Magni Wentzel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magni Wentzel
Åse og Magni Wentzel - 1959.jpg
Født28. juni 1945[1] (74 år)
Oslo
Far Odd Wentzel-Larsen
Mor Åse Wentzel
Beskjeftigelse Jazzmusiker, komponist, sanger, jazzgitarist, klassisk gitarist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Buddyprisen (1998)

Magni Wentzel (født 28. juni 1945 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (vokalist og gitar), kjent for en rekke jazz-innspillinger.

Hun er datter av musikerne Odd Wentzel-Larsen (1919–1998) og Åse Wentzel (1924–2009) og startet i Totenlaget barneteater i 1951. Senere studerte hun under operasangerne Erna Skaug (født 1923), Almar Heggen (1933–2014) og professor Paul Lohmann (1894–1981) i Wiesbaden. Fra 1956 lærte hun gitar og i 1959 utkom hennes første singleplate That old feeling med to jazz-standardlåter. I stedet for å starte i første kullet ved det nyetablerte Statens operahøgskole, valgte hun å i 1963 begynne på klassisk gitarlære i Spania, Sveits og England. I Spania lærte hun jazzsang av pianisten Tete Montoliu (1933–97).

70-tallet[rediger | rediger kilde]

Club 7 i Oslo spilte hun i bluesbandet til søskenbarnet Geir Wentzel (født 1949). I denne tiden var hun sterkt påvirket av den amerikanske soulsangeren Aretha Franklin (født 1942). Andre oslomusikere hun har arbeidet mye med i kvartetts- og kvintettsform, er Einar Iversen og Egil Kapstad. Hun fikk dedikert Peter Gullins Far, Far Away Where Longing Live til seg. Senere har hun hatt oppdrag for Opera Mobile, da som moren i Hoffmannens eventyr av Offenbach.

Premier[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Magni Wentzel, 378535

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]