Jazz i Norge

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jazz i Norge er musikkformen jazz spilt av norske artister, og har pågått siden 1920-årene.[1]

Norske jazzmusikere og jazzgrupper[rediger | rediger kilde]

Etter den første verdenskrig var over lanserte man i 1919 jazzdans ved skoleball i Kristiania, mens man ved det unge NTH hadde mandolinorkesteret Jazz.[2] Bodø Jazz Band ble startet i 1921, tett fulgt av hovedstadens Sixpence Jazzband, aktiv 1923–30. Det eldste blant dagens band er Bodega Band som startet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1929.

Nordmenn som gjorde karriere i Sverige etter den andre verdenskrig var Bjarne Nerem på saksofon og trommeslageren Egil Bop Johansen. Siden 1960-årene har saksofonisten Jan Garbarek, bassist Arild Andersen og sangerinnen Karin Krog blitt internasjonalt kjent, delvis grunnet utgivelser på det tyske ECM. Innen jazzrock var ålesunderen Nils Petter Molvær og hans Masqualero ganske populære i 1980-årene,[3] og var banebryter for den norske nu jazz (jazztronika) som ble ledende i Europa i 1990- og 2000-årene med Bugge Wesseltoft og Jaga Jazzist fra Tønsberg.[4]

En italiensk studie nevner generøse offentlige bevilgninger og flat samfunnsstruktur som mulige årsaker til den spesielle norske jazzen, med utpreget låning mot norsk folkemusikk og andre sjangere.[5]

Norske jazzmusikere (bildegalleri)

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen har økt kraftig etter Jazzlinja (NTNU) ble startet i Trondheim i 1979 og Norges musikkhøgskole fikk egen jazzretning i 1980-årene. Omkring 2006 tilkom jazzlinje ved Griegakademiet i Bergen.[6]

Jazzlinje finnes også ved Molde videregående skole,[7] Toneheim folkehøgskole ved Hamar og Sund folkehøgskole på Inderøy sør for Steinkjer og Trøndertun folkehøgskole sør for Trondheim.

Organisasjoner innen norsk jazz[rediger | rediger kilde]

Nasjonale jazzorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

I 1953 etablerte man Norsk jazzforbund (1953–97) som fikk i gang Buddyprisen og avisen Jazznytt fra 1960. Den ble i 1997 slått sammen med Foreningen norske jazzmusikere (1979–97) til det nasjonale Norsk jazzforum (1997–). De har under seg regionale jazzsentre (Midtnorsk, Østnorsk, Vestnorsk, Nordnorsk og Sørnorsk), samt Barnas Jazzhus (2012–). Nordnorsk jazzsenter er delvis en del av Nordnorsk Jazzforum som ble opprettet fylkeskommunalt i 1969.

Norsk jazzforum har sikret at norsk jazz i 2019 blir "Fokusland" på Jazzahead i Bremen.[8]

Lokale jazzorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

I Oslo har man Penguin Club (1952–72), diverse restauranter som Hotel Viking (1952–), Oslo Jazzhus (1973–96), Kampenjazz (2000–) og Nasjonal jazzscene (2003–). Ellers finnes blant andre Storyville Jazz Club i Molde (1953–) Jazz Evidence i Kongsberg (1961–), Bergen jazzforum (1972–), Bajazzo i Trondheim,[9] og Ad Lib Jazzklubb (Bodø, 1976–).

Jazzfestivaler[rediger | rediger kilde]

Moldejazz (1961–), Kongsberg Jazzfestival (1964–), Nattjazz i Bergen (1972–), Vossajazz (1973–), DølaJazz på Lillehammer (1977–), Djangofestivalen i Oslo (1980–), Oslo Jazzfestival (1986–), Sildajazz i Haugesund (1987–), Maijazz i Stavanger (1989–), Trondheim Jazzfestival (1994–), SoddJazz på Inderøy (1995–), Hemnesjazz (1995–), Canal Street (festival) i Arendal (1996–), Finsejazz og Sortland Jazzfestival.

Jazzpriser[rediger | rediger kilde]

Internasjonale priser[rediger | rediger kilde]

Nordmenn som Knut Borge og Jan Evensmo har flere gang vunnet den internasjonale Gjett på Jazz.

Nasjonale priser[rediger | rediger kilde]

Siden 1956 deler Norsk jazzforbund ut Buddyprisen årlig, til norske jazzmusikere. Det ble også arrangert NM i jazz i 1950- og 1960-årene. Siden 1998 har unge jazzmusikere kjempet om å vinne Jazzintro.

Fond for utøvende kunstnere har siden 1982 delt ut Gammleng-prisen med egen jazzkategori, i likhet med Spellemannprisen («Årets jazzplate»; siden 1973). I 1993 ble Radka Toneff Minnepris innsatt. Ved Kongsberg Jazzfestival har man siden 1996 delt ut en årlig stor pengepremie fra bank og forsikring til markante norske jazzmusikere.

Lokale priser[rediger | rediger kilde]

Festivaler som Moldejazz har delt ut Molderosen (siden 1967) til artister og hjelpere. Ved Vossajazz har Vossajazzprisen siden 1988 gått til vestnorske jazzmusikere. Nord-norske jazzmusikere har siden 1989 minnet Narvik-gitaristen Thorgeir Stubø (1943–86) gjennom Stubøprisen, mens Oslo Jazzfestival siden 1996 har delt ut Ella-prisen til viktige brikker i hovedstadens jazzliv. Smeltedigelen i Mo i Rana deler ut den årlige Stålprisen.[10] I Haugesund har Sildajazzprisen siden 2000 gått stort sett til vestnorske musikere.

