Ellen Andrea Wang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ellen Andrea Wang
Ellen Andrea Wang Oslo Jazzfestival 2017 (190130).jpg
Ellen Andrea Wang på scenen i 2017
Foto: Tore Sætre
Født10. oktober 1986 (31 år)
Gjøvik
Far Øystein Wang
Beskjeftigelse Sanger, jazzmusiker
Nasjonalitet Norge

Ellen Andrea Wang (født 10. oktober 1986) er en norsk bassist, vokalist, komponist og kusinen til vokalisten Marthe Wang. Hun beveger seg musikalsk i området mellom jazz, pop og indiejazz.[1] Hun er oppvokst i Fall, Søndre Land.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Wang er datter av jazzmusiker Øystein Wang og vokste opp i en musikalsk familie i Søndre Land. Hun startet med å spille klassisk fiolin hos Rolf Bækkelund, men gikk over til kontrabass da hun ble 16 år. Hun er utdannet ved Norges musikkhøgskole med master i utøvende/improvisasjon, der hun studerte hos Bjørn Kjellemyr.

I 2009 startet hun bandet Pixel, som har høstet strålende kritikker i både inn- og utland.[2], og som har vunnet UK Music Video Awards for musikkvideoen og komposisjonen «Call Me» som er skrevet av Wang. Fra 2010-2012 var Wang fast medlem i Dag Arnesens Norwegian Song-trio, som i tillegg bestod av Dag Arnesen på piano og Pål Thowsen på trommer. De spilte inn Norwegian Songs 3.[2] I 2013 startet Wang et nytt band i eget navn og slapp debutalbumet Diving med Erland Dahlen på trommer og Andreas Ulvo på tangenter, i 2014. Wang mottok stor internasjonal oppmerksomhet rundt sin første utgivelse i eget navn og ble etter kort tid utropt til «One of the five best young female jazz musicians» av The Guardian.[3] Wang startet å turnere med den internasjonalt anerkjente trommeslager og komponist Manu Katché i 2015. Våren 2016 spilte hun med Sting på Olympia i Paris. I 2017 ga hun ut Blank Out, sin andre utgivelse under eget navn og ble for den nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen jazz.[4]

Ellen Andrea Wang har ellers samarbeidet med musikere som Marilyn Mazur, Dominic Miller, Bugge Wesseltoft, Kringkastingsorkesteret, Didier Lockwood, Hanna Paulsberg, Noa, Nils Landgren, Rohey, Mathias Eick, Stian Carstensen, Ola Kvernberg, Jon Balke, Tore Brunborg, Magne Furuholmen og Palle Mikkelborg.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Egne utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Pixel: Reminder (Cuneiform Records, 2012)
  • Pixel: We are all small pixels (Cuneiform Records, 2013)
  • Ellen Andrea Wang: Diving (Propeller Recordings ,2014)
  • Pixel: Golden years (Cuneiform Records, 2015)
  • Ellen Andrea Wang: Blank Out (Jazzland Recordings, 2017)

Medvirker på (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Pastor Wang Quintet: Blå Hymne (Wango productions, 2007)
  • SynKoke: Ep (Kokeplate, 2008)
  • The Opium Cartel: Night Blooms (Termo Records, 2009)
  • SynKoke: Hokjønn (AIMSoundCity, 2009)
  • Amherst: A Light Exists in Spring (NORCD, 2010)
  • Dag Arnesen trio: Norwegian Song 3 (Losen Records, 2010)
  • SynKoke: The Ideologist (Kokeplate, 2011)
  • SynKoke: Religion in Transit (Kokeplat, 2013)
  • Lena Nymark: Beautiful Silence (Grappa, 2014)
  • FriEnsemblet: El Aaiun-across the boarder (2014)
  • Kristin Fjellseth: Keeper of the keys (Kirkelig Kulturverksted, 2015)
  • Tini: Undo My heart (Voxwatch Music)
  • Manu Katché: Unstatic (Anteprima Records, 2016)
  • Marthe Wang: Ut og se noe annet (Kirkelig Kulturveksted, 2017)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klangpoetin am Kontrabass (Deutschlandfunk)
  2. ^ a b «Ellen Andrea Wang (Nasjonal jazzscene - Victoria)». Nasjonaljazzscene.no. Besøkt 29. oktober 2016. 
  3. ^ https://www.theguardian.com/music/2016/oct/26/five-of-the-best-young-female-jazz-musicians
  4. ^ «Disse kan vinne Spellemann 2017». ballade.no. 9. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  5. ^ «DNB-Prisen til Wang». Kongsberg Jazzfestival. Arkivert fra originalen 2015-07-10. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Mathias Eick
Vinner av
DnB-prisen
Kongsberg Jazzfestival

Neste mottaker:
Susanna Wallumrød