Andreas Heusler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Andreas Heusler (født 10. august 1865 i Basel i Sveits; død 28. februar 1940 i Basel) var en sveitsisk filolog, germanist og skandinavist med nordisk middelalder som spesialfelt.

Liv og levnet[rediger | rediger kilde]

Andreas Heusler kom fra en gammel borgerfamilie i Basel, Sveits. Han var sønn av Andreas Heusler (1834–1921) og sønnesønn av Andreas Heusler (1802–1868), begge med bakgrunn som jurister, rettshistorikere og politikere. I sin ungdom fikk Heusler strålende karakterer på skolen i Basel og i sine videre studier i Freiburg im Breisgau og Berlin, og oppnådde i 1887 doktorgraden i Freiburg med sin doktoravhandling „Beitrag zum Consonantismus der Mundart von Baselstadt“.

Heusler ble i 1890, 25 år gammel, privatdosent for germanistik i Berlin. I 1893 giftet han seg med den 14 år eldre hessiske sangerinnen Auguste Hohenschild. Ekteskapet ble imidelrtid ulykkelig, og etter å ha vært separert siden 1901 skilte de seg i 1922.

Heusler ble værende i Berlin og var fra 1894 til 1913 Extraordinarius (assisterende professor) innen nordisk filologi. I denne perioden engasjerte han seg sterkt i studiet av norrøn og islandsk litteratur med særlig fokus på sagalitteraturen. Blant annet oversatte han en lang rekke verker til tysk og dro på to besøk til Island. I 1914 fikk han utgitt verket Die Anfänge der isländischen Saga der han lanserte begereper som friprosa og bokprosa.

I tiden 1914-1919, under og like etter 1. verdenskrig var Heusler professor i germanistisk filologi ved Humboldt universitetet i Berlin. Fra 1920 bosatte han seg i Arlesheim ved Basel i Sveits. Etter at han gikk av i 1936 fikk han tildelt eget kontor ved universitetet i Basel. Heusler døde i 1940 etter kort tids sykdom.