Nacht und Nebel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Minneplakett fra 1997 for franske NN-fanger deportert 1942–1943 til Hinzert (SS-Sonderlager Hinzert), en konsentrasjonsleir ved Hinzert-Pölert i Provinsen Rhinland. Teksten nederst betyr «Intet hat, men heller ingen glemsel».

Nacht und Nebel (tysk for «natt og tåke», forkortet NN) er kallenavn på et førerdirektiv utstedt av Adolf Hitler 7. desember 1941 med den hensikt at politiske aktivister skulle arresteres og «forsvinne» i tyske konsentrasjonsleire og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. «Natt og tåke»-dekretet gjaldt fra 29. desember 1941 i Norge, Nederland, Belgia og Frankrike.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fangedrakt fra Dachau konsentrasjonsleir merket med rød triangel for «politisk fange», B for «belgisk» og NN (etter fangenummeret) for Nacht und Nebel.

Dekretet hadde overskriften «Retningslinjer for forfølgelsen av straffbare handlinger mot riket eller tyske tropper i de besatte områder» (Richtlinien für die Verfolgung von Straftaten gegen das Reich oder die Besatzungsmacht in den besetzten Gebieten). Det ble underskrevet av Wilhelm Keitel, øverste leder for de tyske styrkene, og gjennomført av Oberkommando der Wehrmacht, den tyske hærs overkommando.

Direktivet innebar at sabotører, kommunister, motstandsfolk og andre personer som var i besittelse av våpen, holdt allierte fallskjermsoldater i dekning, eller på annet vis kunne mistenkes for å hjelpe til i motstandskampen, kunne deporteres til Nazi-Tyskland uten at pårørende eller lokale myndigheter ble underrettet. Direktivet var initiert av Hitler, som regnet med at ordningen ville virke avskrekkende på befolkningen. Var fangene først kommet til Tyskland, ble de ofte henrettet. De fikk ikke sengetøy, og hodet ble barbert hver 14. dag, begrunnet med at de ikke fikk noen såpe. Navnene deres ble utskiftet med nummer, og de fikk ikke motta eller sende post.[2] Slekt og venner skulle for alltid forbli uvitende om deres skjebne.

Omkring 7.000 personer fra Norge, Nederland, Belgia og Frankrike ble sendt til fengsler og konsentrasjonsleirer, der de skulle arbeide seg til døde: Med minimale matrasjoner ble de pålagt hardt fysisk arbeid. Begrepet var under krigen en hemmelig ordning i Tyskland. Først etter krigen ble ordningen og omfanget kjent.

Uttrykket Nacht und Nebel[rediger | rediger kilde]

Ordene Nacht und Nebel ble ikke skrevet i direktivet, men tatt i bruk som betegnelse av SS, Gestapo, Wehrmacht og tyske byråkrater.[3] De arresterte ble registrert som NN-fanger i de tyske leirene. N.N. er også forkortelse for det latinske nomen nescio som betyr «ukjent navn».

Uttrykket Nacht und Nebel er kjent langt tilbake. I 1313 skriver en kilde på gammelhøytysk bî naht vnd bî nebel (moderne tysk bei Nacht und bei Nebel = ved natt og ved tåke).[4] I 1486 er det blitt bey nacht und nebil.[5]

I 1619 ble det brukt av Johann Valentin Andreae (1568–1654)[6] i Strassburg: «viel nachts und nebels umb mich her» (= «mye natt og tåke omgir meg»).[7] Som bokstavrim er det typisk for germanske språk og gled lett inn i tysk dagligtale. Thomas Mann skriver i sin roman Trollfjellet, utgitt i 1924: «Was, ihr liegt noch bei Nacht und Nebel auf dem Balkon?» (= «Hva, ligger dere ennå i natt og tåke [ute] på balkongen?»)[8]

Langt utpå 1700-tallet ses uttrykket hos blant andre Herder: «...hier trennten Nacht und Nebel sie» (= «her skilte natt og tåke dem»), hos Goethe: «...ganz verwirrt und ganz verlegen kommen wir durch Nacht und Nebel» (= «ganske forvirret og ganske forlegne kommer vi gjennom natt og tåke»)[9] og flere andre steder.[10] Uttrykket dukker også opp i 3. akt av Wagners opera Rhingullet,[11] der Nibelungen-dvergen Alberich tar på seg en Tarnhelm[12] (= usynlighetshjelm, egentlig kamuflasje-hjelm) og tilsynelatende forsvinner sporløst, slik det var meningen at NN-fangene skulle.

Kjente NN-fanger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også Kategori:Nacht und Nebel-fanger

Norske[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Archive, Dok. 7 XIV
  2. ^ [1] NN-fanger i Hameln
  3. ^ Se for eksempel departementsråd Wilhelm von Ammons skrivelse der han bruker betegnelsen Nacht- und Nebelsachen («natt- og tåkesaker»). Internet Archive, Dok. 8
  4. ^ Argovia 9 (1876) 5, Deutsches Rechtswörterbuch
  5. ^ [2] Geschichtsquellen der Provinz Sachsen und des Freistaates Anhalt, bind 20, Deutsches Rechtswörterbuch
  6. ^ https://www.britannica.com/biography/Johann-Valentin-Andreae
  7. ^ Oppslagsordet Nacht i Grimms ordbøker
  8. ^ [3] Sitat fra Thomas Manns Trollfjellet
  9. ^ Oppslagsordet Nacht i Grimms ordbøker
  10. ^ Kampagne en Frankreich - Den 1. Oktober (1792) Arkivert 2005-11-08, hos Wayback Machine. Nicht weniger ward mir ein tüchtiges Stück Wurst gereicht, als wir uns noch bei Nacht und Nebel zu Pferde setzten; ich steckte es in meine Pistolenhalfter, und so war mir die Begünstigung des Nachtwindes gut zustatten gekommen.
  11. ^ Rhingullet, tredje scene (tysk) Arkivert 4. januar 2013 hos Wayback Machine.
  12. ^ Rainer Huhle: «Nacht und Nebel, myte og betydning»
  13. ^ Cappelen, Hans (1946). Vi ga oss ikke. Nasjonalforlaget. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Det tredje rikestubbDenne Det tredje rikerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.