Paal Nilssen-Love
| Paal Nilssen-Love | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1974 (48 år)Molde | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, jazzmusiker |
||
| Utdannet ved | NTNU |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Ballister |
||
| Utmerkelser | Buddyprisen (2006) |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, frijazz | ||
| Instrument | Trommesett[1] | ||
| Plateselskap | Rune Grammofon | ||
| Nettsted | http://www.paalnilssen-love.com | ||
Paal Nilssen-Love (født 24. desember 1974 i Molde) er en norsk trommeslager og perkusjonist oppvokst i Stavanger.
Etter å ha figurert i Frode Gjerstad sitt Circulasione Totale Orchestra allerede i 1992, studerte han musikk ved Jazzlinja (NTNU) fra 1994. Her ble gruppen Element med Gisle Johansen (saksofon), Håvard Wiik (piano) og Ingebrigt Håker Flaten (kontrabass) dannet. Gruppen var inspirert av John Coltrane kvartetts energi og modale spillestil.
Han var ellers med i det NORAD-støttede norsk-sørafrikanske bandet San International Ensemble (SAN) sammen med Zim Ngqawana (saxofonist/fløytist) og Andine Yenana (piano), i tillegg til norske Bjørn Ove Solberg (saksofon) og Ingebrigt Håker Flaten (bass). SAN hadde flere spillejobber under Gro Harlem Brundtlands offisielle besøk i Sør-Afrika 10.-15. februar 1996, og utga i etterkant platen Song (1997).
I 1996 hadde Nilssen-Love også akkompagnert Stavanger-trompetisten Didrik Ingvaldsen på albumet Rede for et hugg som ble tatt opp i New York. Samme år flyttet han til Oslo, og har siden[bør utdypes] spilt med en rekke norske og utenlandske musikere. Den kortvarige trioen Vindaloo bestod av Paal og medstudentene Bjørn Ole Solberg (saksofon) og Steinar Raknes (bass).
Nilssen-Love, Wiik og Flaten startet i 1999 bandet Atomic sammen med svenskene Fredrik Ljungkvist (saksofon) og Magnus Broo (trompet).
Våren 2001 gav han ut sin første soloplate, Sticks and Stones. Samme år spilte han med Pat Metheny og Arild Andersen på Moldejazz. Fra 2002 har han stått bak jazzfestivalen All Ears. I 2004 ble det kjent at han var en av tre unge jazzmusikere som skulle lanseres i Europa, som en del av det Utenriksdepartement-støttede treårige Norwegian Jazz Launch Europe, et samarbeid mellom Rikskonsertene, Vestnorsk Jazzsenter og Norsk jazzforum.
Hans eget plateselskap heter PNL.
Han ble tildelt Buddyprisen i 2006.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Paal Nilssen-Love, Sticks and stones (2001)
- Peter Brötzmann, Michiyo Yagi og Paal Nilssen-Love, Head On (Idolect) (2008)
- Magnus Broo og Paal Nilssen-Love, Game (2008)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Paal Nilssen-Love – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi fra Jazzbasen
- Diskografi fra Jazzbasen
| Forrige mottaker: Christian Wallumrød |
Vinner av DnB NOR-prisen Kongsberg Jazzfestival (Med Kornstad trio) (2002)
|
Neste mottaker: Live Maria Roggen |