Lars Andreas Larssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Andreas Larssen
Født27. mars 1935[1]Rediger på Wikidata
Melbu[1]Rediger på Wikidata
Død29. januar 2014[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Sonja Lid (–ukjent)[3]Rediger på Wikidata
Partner(e) Monna Tandberg (19932014)Rediger på Wikidata
Søsken Trude DrevlandRediger på Wikidata
Barn Vetle Lid Larssen, Gaute Lid LarssenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Nordland fylkes kulturpris (1987)[4]Rediger på Wikidata
Aktive år19582003
IMDbIMDb

Lars Andreas Larssen (født 27. mars 1935Melbu i Hadsel, død 29. januar 2014 i Oslo) var en norsk skuespiller som var ansatt ved Nationalteatret i 26 år. Han var også mye brukt som konferansier og oppleser. Dessuten var han kjent for sitt samfunnsengasjement.

Larssen var elev på Statens teaterskole fra 1954 til 1959.

Han scenedebuterte i 1958 i stykket Cherrys haveFolketeatret. Han var deretter ansatt ved Rogaland Teater i perioden 1959–1962, og siden 1968 ved Nationaltheatret. Larssen var også sentral i etableringen av Teatret på Torshov hvor han særlig gjorde furore som komiker i Dario Fos Vi betaler ikke. Han spilte ellers i flere Ibsen-stykker.

Hans første filmrolle var i filmen Ni liv fra 1957. Han hadde en mer sentral rolle som «biskopens sønn» i filmen Herren og hans tjenere fra 1959 og som ordfører i filmen Piratene fra 1983. Han hadde for det meste i biroller på film.

På TV var han kjent i rollen som rektor i familieserien Borgen skole som gikk på NRK i perioden 1988–1991. Han spilte prest og eidvollsmannen Jonas Rein i TV-serien 1814 (1989) og hotellbestyrer i krimserien Dødelig kjemi (1993). Utover dette hadde han en del sentrale roller i Fjernsynsteatret. Blant annet som opponenten i Tolv edsvorne menn (1982), H. C. Andersen i Fra regnormenes liv (1984) og den middelaldrende Antoinus Adamsen i Siste tog til Påfuglland (1984).

Annet[rediger | rediger kilde]

Sammen med kona Sonja Lid startet han i 1962 Fredskontoret i Stavanger.[5] Etter hvert vokste det fram fredskontor i en rekke byer. Han var styremedlem i Norsk Kvinnesaksforenings lokallag i Oslo fra 1968.[6]

I 2004 fikk han en del omtale i mediene etter at han i debattprogrammet Redaksjon EN hadde kommet med harde utfall mot de ansvarlige for humorprogrammet Team Antonsen. Årsaken var en del innslag som omhandlet nordlendinger, blant annet «Joker nord» og Kari Bremnes, som Larssen oppfattet som en hån av både Nord-Norge og nordlendinger. Men ikke alle var enig i Larssens kritikk. Den Tromsø-baserte avisa Nordlys stilte seg negativ til hans reaksjoner, og på lederplass ble det skrevet at «Larssen ble truffet av det moderne Nord-Norge». Larssen ba senere om unnskyldning for sin reaksjon og opptreden, og deltok senere i selvironiske gjesteinnslag i Team Antonsen (det samme programmet som han hadde kritisert).

I august 2007 opplyste hans samboer, Monna Tandberg, at Larssen led av Alzheimers sykdom og at sykdommen hadde blitt merkbar allerede i 2003. Dette året fikk Larssen såpass store problemer med å huske teksten til en forestilling han hadde spilt i mange ganger før, nærmere bestemt Peer Gynt-speletGålå, at han måtte be om avløsning. Etter dette gav han opp scenelivet. Tandberg gikk ut til mediene med dette fordi hun ønsket større åpenhet rundt sykdommen for å hjelpe de som er rammet og deres pårørende.[7]

Familie[rediger | rediger kilde]

Lars Andreas Larssen er far til forfatteren Vetle Lid Larssen og filmskaperen Gaute Lid Larssen som han hadde fra sitt første ekteskap med forfatteren og skuespilleren Sonja Lid. Siden ble han gift med Thrine Naumann og med henne fikk han sønnen Lars Larssen Naumann som er musiker og medlem i duoen Multicyde. Ekteskapet ble oppløst etter en tid. Etter det ble han samboer med skuespilleren Monna Tandberg. Han var bror til Høyre-politiker og tidligere ordfører i Bergen Trude Drevland.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Radioteater[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, besøksdato 14. juli 2019, nbl.snl.no
  2. ^ Freebase-data fra Google
  3. ^ Store norske leksikon, besøksdato 4. juli 2020, Store norske leksikon-ID Lars_Andreas_Larssen
  4. ^ www.nrk.no, besøksdato 4. juli 2020
  5. ^ http://www.fredskontoret.no
  6. ^ Lønnå, Elisabeth (1996). Stolthet og kvinnekamp. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 224. ISBN 8205244952. 
  7. ^ Gaute Tyssebotn (23. august 2007). «Larssen fikk Alzheimer». Nettavisen. Besøkt 5. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]