Kjetil Møster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjetil Møster
Kjetil Møster - Datarock - live at Swag store, Tromsø, Norway 2010-09-24.jpeg
Født17. juni 1976Rediger på Wikidata (45 år)
BergenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jazzmusiker, komponist, saksofonistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Hansaprisen (2006), Spellemannprisen i samtidsmusikk (2019)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentSaksofon
PlateselskapHubro
Nettstedhttp://www.moester.no

Kjetil Møster

Kjetil Møster (født 17. juni 1976 i Bergen) er en norsk jazzmusiker (saksofon) og komponist, kjent for sine forsøk i grenselandet mellom elektronisk basert frirock og jazz.

Etter opplæring innen trekkspill og kornett, og selvlært bassist i thrash/grunge-bandet Hesperus, ble hovedinstrument saksofon ved musikklinjen ved Langhaugen Videregående Skole. Saksofon var også hovedinstrument i hans studier ved Jazzlinja (NTNU) (1998–2002), der han etablerte trioen «Möster» med Steinar Raknes og Tor Haugerud og etterhvert var med i bassist Per Zanussis «Zanussi Five». Møster har vært medvirkende i Espen Aalbergs' «The Core» ved flere anledninger, samt bandene «Gibrish» og Brat. Han opptrådte på Kongsberg Jazzfestival 2005 (solo), med Trondheim Jazzorkester på USA-turne i 2006, der han ble kåret til årets internasjonale jazztalent. Deltakelse på Nattjazz 06 avstedkom «Nattjazzprisen». Han leder sin egen besetning, «K. M. sextet», som fremførte på North Sea Jazz Festival og Moldejazz 2006. Dette er basert på bandet «MZN3» (Møster, Zanussi og svenske Kjell Nordeson trommer) med tillegg av trioen Morten J. Olsen trommer, Ingebrigt Håker Flaten bass og Anders Hana gitar.

I 2010 startet han bandet Møster! med Ståle Storløkken (Supersilent), Nikolai Eilertsen (Elephant9, Big Bang) og Kenneth Kapstad (Motorpsycho). Gitarist Hans Magnus Ryan (Motorpsycho) erstattet Storløkken i 2013. De har gitt ut platene Edvard Lygre Møster (2012), Inner Earth (2014), When You Cut into the Present (2015), States of Minds (2018) og Dust Breathing (2020) alle på plateselskapet Hubro. Med Møster! ble han nominert til Spellemannprisen 2015 for When You Cut into the Present og Spellemannprisen 2020 for Dust Breathing, begge i klassen jazz.[1] Sammen med Øyvind Torvund, BIT20 Ensemble, Trond Madsen og Jørgen Træen ga han ut The Exotica Album i 2019, et album de fikk Spellemannprisen 2019 i klassen samtid for.[2] Han mottok Gammleng-prisen i klassen musiker i 2021.[3]

Sammen med Maja S.K. Ratkje, Paal Nilssen-Love og Lasse Marhaug etablerte Kjetil Møster festivalen All Ears i 2002.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler

Reflections in Cosmo[rediger | rediger kilde]

Møster![rediger | rediger kilde]

Datarock[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er
  • Princess (2008)
  • Give It Up/True Stories (2009)
  • The Pretender (2009)
  • Torskes kortslutning (2009)
  • True Stories (2009)
  • Amarillion (2009)
  • Mixed Up (2010)
  • Catcher In the Rye (2010)
  • Catcher in the Rye (2010)
  • California EP (2011)
  • Roller Coaster (2008)
  • Gloria (2012), ft. Junkie XL
  • The Dream (2012)
  • The Underground (2013)
  • Perfect Stranger (2013)
  • In E (2014)
  • Come on (Stian Blipp Show Theme) (2017)

Zanussi Five[rediger | rediger kilde]

Ultralyd[rediger | rediger kilde]

Trondheim Jazzorkester[rediger | rediger kilde]

Trinity[rediger | rediger kilde]

MZN3[rediger | rediger kilde]

Album

Crimetime Orchestra[rediger | rediger kilde]

Album

The Core[rediger | rediger kilde]

Bergen Big Band[rediger | rediger kilde]

Brat[rediger | rediger kilde]

The Island Band[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Swimming (radio edit) (2015)
  • Swimming (sax edit) (2015)
  • Let It Be (2016)
  • Swimming (2016)

Suicide Revolutionary Jazz Band[rediger | rediger kilde]

The Heat Death[rediger | rediger kilde]

The End[rediger | rediger kilde]

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021. 
  2. ^ «Spellemannvinnere». nrk.no. 1. mai 2020. Besøkt 2. mai 2020. 
  3. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]