Plateselskaper/forlag som gir ut norsk jazz[rediger | rediger kilde]

Av internasjonale selskap som har hatt stor betydning for utbredelsen av norsk jazz må nevnes de to tyske ECM (plateselskap) (1969–) og ACT (plateselskap) (1992–). I 1981 etablerte man Norsk jazzarkiv (1981–), på et tidspunkt da Ole Paus sitt Zarepta (1975–80) hadde gitt seg, og vi fikk det nye Odin Records (1981–93), etterfulgt av Curling Legs (1992–), samt sigøynerjazz utgitt på Hot Club Records (1982–). I 1990-årene startet Karl Seglem sitt NorCD (1991–), man fikk Gemini Records/Taurus (1994–2012), Jazzland (1996–), Rune Grammofon (1998–), Resonant Music (1998–), Norsk Jazzforlag/Ponca Jazz Records (2004–), Jazzaway (2003–15) og Park Grammofon (2004–). Trondheim hadde selskap som Herman Records (1977–2005), Sonor Records (1989–2004) og Bergland Productions. Andre utgivere er Inner Ear (Bodø, 2007–) og SOFA (2000–).

Eksempler på norske album[rediger | rediger kilde]

Mange norske artister har gitt ut album som har fått stor oppmerksomhet i Norge og i utlandet. Noen eksempler på disse er: Karin Krog – By myself (1964), Egil Kapstad Choir & Orchestra – Syner; Norsk Jazzforum presents; Live at the Munch Museum, Oslo (1968), Terje Rypdal – Bleak house (1968), Karin Krog – Joy (1968), Jan Erik Vold / Jan Garbarek Quartet – Briskeby blues (1969), Jan Garbarek Quartet – Afric pepperbird (1970), Min Bul – Min Bul (1970), Svein Finnerud trio – Plastic sun (1970), Jan Garbarek / Terje Rypdal – Esoteric circle (1971), Trond Botnen / Svein Finnerud trio / Calle Neumann – Multimal (1972), Keith Jarret / Jan Garbarek – Belonging (1974), Terje Rypdal – Odyssey (1975), Laila Dalseth – Just friends (1975), Bjarne Nerem – Everything happens to me (1976), Håkon Graf / Sveinung Hovensjø / Jon Eberson / Jon Christensen – Blow out (1977), Pål Thowsen / Jon Christensen / Terje Rypdal / Arild Andersen – No time for time (1977), Bjørn Alterhaug – Moments (1979), Jon Eberson Group – Jive talking (1981), Knut Riisnæs Quartet – Flukt (1982), Dag Arnesen – Ny bris (1982), Radka Toneff / Steve Dobrogosz – Fairytales (1982), Masqualero – Masqualero (1983), Chipahua – The Soul Survivors (1984), Terje Rypdal - Chaser (1985), Finnerud trio – Thoughts (1986), Bjørn Johansen – Take one (1987), Jan Garbarek – I took up the runes (1990), Sidsel Endresen – So I write (1990), Radka Toneff – Live in Hamburg (1993), Jøkleba – Jøkleba! Live (1996), Bugge Wesseltoft – New conception of jazz (1997), Farmers Market – Musikk fra Hybridene (1997), Nils Petter Molvær – Khmer (1997), Atomic – Boom boom (2003), Veslefrekk – Valse Mysterioso (2004), Solveig Slettahjell – Silver (2004), Petter Wettre – Fountain of Youth (2007), Terje Gewelt – Azure (2010), Streifenjunko – Sval torv (2012), Møster! – Edvard Lygre Møster (2013), Karin Krog og John Surman – Songs about This and That (2013), Moskus – Mestertyven (2014), Nils Petter Molvær – Buoyancy (2014) og en lang rekke andre album.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johs. Bergh, Jazz i Norge i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Bjørn Stendahl, Jazz i Norge 1920–1940 fra Norsk Jazzarkiv.
  3. ^ Ifølge Bent Pateys artikkel Masqualero i LA i Aftenposten den 24. februar 1987, var de en av de første (muligens den første) som spilte på en klubb i Los Angeles
  4. ^ Dette var uttalt av den britiske jazzprofessor Stuart Nicholson (1948–) i en artikkel skrevet av Tone Vassbø––Lytt til Norge i Dagbladet den 15. oktober 2002.
  5. ^ Luca Vitali (1967–), The Sound of the North: The Norwegian Jazz Scene, redigert av BBCs Fiona Talkington.
  6. ^ Utøvende jazz Arkivert 15. juni 2018 hos Wayback Machine., studieoversikt fra Griegakademiet, sist sett på den 15. juni 2018.
  7. ^ Landslinje for jazz Arkivert 16. august 2018 hos Wayback Machine. fra molde.vgs.no, sist lest den 16. august 2018.
  8. ^ Norge blir fokusland på jazzahead 2019 fra jazzinorge.no den 22. april 2018.
  9. ^ RBK-stjernen urinerte i ølglass på Bajazzo i Aftenposten den 25. oktober 2016.
  10. ^ Festivaldager i Mo i Rana i jazzinorge.no den 19. oktober 2016.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jazz_i_Norge&oldid=24222079»