Hrímnir
Hrímnir, Hrímne, Rimne[1] er en jotun som opptrer i norrøn mytologi.
I vers 31 i Hyndluljóð sies det at han er far til Heiðr (Heid) og Hrossþjófr (Rosstjov),[2] noe som kan være et poetisk grep for å skape alliterasjon.[3] Han nevnes i vers 28 i Skírnismál,[3][4] trolig som en typisk jotun.[5]
Han nevnes blant jotnene i Nafnaþulur-delen av Den yngre Edda.[2][6]
I Volsungesaga sies det at han er Hljóð sin far, som Frigg sender til Rerir med eplet som lar kona til Rerir bli gravid med Volsung[7]– og deretter sender Hrímnir Hljóð til Volsung for at hun skal bli Volsung sin kone.[8] Dette kommer overens med historien om Peredur i Arthursyklusen, og det moderne eventyret som i England er kjent som «The Sea-Maiden».[9]
I Grim Lodenkinns saga er han far til kjempekvinnene Feima og Kleima; og kona hans heter Hyrja.[10]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Hrímnir kan enten betyr «den som er dekka av rimfrost» eller «den sotete». Det er ikke tydelig om navnet er ment å skulle påkalle frostjotnene eller rimtussene.[3][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Navnet Rimne er brukt av Ivar Mortensson-Egnund i hans oversettelse av Edda-kvede (Det Norske Samlaget, 1974), s. 93
- ^ a b Siân Duke, «Kristni saga and its Sources: Some Revaluations», Saga-Book 25 (2001) 345–450, s. 396 (pdf).
- ^ a b c Rudolf Simek tr. Angela Hall, Dictionary of Northern Mythology, Cambridge: Brewer, 1993, repr. 2000, ISBN 0-85991-513-1, s. 159.
- ^ á þik Hrímnir hari, som ble gjenfortalt av Henry Adams Bellows som «Hrimnir will stand and stare», online parallel edition på voluspa.org.
- ^ Judy Quinn, «The Realisation of Mythological Design: The Early Generations of the Völsung Dynasty» i Fornaldarsagaerne: myter og virkelighed: studier i de oldislandske fornaldarsögur Norðurlanda, red. Agneta Ney, Armann Jakobsson, og Annette Lassen, Copenhagen: Museum Tusculanum, 2008, ISBN 978-87-635-2579-4, s. 123-42, s. 134, fotnote 11.
- ^ Jotner I, vers 6: online parallel edition på voluspa.org; og dessuten blant navnene for en galte, vers 97, parallel edition.
- ^ Quinn, s. 131.
- ^ a b Quinn, s. 134.
- ^ Lucy Allen Paton, Studies in the Fairy Mythology of Arthurian Romance, Boston: Ginn, 1903, OCLC 459157827, ss. 174–75, fotnote 2.
- ^ Andreas Heusler og Wilhelm Ranisch, red., Eddica Minora, Dortmund, 1903, OCLC 560148456, s. lxxv anser at denne hendelsen er en etterligning av en som finner sted i Orvar-Odds saga.