Akertrinnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maridalsvannet demmes opp av israndavsetninger som ble lagt igjen under Akertrinnet.

Akertrinnet er en tidsperiode ved slutten av siste istid da det ble dannet en markert israndavsetning i Oslofeltet.

For rundt 11 700–11 200 kalenderår siden stanset tilbaketrekkingen av innlandsisen midlertidig opp, og i denne perioden ble det lagt igjen morener som bl.a. finnes igjen rett nord for byområdene i Oslo.

Den store Grefsenmorenen, som danner en åsrygg i nordvest-sørøstlig retning fra Alfaset/Linderud og over Grefsen, er avsatt under Akertrinnet.[1] Det samme ble både den morenen som demmer opp Maridalsvannet, Sognsvann og Bogstadvannet, og den som demmer opp Holsfjorden i Sylling.

Under innlandsisens tilbaketrekking ble det lagt igjen mange israndlinjer mellom ytre Oslofjord og Mjøsa. Av disse er Akertrinnet eldre enn Romerikstrinnet og yngre enn Ås–Skitrinnet.[1]

For rundt 11 000 år siden lå de aktuelle områdene rundt 200 under havoverflata, slik at morenene ble avsatt på havbunnen. I leirelaget som er avsatt over morenemassene er det funnet skall fra havdyr som i dag lever i arktiske fjordstrøk, som på Svalbard.[1]

Geologen Baltazar Mathias Keilhau beskrev i 1838 en lokalitet ved Nydalsdammen, der Akerselva skjærer gjennom Grefsenmorenen:

«Ogsaa rækkeviis sammenhobede Masser av Blokke, Gruus og Sand forekomme ganske i Nærheden av Staden. Mellom Grefsen-Aasen og Agers Elv ved Nygaardsdalens Møller ligger en høi Banke af dette Material, hvilken man meget tydeligen kan see fra Christiania selv, og som allerede derfra viser seg som om den havde været en Dæmning for Maridalens bagenfor liggende Bassin, hvis Vande brøde ud gjennem Agers-Elvens Rende, efterat have udskaaret den nu her steilt afbrudte Vold. Oppe paa Overfladen av Sand- og Gruus-Masserne ligge meget store Blokke, af hvilke idetmindste de fleste bestaae af Granit- og Syenit-Bildninger.»[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Grefsenmorenen, Naturhistorisk museum
  2. ^ Fra Nyt Magazin for Naturvidenskaberne nr 1, s.105-254. Sitert i Grefsenmorenen, Naturhistorisk museum