Hareid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hareid kommune»)
Hareid

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
InnbyggernavnHareidsdøl
Grunnlagt1. januar 1917
HovedstadHareid
Adm. senterHareid
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

82,27 km²[2]
76,82 km²[1]
5,45 km²[1]
Befolkning5 159[3] (2023)
Bef.tetthet67,16 innb./km²
Antall husholdninger2 192
Kommunenr.1517
MålformNynorsk
Nynorskandel99,5 % (2016)
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerBernt Brandal (Folkelista for Hareid kommune) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hareid
Kart
Hareid
62°21′51″N 6°00′05″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Hareid tettsted sett fra luften
Fra Hareid går det ferje til Sulesund.
Hareid kirke

Hareid er en kommune på øya Hareidlandet i Møre og Romsdal. Kommunen ble dannet i 1917 da den ble utskilt fra Ulstein kommune. Inntil 1958 omfattet kommunen også en liten del av Sula.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hareid grenser i vest til Ulstein. Ellers er den omgitt av øykommunene Giske og Sula i nord og øst, og over Vartdalsfjorden av Ørsta.

Det høyeste fjellet i Hareid er Kongsvollen (683 moh.). Det er grensefjell mellom Hareid og Ulstein. Det nest høyeste er Melshornet (668 moh.). Den største innsjøen er Snipsøyrvatnet (3,19 km²).

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Hareid, som også inkluderer Bigset, har 3 502 innbyggere per 1. januar 2023[4]. De to andre tettstedene i kommunen er Hjørungavåg (715 innb.) og Brandal (326 innb.).

I Hareid er 22,83 % av befolkningen (2024) innvandrere eller barn av innvandrere. Det er litt høyere enn landsgjennomsnittet på 20,77 %. De største gruppene med hensyn til landbakgrunn er Polen, Ukraina og Sri Lanka[5]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Hareid er et kommunikasjonsknutepunkt. Det går hurtigbåt mellom Hareid og Ålesund via Valderøya. Fra Valderøy går det buss til Ålesund lufthavn, Vigra. Fra Hareid går det også ferje til Sulesund i Sula.

I 2014 vedtok regjeringen at framtidige E39 skal gå over Hareid og videre i bro over Sulafjorden.[6][7] Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.

Hareid er knyttet til fastlandet via Eiksundsambandet, som går fra Ulstein og til Ørsta/Volda. Fra Hareid er det bussforbindelser til blant annet Ulsteinvik, Fosnavåg, Ørsta, Volda, Måløy, Bergen og Oslo.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Viktige industribedrifter er Hareid Group og Jets AS. Hareid har mange som pendler ut av kommunen til jobb. De fleste til Ulstein (620 i 2022), ifølge Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Det er fire barneskoler i kommunen: Hareid, Hjørungavåg, Bigset og Brandal. Brandal er en privatskole. Det er en ungdomsskole: Hareid ungdomsskule. Det er ingen videregående skole i kommunen, men Ulstein vidaregåande skule ligger bare 1,5 km fra kommunegrensen.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Hareid har markert seg i friidrett, og på løpsdistanser spesielt. De mest kjente utøverne har vært Audun Garshol og Trine Pilskog. Begge OL-deltakere, i henholdsvis 1972 og 2004.

Hareid hatt noen enkeltutøvere i fotball som har markert seg. Den klart mest kjente er Åge Hareide, som har 50 A-landskamper for Norge og som også har hatt en internasjonal karriere som spiller og trener. Ellers har Fredrik Aursnes mange landskamper for Norge.

På Hovden i Hareid er det en 9-hulls golfbane.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Hjørungavågspelet er et av de største kulturelle begivenhetene i Hareid. Det er et skuespill som blir arrangert ved nasjonalmonumentet på Overåsanden i Hareid. Dette for å markere 1000-års minnet for slaget ved Hjørungavåg, som mange hevder foregikk her.

Hareidstemna er et stevne som varer i ti dager i oktober. Hareidstemna har blitt arrangert hvert år siden 1962. Konserter, ungdomskvelder og utstillinger er blant det som er å finne på Hareidstemna.

Ishavsmusset Aarvak ble opprettet i 1981 og har som mål å ta vare på selfangsttradisjonene på Vestlandet. Selve museet består av den verna ishavsskuta Aarvak, som er den eldste av sitt slag. Museet har over 1500 registrerte gjenstander.

Religion og livssyn[rediger | rediger kilde]

I Hareid er 74,5 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke (2021). Hareid sogn er en del av Søre Sunnmøre prosti. Hareid kirke ble oppført i 1877.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Hareid.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Folkelista for Hareid kommune 55,4 +30,3 1 373 +750 11 +6 4
Fremskrittspartiet 12,9 -18,4 623 -457 3 -4 1
Høyre 9,4 -0,3 393 -7 2 1
Arbeiderpartiet 8,4 -7,5 302 -186 2 -1 1
Industri- og Næringspartiet 8,0 +8,0 240 +197 2 +2
Venstre 4,2 –8,0 147 -198 1 −2
Rødt 1,7 +1,7 +43
Andre -5,9 -147 -1
Valgdeltakelse/Total 63,4 % 2 495 21 7
Ordfører: Bernt Brandal (FOHA) Varaordfører: Oskar Grimstad (Frp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Hareid kommune

Regionalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

På Søre Sunnmøre er det relativt små avstander og det er en del samarbeid over kommunegrensene. Hareid samarbeider med Ulstein, Volda og Ørsta når det gjelder barnevern og PPT. NAV-kontoret for Hareid, Sande og Ulstein er på Hareid. Distriktstannklinikken for Hareid og Ulstein er på Hareid. Når det gjelder renovasjon er det et samarbeid mellom Hareid, Herøy, Sande og Ulstein via Søre Sunnmøre Reinhaldsverk.

Hareid med Sunnmørsalpene i bakgrunnen.
Hareid med Sunnmørsalpene i bakgrunnen.

Kjente hareidsdøler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ SSB/Statistikkbanken. Tabell 09817
  6. ^ Samferdselsdepartementet (14. april 2014). «Val av trasé for vidare planlegging – gir raskare framdrift». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. juni 2017. 
  7. ^ Rosbach, Marius (14. april 2014). «Solvik-Olsen: – Derfor ble Hafast valgt». smp.no. Besøkt 24. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]