Knivsfjellet
| Knivsfjellet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde | 307 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 187 m | ||
| Sekundærfaktor | 4,4 km | ||
| Land | Norge | ||
| Kommune(r) | Asker | ||
| Område | Hurumlandet | ||
Posisjonskart   Knivsfjellet Knivsfjellet (Oslofjorden) | |||
 Knivsfjellet 59°35′14″N 10°27′00″Ø | |||
Knivsfjellet[2] er en høyreist ås i Asker kommune, på vestsiden av Hurumlandet langs den ytre delen av Drammensfjorden. Navnet finnes ikke noe annet sted i landet, og skal komme av formen på fjellet. Det har bratte åssider på tre sider med store stup mot sør og vest, mens nordsiden går slakt ned mot et høydedrag som ligger i forlengelsen av fjellet mot Klokkarstuåsen.[3] Knivsfjellet er et gammelt landemerke for navigasjon i Ytre Oslofjord.[4]
Knivsfjellet ligger sentralt i kulturlandskapet i Hurum. Mot nord ligger Klokkarstua med Hurum kirke, og i sør ligger Knivsvik og ladestedet Holmsbu. På det lavereliggende området øst for for fjellet ligger Rødbyvannet og Sageneelva. Nordøst for dette vannet og like nordøst for Knivsfjellet ligger Kirkebygda, det rike jordbruksområdet som var kjernen i gamle Hurum.
Fra gammelt av lå fjellet og utmarken rundt under gården Killingstad i Kirkebygda. Killingstads eiendom strakte seg helt ned til Knivsvikbekken i øst og sør. Noen husmannsplasser i Knivsvik og Killingstaddalene tilhørte også Killingstad. Bare i nordvest og helt i øst hadde andre gårder mindre teiger i marka.
Oppe på den sørvestre siden av fjellet ligger det idylliske tjernet Himmelvannet (264 moh). På den sørøstre delen av fjellet ligger Trevardeåsen med tre topper på like under 300 moh. Som navnet viser har denne åsen tidligere vært fast sted for veter, også kalt vedvarde eller ildvarde, som var del av et varslingssystem som gikk opp langs Viken. Dette varslingssystemet, med røtter tilbake til jernalderen, skulle advare folk mot angrep. Oppe nær toppen av fjellet ligger en uvanlig stor gravrøys, som er datert til bronsealder eller tidlig jernalder.[5]
I dag er Knivsfjellet et populært turområde for lokalbefokningen, som del av et sammenhengende utmarksområde på om lag seks kvadratkilometer. Det er fine utsiktspunkter på topper sør på fjellet, med utsikt utover Ytre Oslofjord, Østfold og Vestfold. Den enkleste adkomsten er fra Huringen stadion i Knivsfjellveien, like sør for Klokkarstua. Det ligger i dag seks eldre hytter oppe på fjellet, og flere på vestsiden nede langs Drammensfjorden.
Knivsfjellet på historiske kart[rediger | rediger kilde]
-
«Knifes Fields Bierget» på Jens Sørensens sjøkart fra 1710. -
«Knifs Field» på sjøkart over Oslofjordens vestre kyst fra 1750. -
«Knivfield» på sjøkart av Carl Frederik Grove fra 1799. -
«Knivsfjeld» på kart fra Den geografiske opmaaling fra 18??. -
«Knivs Fjeld» på sjøkart av ingeniørkaptein Vibe fra 1852. -
«Knivsfjeld» på rektangelkart av Kaptein Heyerdahl fra 1826 -
«Knivs Fjeld» nord på militært topografisk kart fra 1879 -
«Knivs Fjeld» sør på militært topografisk kart fra 1879
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knivsfjellet på Norgeskart.no fra Kartverket
- ^ «Faktaark: Knivsfjellet». Kartverket. Besøkt 14. februar 2021.
- ^ Rygh, Oluf (1909). Norske Gaardnavne – Buskeruds Amt. Kristiania: Fabritius. s. 357.
- ^ Tønnesson, Øystein (1983). «Med og merker». I Parmann, Georg. Friluftsliv ved Oslofjorden. Oslofjorden friluftsråd/Schibsted. s. 51. ISBN 8251609437.
- ^ «Knivsfjellet / Gravminne». kulturminnesøk.no. Besøkt 14. februar 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Wiggo Sørli (1991). i Terje Martinsen, red. 40 trivelige turer i Røyken og Hurum. Vett & viten. s. 49–54. ISBN 8241200773.