Statens lånekasse for utdanning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statens lånekasse for utdanning
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 1. november 1947[1]
Adm. dir. Marianne Andreassen[2]
Hovedkontor Østre Aker v. 20, Oslo
Lokale ledd Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen, Stavanger
Eier Kunnskapsdepartementet
Motto Gjør utdanning mulig
Ansatte 293 (2014)[3]
Nettside www.lanekassen.no

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet. Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen skal ifølge lovgivning bidra til å gjøre utdanning mulig, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold.

Formål[rediger | rediger kilde]

Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen skal bidra til

  • like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold
  • å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
  • at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Det første året ble det tildelt 3,3 millioner kroner i lån til 2 200 studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det gitt støtte til videregående opplæring.
  • På begynnelsen av 1970-tallet ble behovsprøving mot foreldreøkonomi for høyere utdanning avviklet.
  • I 1980- og 1990-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • Støtten ble lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk, og i 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider på lanekassen.no.
  • Fra 2009 må alle som skal søke om stipend og lån gjøre det elektronisk.
  • Fra 2010 ble innlogging gjennom ID-porten innført for de digitale tjenestene i Lånekassen.
  • Fra 2013 har kunder i Lånekassen kunnet signere avtale om støtte elektronisk med BankID direkte på Dine sider.  
  • Fra 2004 har det pågått et omfattende moderniseringsarbeid i Lånekassen. Moderniseringen har vært organisert i programmet LØFT (Lånekassens Ønskede Framtid). Fornyelsesprogrammet har bestått av flere pågående prosjekter der utskifting av IKT-løsningen, som startet i 2007, har vært det mest omfattende prosjektet. Utskiftingen av Lånekassens IT-system ble sluttført sommeren 2014.

Mål for fornyelsen har vært bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Over 40 prosent av kostnadene ved investeringer i nye systemer er finansiert over Lånekassens eget driftsbudsjett, og varige driftskostnader er redusert med 20 prosent. Gevinstene er oppnådd gjennom kortere behandlingstid for kundene, større grad av automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer og gjennom digitalisering av brev som erstatning for utsendelse av papirbrev. Kundene betjener seg selv og bruker Lånekassens digitale kanaler i langt større grad enn tidligere, noe som også har ført til at færre kunder kontakter Lånekassen per telefon eller ved oppmøte.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen er et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre, som er oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, hvorav to er elev- og studentrepresentanter og to er representanter for de ansatte i Lånekassen. Styret skal på vegne av departementet følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med styringssignaler og retningslinjer fra KD.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ørsta.
  • Ved utgangen av 2014 hadde Lånekassen 293 fast ansatte.
  • Utgifter til ordinær drift var i 2014 på 346,2 mill. kroner. I tillegg brukte Lånekassen 71,9 mill. kroner til utviklingstiltak.

Statistiske opplysninger for 2014[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet (31. desember 2014) 1 010 800 kunder. 417 000 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte i undervisningsåret 2013–2014.
  • Det kom inn 850 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelser i 2014. 64 prosent av søknadene om støtte og 68 prosent av betalingsutsettelsessøknadene ble helmaskinelt behandlet.
  • Lånekassens nettsted, lanekassen.no, hadde rundt 7,1 millioner besøk i 2014, og det var 5,6 millioner innlogginger til Dine sider (Lånekassens selvbetjeningsløsning).
  • Lånekassen tildelte 24,2 milliarder kroner i stipend og lån i 2013–2014, hvorav 4,0 mrd. kroner var stipend og 20,2 mrd. kroner var lån. Av det utbetalte lånet kan vi forvente at ca. 5,4 mrd. kroner vil bli gjort om til utdanningsstipend når omgjøringen skjer.
  • Utlånsporteføljen (utestående utdanningsgjeld) utgjør i alt 146,8 milliarder kroner.
  • Fra sommeren 2013 kunne kunder i Lånekassen signere avtale om støtte elektronisk direkte på Dine sider på lanekassen.no med BankID. Tidligere var elektronisk signering kun mulig med Buypass i Altinn-løsningen. 90 prosent av alle avtaler om støtte som ble signert av studenter i høyere og annen utdanning høsten for 2014 ble signert elektronisk, mot 6 prosent i 2012.
  • Høsten 2014 ble omgjøring fra lån til stipend for studenter i høyere og annen utdanning gjennomført på ny måte. Til og med 2012 fikk studentene omgjøring fra lån til utdanningsstipend fortløpende etter bestått eksamen, for så eventuelt å få gjort om hele eller deler av stipendet til lån igjen på grunn av inntekt, trygd eller formue over fribeløpet. Fra og med våren 2013 skjer omgjøringen fra lån til stipend først etter at Lånekassen har mottatt likningsopplysningene fra Skatteetaten, vanligvis høsten året etter at studenten besto eksamen / fullførte utdanningen sin.
  • Sommeren 2014 sluttførte Lånekassen utskiftingen av IT-systemene med en ny løsning for låneforvaltning. Med denne løsningen kom nye ordninger for Lånekassens 600 000 tilbakebetalere. Blant endringene var månedlig betaling, mulighet til å tegne avtalegiro, fleksibel forfallsdato, daglig renteberegning og forsinkelsesrenter. Endringene ble lansert under slagordet «Enklere å betale i tide, dyrere å betale for sent». De nye ordningene er tatt godt imot av kundene, noe antallet som har valgt å tegne avtalegiro viser: 140 000 kunder tegnet avtalegiro i løpet av et halvt år.

Årlige lånebeløp[rediger | rediger kilde]

År Årlig studiestøtte
2002-03 80 000
2003-04 80 000
2004-05 80 000
2005-06 80 000
2006-07 80 000
2007-08 82 900
2008-09 85 000
2009-10 87 600
2010-11 89 000
2011-12 90 800
2012-13 92 500
2013-14 94 400
2014-15 97 850

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Endringshistorie for Lånekassen
  2. ^ Lånekassens ledelse
  3. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

www.lanekassen.no