Lisa Dillan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lisa Dillan
Født12. mai 1969Rediger på Wikidata (54 år)
Bodø
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Nordland
Norges musikkhøgskole
NasjonalitetNorge

Lisa Dillan (født 12. mai 1969 i Bodø) er en norsk jazzvokalist og improvisasjons-kunstner, tidligere sentral i Bodøs jazzmiljø, der hun etter grunnfag i musikk ved Høgskolen i Bodø i 1990, ble med i Bodø Big Band. Etter å ha studert i Oslo under Sidsel Endresen og Steve Dobrogosz (NRK-opptak 1994) studerte hun ved Norges musikkhøgskole innen utøvende jazz og pedagogikk (eksamen 2000). Hun fikk i 2008 en mastergrad i vokal improvisasjon samme sted, der hun har undervist siden 2002 og nå[når?] er førsteamanuensis. Hun er også tilsatt ved Toneheim folkehøgskole.[1]

«Kunsten å øve på noe som ikke eksisterer» er tittelen på mastergraden min om improvisasjon ... den tilstanden du er i som både mottakar og aktiv ... gjer det mogleg å forvalte fagkunnskap i ein improvisasjonssetting, der dei intuitive vala står sentralt

Lisa Dillan, 2010[2]

Dillan var i den akustiske impro-trioen «Slinger» med Lene Grenager cello og Hild Sofie Tafjord horn. Andre samarbeidspartnere har vært Ingar Zach, No Spaghetti Edition, Helge Lien, Geir Lysne. Med Anne-Lise Berntsen drev hun impro-duetten «Hipp, hipp..» som ble NRKs bidrag til Gullpalmen i 2002.

Hennes eget popband «Lisa & the Marias» består av Jostein Ansnes gitar, Sola Jonsen trommer, Erlend Smalås bass og Trygve Brøske piano. Hun har blant annet opptrådt ved Moldejazz 2006.

Med Asbjørn Erlend Lerheim på gitar hadde hun fra 2009 duoen «Quite Quiet Project» som spiller Elvis og har plateprosjekt med Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær. Dillan har sunget inn to plater med melodier fra Elvis Presleys repertoar akkompagnert av Lerheim og flere av Presleys egne musikere, blant annet James Burton.[trenger referanse]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lisa Dillan (hjemmeside)». 
  2. ^ Roald Helgheim (30.4.2010). «Om å syngje med banan i munnen». Dag og Tid.