Ingebrigt Håker Flaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingebrigt Håker Flaten
Ingebrigt Håker Flaten Kongsberg Jazzfestival 2019 (230234).jpg
Ingebrigt Håker Flaten på scenen i 2019
Foto: Tore Sætre
Født23. sep. 1971[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Norge Oppdal, Norge
Beskjeftigelse Komponist, jazzmusiker[2], musiker[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved NTNURediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Buddyprisen (2018)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentKontrabass, bassgitar
Aktive år1990 -
Nettstedhttp://www.ingebrigtflaten.com/
Ensemble(r)
The IHF Chicago Quintet/Sextet
Tidligere band
Trondheim Kunstorkester, The Source, Maria Kannegaard trio, Element, Close Erase, Atomic, The Thing, School Days, Scorch Trio, The Electrics, Free Fall og Bugge Wesseltoft’s band IHF Quintet

Ingebrigt Håker Flaten (født 23. september 1971 i Oppdal) er en norsk jazzmusiker.[4]

Utdanning, Karriere[rediger | rediger kilde]

Håker Flaten er utdannet ved Jazzlinja (NTNU) (1992–94) med kontrabass som hovedinstrument.
Fra 1990 spilte han el-bass i den lokale funktrioen ”Neon” som ble oppløst da han flyttet til Trondheim for å studere.
I studietiden var han involvert i flere band som Trondhjems Kunstorkester, To Brumbasser og en bi (senere Maria Kannegard Trio) og den suksessfulle gruppen The Source.[5]
Han har vært profesjonell musiker siden 1995, med kontrabass og el-bass som instrumenter. I årene frem til 2006 spilte i mer enn 12 band, bl.a. dannet han sin egen IHF Quintet med Anders Hana – gitar, Klaus Holm – saksofon, Fredrik Rundqvist – trommer og Ola Kvernberg – fiolin etter at han vant Kongsberg Jazzfestivals pris, Vitalprisen i 2004. I 2006 flyttet han til Chicago og etablerte The IHF Chicago Quintet/Sextet sammen med Dave Rempis – saksofon, Jeff Parker – gitar, Frank Rosaly – trommer og Ola Kvernberg – fiolin.[6]

Diskografi, utvalg (1 – 20 av 111 titler)[rediger | rediger kilde]

  • Close Erase/ Close Erase (1995) NORCD, 9619
  • Café del Mar: Volumen Seis (1998) Manifesto, 564 861-2
  • Chain og Accidents / The Electrics (2000) Ayler Records, AYLCD-0356 CD Da-Da 6 CD
  • Crossing Division / School Days (2000) Okka Disk, OD12037
  • Compact Transparency: I & II / Didrik Ingvaldsen (2001) Da-Da 5 CD, Da-Da 5 & 6 CD, Da-Da 6 CD
  • Boom Boom / Atomic (2002) Jazzland Recordings, 038 264-2
  • Bjørn Johansen in Memoriam (2002) Hot Club Records, HCRCD 143
  • Amsterdam Funk / Free Fall (2004) Smalltown Superjazzz, STSJ095CD
  • Action Jazz / The Thing (2005) Smalltown Superjazzz, STSJ123CD
  • Crime Scenes / Jan Bang, Erik Honoré (2006) Punkt Rec., PUCD 2001
  • Breakong the Mold / Trinity (2006) Clean Feed, CF 139 CD
  • Atomic Symphony / Crimetime Orchestra (2007) Jazzaway Records, JARCD 043
  • Brolt / Scorch Trio (2007) Rune Grammofon, RLP 3074 og RCD 2074
  • Belle Ville / Townhouse Orchestra (2007) Clean Feed, CF 125 CD
  • Bag it! / The Thing (2008) Smalltown Superjazzz, STSJ 155 CD
  • Bandwidth / Circulasione Totale Orchestra (2008) Rune Grammofon, RCD 2089
  • Brooklyn DNA / Ingebrigt Håker Flaten, Joe McPhee (2011) Clean Feed, CF 244 CD
  • Bubble / IPA (2012) Moserobie Music Production, MMPCD 088[7]

Priser[rediger | rediger kilde]

I juli 2004 mottok Ingebrigt Håker Flaten Kongsberg Jazzfestivals pris, «Vitalprisen».[8]

Forrige mottaker:
Live Maria Roggen
Vinner av
DnB NOR-prisen
Kongsberg Jazzfestival

Neste mottaker:
Solveig Slettahjell

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 231167, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ kongsbergjazz.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kongsbergjazz.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Ingebrigt Håker Flaten Biografi». SNL.no. Besøkt 6. august 2014. 
  5. ^ «Flaten Ingebrigt Håker». mic.no (Norsk Musikkinformasjon. 
  6. ^ «Flatens Chicago». ballade.no. 1. november 2006. Arkivert fra originalen 10. mars 2007. Besøkt 12. mai 2011. 
  7. ^ «Diskografi fra jazzbasen.no». Nasjonalbiblioteket. 7. august 2014. Besøkt 7. august 2014. 
  8. ^ «Håker Flaten fikk Vitalprisen 2004». Panorama.no. 3. juli 2004. Besøkt 12. mai 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]