Jazzens «adel»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Jazzens «adel» er et begrep som beskriver de mange storhetene innen jazz. De fikk eller tok «kongelige» titler som mer eller mindre ble hengende ved dem som et navn. Som for eksempel Duke Ellington (som egentlig het Edward Kennedy Ellington).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Burnett. «Art Tatum: A Talent Never to Be Duplicated». NPR. «The great stride pianist Fats Waller famously announced one night when Tatum walked into the club where Waller was playing, 'I only play the piano, but tonight God is in the house.'» 
  2. ^ Yanow, Scott (2003). Jazz on Record: The First Sixty Years. Backbeat Books. s. 136. 
  3. ^ Gene Santoro (1. april 1999). «The Jazz Singer». The Nation. Besøkt 21. desember 2008. «Davis was forever, and proudly, jazz's Prince of Darkness.» [død lenke]
  4. ^ Robin D. G. Kelley (13. mai 2001). «Miles Davis: The Chameleon of Cool; A Jazz Genius In the Guise Of a Hustler». New York Times. Besøkt 21. desember 2008. 
  5. ^ Jones, Max (2000). Jazz Talking: Profiles, Interviews, and Other Riffs on Jazz Musicians. Da Capo Press. s. 204. ISBN 0306809486. 
  6. ^ «Jazz Great Oscar Peterson Dies». CNN. 25. desember 2007. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 25. desember 2008. «Duke Ellington referred to him as 'Maharajah of the keyboard'» 
  7. ^ «Frank Sinatra». Hollywood.com. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 15. mai 2008. 
  8. ^ Django Reinhardt - King Of Jazz Guitar