Jon Christensen
| Jon Christensen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Jon Christensen på scenen i 2018 Foto: Tore Sætre | |||
| Født | Jon Ivar Christensen 20. mars 1943[1][2]  Oslo[3] | ||
| Død | 18. feb. 2020[4] (76 år) Sagene[4] | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker[5], perkusjonist |
||
| Ektefelle | Ellen Horn (1988–)[6][4] |
||
| Barn | Emilie Stoesen Christensen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Spellemannprisen i jazz (1977), Buddyprisen (1967), Spellemannprisen i jazz (1992) |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz |
||
| Instrument | Trommesett[7][8] | ||
| Plateselskap | ECM | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jon Ivar Christensen (født 20. mars 1943 i Oslo, død 18. februar 2020 i Oslo[9])[10] var en norsk jazzmusiker (slagverk, perkusjon).
Christensen var en av Europas fremste jazzmusikere på slutten av 1900-tallet.[11]
Han utga No Time for Time med Pål Thowsen, Arild Andersen og Terje Rypdal (Pan Records, 1976) som ga Spellemannprisen 1977. Med Knut Riisnæs utkom featuring John Scofield/Palle Danielsson (Odin Records, 1992) hvilket ga Spellemannprisen 1992.
Den autodidakte Christensen etablerte seg ellers tidlig i Oslos jazzmiljø, med Gunnar Brostigen orkester (1958), Arild Bjørk (1960), Finn Melbye kvintett (1960), Arild Wikstrøm kvartett (1961), Egil Kapstad trio (1962–64), Karin Krog kvartett (63-68), Terje Bjørklund trio (65-66), Einar Iversen, Bjørn Johansen, Frode Thingnæs sekstett, Radka Toneff, Knut Riisnæs kvartett, Jazzpunkensemblet, Arild Andersen, i Masqualero, Jon Balke's Etno Funk, Sidsel Endresen, Tore Brunborg, Oslo 13, Bjørn Alterhaug, Bendik Hofseth, Bugge Wesseltoft, Olga Konkova, Jacob Young og Bertine Zetlitz.
På tyske ECM medvirket han på et titall utgivelser med Jan Garbarek, Eberhard Weber (1975–76), Terje Rypdal og Jan Erik Vold. Han arbeidet med de svenske Jan Allan/Rune Gustafsson, Bobo Stenson/Palle Danielsson, Lars Danielsson kvartett, finske Iro Haarla, danske Alex Riel og Cæcilie Norby, og de amerikanske Steve Kuhn, Stan Getz, Sonny Rollins, Dexter Gordon, Keith Jarrett, George Russell og John Scofield.
Jon Christensen var gift med skuespiller og tidligere kulturminister Ellen Horn. Deres datter Emilie Stoesen Christensen (født 1986) er sanger og skuespiller.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Buddyprisen 1967,
- «Årets trommeslager» (European Jazz Federation, 1975)
- Gammleng-prisen 1984
- Oslo bys kunstnerpris 1987
- Årets jazzmusiker (1993)
- Oslo Jazzfestivals Ella-pris 2018[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Filmportal.de, Filmportal-ID e57f3599596b4652ba46358b640b0f33, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c VG, «Jazzmusiker Jon Christensen er død», Atle Jørstad Wergeland, Stein Østbø, Stian Eisenträger, utgitt 18. februar 2020, besøkt 18. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ tibemag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://tibemag.no/kongsbergjazz/program-2018//files/assets/common/downloads/Kongsberg%20Jazzfestival%20program%202018.pdf.
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 350, fra Wikidata
- ^ «Jazzmusiker Jon Christensen er død». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2020.
- ^ Bjørn Stendahl: Minneord i Aftenposten 4. mars 2020
- ^ Jon Christensen - Norsk biografisk leksikon
- ^ Jon Christensen vant Ella-prisen[død lenke]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forrige mottaker: Bjørn Stendahl |
Vinner av Ella-prisen Oslo Jazzfestival (2018)
|
Neste mottaker: Paolo Vinaccia |