Theta-gruppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Theta-gruppen var en motstandsgruppe lokalisert på og ved Bryggen i Bergen under andre verdenskrig. Gruppen var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var illegal radiokommunikasjon med de allierte, men de gjennomførte også sabotasjeoppdrag. En av gruppens store bragder var i forbindelse med senkningen av krigsskipet «Tirpitz» i november 1944.

Opprettelse og virksomhet[rediger | rediger kilde]

Etter invasjonen av Norge våren 1940, vokste det høsten 1940 frem en vennegruppe i Bergen med Jan Dahm og Bjarne Winter Thorsen i spissen. De hadde et felles siktemål; å få kontakt med norske myndigheter i England, med den hensikt i å fortsette kampen mot de tyske okkupantene, bak deres egne linjer. For å gjøre dette, var nødvendig teknisk utstyr samt et oppholdssted viktige forutsetninger. Karene hadde tilgang på et skjult lokale på Bryggen i Bergen, som de fritt kunne disponere. Dette rommet utgjør nå Thetamuseet. Bryggen var under krigen et uoversiktlig område, hvor et lite rom vanskelig kunne oppdages. Winter Thorsen reiste til England for å gå til anskaffelse av radioutstyr samt enkel opplæring. Etter hans hjemkomst startet informasjonsutvekslingen med de allierte i England. Tyske styrkers bevegelser opptok gruppens hovedfokus.

Det største slagskipet i den tyske krigsmarinen under andre verdenskrig, «Tirpitz», var fryktet av de allierte styrkene. Theta-gruppen samlet og videresendte informasjon om hvor skipet befant seg, noe som var avgjørende for at britiske bombefly til slutt klarte å senke skipet i november 1944.

Minnesmerke[rediger | rediger kilde]

Der hvor konsentrasjonsleiren Dautmergen tidligere lå, er det i dag reist et stort kors, omkranset av minnesteiner. Ved foten av minnesmerket står en innskrift som i norsk oversettelse lyder: «Her hviler ofrene for en hensynsløs vold. I leiren Schöberg (Dautmergen) led og døde for sin overbevisnings skyld i tiden Januar 1944-mai 1945, 1.777 politiske fanger, heriblant 5 belgiere, 18 tyskere, 110 franskmenn, 6 hollendere, 18 italienere, 97 jugoslaver, 99 lettere og litauere, 9 nordmenn, 12 sveitsere, 4 tsjekkoslovaker, 248 ungarere og 330 statsløse». Med «statsløse» menes jøder og sigøynere. Når det gjelder døde nordmenn er det et tall som står på minnesmerket, 9, feil. Rett tall er 12.

Gruppens medlemmer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]