Hans Backer Fürst
| Hans Backer Fürst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1877[1][2] Oslo | ||
| Død | 6. juli 1945[3][4] (67 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Søsken | Valentin Fürst Christian Fürst | ||
| Barn | Hans Backer Fürst d.y. Unni Fürst | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[3] | ||
Hans Siegwardt Backer Fürst (født 25. november 1877, død 6. juli 1945) var en norsk arkitekt. Han er kjent for monumental arkitektur i nybarokk og jugendstil. Han stod også for et betydelig forfatterskap.
Familie[rediger | rediger kilde]
Fürst var sønn av Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921) og kjøpmann og skipsreder Hans Siegwardt Fürst (1826–94). Han var bror til arkitekten Christian Fürst (1860–1910) og legen Valentin Fürst (1870–1961).
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Fürst gikk i 1895–97 på Den kongelige tegneskole i Kristiania, der han hadde Adolf Schirmer som lærer. I 1899–1902 studerte han ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin. Dessuten dro han på studiereiser til Tyskland, Nederland, England og Skottland, og i 1907 tok han svennebrev som murer i Molde.
Virke[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I begynnelsen av yrkeskarrieren var Fürst assistent hos broren, deretter kompanjong. Sammen med broren arbeidet han med gjenoppbyggingen av Kristiansand og Ålesund etter bybrannene i hhv. 1892 og 1904. Fra 1909 arbeidet han i Kristiania som brorens kompanjong, og da broren døde i januar 1910, overtok han firmaet. Fürst var med og preget Oslos vestkant med en rekke bygårder og villaer i tyskpåvirket stil, først med bygninger i hugget stein, senere overveiende i pusset tegl, som han anbefalte som et rimelig, værsikkert og vakkert materiale. Han tegnet etterhvert også funkispregede bygninger, og blant verkene er dessuten enkelte fabrikkbygg og helseinstitusjoner.
Fürst var sekretær i Kristiania arkitektforening i 1909–11. Han var i en årrekke arkitekturanmelder i Aftenposten, og han var redaktør for fagtidsskriftene Møbel- og byggeindustri og Huseieren. Dessuten skrev han bøker om byggetekniske emner samt et par romaner.
Arkivet etter Fürst oppbevares på Jugendstilsenteret i Ålesund. I arkivet ligger det også en håndskrevet biografi på 311 sider som omhandler brødrenes arkitektvirksomhet.[5]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Aalesunds Kreditbank, Korsegata 8, Ålesund (1905, sammen med Christian Fürst; senere sterkt ombygget; huser nå bl.a. et apotek)
- Landmandsbanken (nå Ålesund Sparebank), St. Olavs plass 1, Ålesund (1905, sammen med Christian Fürst)[6]
- Villa for broren Valentin Fürst, Arnebråtveien 21D, Oslo (1905, sammen med Christian Fürst)
- Posthusgården, Korsegata 9, Ålesund (1906, sammen med Christian Fürst; revet)[7]
- Latinskolen, Øwregata 13, Ålesund (1905–07, sammen med Christian Fürst; nå Ålesund videregående skole)[8]
- Molde Sparebank og Festivitetslokale, Molde (1908)[9]
- Leiegård i Grubbegata 8, Oslo (1909, sammen med Christian Fürst; revet 1985 for å gi plass til Regjeringskvartalet)
- Villa for A. Backer i Thomas Heftyes gate 21, Oslo (1908–09, sammen med Christian Fürst; tildelt Sundts premie i 1910; nå Østerrikes ambassade)
- Villa for Peter Arnoldus Petersen i Drammensveien 80, Oslo (1910–12, i dag Den franske ambassades residens)[10]
- Oscars gate 51, Oslo (1912, i dag Romanias ambassade)
- Villa i Hoffsbakken 2, Oslo (1915)[11]
- Thomas Heftyes gate 1, Oslo (1914, nå Finlands ambassade)
- Villa i Drammensveien 90A, Oslo (1917, nå Egypts ambassade)[12]
- Villa i Drammensveien 95, Oslo (1919)
- Rekonvalesenthjemmet Godthaab, Bærum (1922–25)
- Herredshuset i Brunlanes (1924)
- Utvidelse av Diakonissehusets sykehus, Lovisenberggata 17, Oslo (1924–28)
- Leiegård i Fritzners gate 10, Oslo (1930)
- Leiegård i Mogens Thorsens gate 2, Oslo (1935–36)
- Leiegård i Observatorie terrasse 15, Oslo (1935, sammen med Bredo Berntsen)
- Leiegårder i Niels Juels gate 34 og 36, Oslo (1936)
- Leiegårder i Drammensveien 54 og 56, Oslo (1937, sammen med Bredo Berntsen)
- Leiegård i Bentsegata 6, Oslo (1939)
- Dessuten en rekke bygg i Kristiansand og Stavanger, mange sammen med Christian Fürst
- Villa i Trosterudveien 5C, Riis, Oslo (1915)[13]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Fürst, Hans Backer (1923). Strømmen: roman. Kristiania: Gyldendal.
- Fürst, Hans Backer (1931). Duskregn: roman. Oslo: Gyldendal.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, www.slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 7. juli 1945[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artikkel i Sunnmørsposten. Selvbiografi fra 1944
- ^ Arc!
- ^ «Nyttiuka.no». Arkivert fra originalen 22. mai 2012. Besøkt 1. juni 2013.
- ^ Ålesund VGS Arkivert 7. juni 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Bilde i Digitalt museum
- ^ Den franske ambassade om residensen
- ^ Arc!
- ^ Oslo byleksikon
- ^ Oslo byleksikon: Trosterudveien
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hans Backer Fürst i Arc!
- Hans Backer Fürst i Norsk kunstnerleksikon
- Hans Backer Fürst i Norsk biografisk leksikon
- Knutsen, Tom Audun Rossland (2008): En analyse av utvalgte bygninger oppført av Chr. og Hans Backer Fürst i Ålesund, i lys av arkitektur som prosjekt og konsept. Masteroppgave ved UiO
- Oslo byleksikon
- Fürstarkivet