Statens lånekasse for utdanning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statens lånekasse for utdanning
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 1. november 1947[1]
Adm. dir. Marianne Andreassen[2]
Hovedkontor Østre Aker v. 20, Oslo
Lokale ledd Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen, Stavanger
Eier Kunnskapsdepartementet
Motto Vi gjør utdanning mulig
Ansatte 305 (2015)[3]
Nettside www.lanekassen.no

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet. Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen skal ifølge lovgivning bidra til å gjøre utdanning mulig, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold.

Formål[rediger | rediger kilde]

Utdanningsstøtten som forvaltes av Lånekassen skal bidra til

  • like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold
  • å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
  • at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Det første året ble det tildelt 3,3 millioner kroner i lån til 2 200 studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
  • På begynnelsen av 1970-tallet ble behovsprøving mot foreldreøkonomi for høyere utdanning avviklet.
  • I 1980- og 90-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk, og i 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider på lanekassen.no.
  • Fra 2009 må alle som skal søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk.
  • Fra 2010 ble innlogging gjennom ID-porten innført for de digitale tjenestene i Lånekassen.
  • Fra 2013 har kunder kunnet signere avtale om støtte elektronisk med BankID på Dine sider.    
  • I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT, som besto av en rekke prosjekter, der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende. Mål for fornyelsen var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen. Lånekassens kunder er nå så godt som heldigitale: Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen sin på Dine sider, og de aller fleste studentene signerer avtale om støtte elektronisk. Også tilbakebetalerne utfører de aller fleste oppgaver selv på Dine sider (søker om betalingsutsettelse, endrer forfallsdato, velger betalingsmåte osv.), og åtte av ti betaler regningen sin elektronisk med avtalegiro eller e-faktura. Behovet for å kontakte Lånekassen på telefon eller ved oppmøte er betydelig redusert.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen er et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, hvorav to er elev- og studentrepresentanter og to er representanter for de ansatte i Lånekassen. Styret skal på vegne av KD følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ørsta.
  • Ved utgangen av 2015 hadde Lånekassen 305 fast ansatte.
  • Driftsutgifter i 2015 var på 368,6 millioner kroner. I tillegg brukte Lånekassen 22,2 mill. kroner til gjenstående utviklingsaktiviteter finansiert av rammen for LØFT-programmet.

Aktuelt i 2015[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet (31. desember 2015) 1 035 500 aktive kunder. 422 000 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte i undervisningsåret 2014–2015.
  • Det kom inn 823 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelser i 2015. 64 prosent av søknadene om støtte og 76 prosent av søknadene om betalingsutsettelse ble helmaskinelt behandlet.
  • Lånekassens nettsted, lanekassen.no, hadde over 7 millioner besøk i 2015, og det var 6,1 millioner innlogginger til Lånekassens selvbetjeningsløsninger (Dine sider, nettsøknadene og signeringsmodulen).
  • Lånekassen tildelte 25,5 milliarder kroner i stipend og lån i 2014–2015, hvorav 4,0 mrd. kroner var stipend og 21,5 mrd. kroner var lån. Av det utbetalte lånet kan vi forvente at ca. 5,7 mrd. kroner vil bli gjort om til utdanningsstipend.
  • Utlånsporteføljen (utestående utdanningsgjeld) utgjør i alt 155,3 milliarder kroner.
  • I 2015 ble 93 prosent av avtalene om støtte til høyere og annen utdanning signert elektronisk.
  • I Innbyggerundersøkelsen 2015 ble Lånekassen igjen kåret til det myndighetsorganet brukerne er mest fornøyde med. Kundene er godt fornøyde med Lånekassens nettsider, og de sier det er lett å utføre oppgaver på nett (sende søknader, registrere informasjon osv.). Kundene synes det er lett å finne det de leter etter og lett å forstå informasjonen fra Lånekassen. 
  • I mars 2015 lanserte Lånekassen nye Dine sider. Med nye og mer brukervennlige Dine sider er det blitt enklere for kundene å utføre oppgaver selv og finne relevant informasjon om eget kundeforhold. Nytt nå er blant annet tjenester som viser brukte og gjenstående betalingsutsettelser, informasjon om perioder lånet har vært rentebærende og at kunder som har avsluttet utdanningen, selv kan bestille betalingsplan.
  • I oktober 2015 koblet Lånekassen seg til det nasjonale «Kontakt- og reservasjonsregisteret» (KRR). Hensikten med registeret er at innbyggerne bare skal behøve å oppdatere sin digitale kontaktinformasjon ett sted, og at denne informasjonen kan brukes av flere offentlige etater.
  • I 2015 gjennomførte Lånekassen for første gang en storkontroll av studenters bostatus, tidligere var det kun gjort stikkprøvekontroller. 48 000 studenter som hadde oppgitt at de bodde borte i 2014, men som studerte så nær foreldrene at de kunne bodd hjemme, ble bedt om å dokumentere at de faktisk hadde bodd borte. Kun studenter som ikke bor med foreldrene sine har rett på omgjøring av lån til utdanningsstipend. 2 200 studenter (4,6 prosent av de som ble kontrollert) kunne ikke dokumentere at de hadde bodd borte.
  • Fra sommeren 2015 kom nye regler for grunnstipend til elever i videregående opplæring. Den største endringen er at grunnstipendet skal behovsprøves mot inntekten til begge forsørgerne, uavhengig av hvor eleven bor.
  • Høsten 2015 trådte nye reglene for valutajustering av skolepengestøtte for studenter i utlandet i kraft. Før ble kun stipenddelen av skolepengestøtten og tilleggsstipend valutajustert når det var til studentens gunst. Nå valutajusteres også lånedelen av skolepengestøtten både til gunst og ugunst for studenten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Endringshistorie for Lånekassen
  2. ^ Lånekassens ledelse
  3. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

www.lanekassen.no