison, og Harrison nevnte for han at han burde ta en nærmere kikk på «The Stones», som Harrison hadde sett på konsert noen uker før. Rowe så på gruppen og signerte dem fort etterpå. En av de første sangene som The Rolling Stones fikk en hit med var en sang de hadde mottatt The Beatles.

Andre artister som har gitt ut plater på det britiske Decca eller noen av dens mindre lisenserte plateselskaper inkluderer Pat Boone, The Everly Brothers, Bobby Darin, Ricky Nelson, Duane Eddy, The Drifters, Eddie Cochran, Del Shannon, Roy Orbison, The Crystals, The Ronettes, Ike & Tina Turner, The Bachelors, Anthony Newley, The Zombies, Billy Fury, Bobby Vee, Brenda Lee, Tom Jones, Glass Harp, The Who, Camel og Genesis.

Nedtur[rediger | rediger kilde]

Britiske Decca mistet en viktig kilde for amerikanske utgivelser da Atlantic Records byttet britisk distributør til Polydor Records i 1966 fordi Atlantic da fikk adgang til britiske artister som de ikke fikk under Deccas distribusjon.

1970-tallet ble katastrofalt for Decca. The Rolling Stones gikk fra selskapet i 1970 og andre artister fulgte etter. Deccas avtaler med flere plateselskaper begynte å falle sammen, RCA gikk fra Decca for å starte opp sitt eget kontor i Storbritannia i 1971. The Moody Blues var den eneste internasjonale storheten som forble hos selskapet. Likevel grunnla Decca det første av Storbritannias progressive plateselskap, Deram Records, i 1966, og da pønkrocken tok av i 1977 ble Decca sett på som et klassisk plateselskap som bare hadde sporadiske suksesser.

PolyGram sikret seg restene av det britiske Decca bare dager etter at Edward Lewis døde, januar 1980. I dag blir selskapet styrt av Universal Music og Decca er et ledende merke for både klassisk musikk og «Broadway-musikk».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]