Andreas Heusler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andreas Heusler
Født 10. august 1865
Basel
Død 28. februar 1940
Basel
Far Andreas Heusler
Nasjonalitet Sveits
Religion ateisme
Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Andreas Heusler (født 10. august 1865 i Basel i Sveits, død 28. februar 1940 i Basel) var en sveitsisk filolog, germanist og skandinavist med nordisk middelalder som spesialfelt.

Liv og levnet[rediger | rediger kilde]

Andreas Heusler kom fra en gammel borgerfamilie i Basel, Sveits. Han var sønn av Andreas Heusler (1834–1921) og sønnesønn av Andreas Heusler (1802–1868), begge med bakgrunn som jurister, rettshistorikere og politikere. I sin ungdom fikk Heusler strålende karakterer på skolen i Basel og i sine videre studier i Freiburg im Breisgau og Berlin, og oppnådde i 1887 doktorgraden i Freiburg med sin doktoravhandling „Beitrag zum Consonantismus der Mundart von Baselstadt“.

Heusler ble i 1890, 25 år gammel, privatdosent for germanistik i Berlin. I 1893 giftet han seg med den 14 år eldre hessiske sangerinnen Auguste Hohenschild. Ekteskapet ble imidelrtid ulykkelig, og etter å ha vært separert siden 1901 skilte de seg i 1922.

Heusler ble værende i Berlin og var fra 1894 til 1913 Extraordinarius (assisterende professor) innen nordisk filologi. I denne perioden engasjerte han seg sterkt i studiet av norrøn og islandsk litteratur med særlig fokus på sagalitteraturen. Blant annet oversatte han en lang rekke verker til tysk og dro på to besøk til Island. I 1914 fikk han utgitt verket Die Anfänge der isländischen Saga der han lanserte begereper som friprosa og bokprosa.

I tiden 1914-1919, under og like etter 1. verdenskrig var Heusler professor i germanistisk filologi ved Humboldt universitetet i Berlin. Fra 1920 bosatte han seg i Arlesheim ved Basel i Sveits. Etter at han gikk av i 1936 fikk han tildelt eget kontor ved universitetet i Basel. Heusler døde i 1940 etter kort tids sykdom.