Asbjørn Herteig
| Asbjørn Herteig | |||
|---|---|---|---|
_(7801381396).jpg) Asbjørn Herteig rundt 1968 | |||
| Født | 15. des. 1919[1] Hadsel | ||
| Død | 2. okt. 2006[1] (86 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog | ||
| Embete | Førstekonservator | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Elisabeth Falchei Larsen (30.9.1921–2002) | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Arbeidssted | Bergen museum | ||
| Kjent for | Borgundkaupangen og Bryggen i Bergen | ||
_(7801383156).jpg)
Asbjørn Edmund Herteig (født 15. desember 1919 i Hadsel,[2] død 2. oktober 2006 i Bergen) var en norsk arkeolog. Han var førstekonservator ved Bryggens museum og tilknyttet universitetet i Bergen.
Herteig avla i 1941 examen artium som privatist ved Eids kommunale gymnas.[3] Han ble deretter student og deltok allerede i sitt første studieår som assistent ved utgravninger på Steigen i Nordland.[3] Herteig avla i 1952 magistergraden i arkeologi ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Bidrag til jernalderens busetningshistorie på Toten. Som arkeolog arbeidet Herteig med utgravninger av kaupangene på Veøya og Borgund i Møre og Romsdal.[2]
Herteigs største innsats ble til gjennom de arkeologiske utgravningene på Bryggen i Bergen etter brannen i 1955. Han var leder for de arkeologiske utgravningene og undersøkelsene. Gjennom dette arbeidet ble Herteig en pioner innen i norsk middelalderarkeologi. [4] Han ledet an i den internasjonale etableringen av havnefrontarkeologi som forskningsfelt.[3]
Herteig var grunnlegger av Bryggens Museum,[2] der funn fra utgravningene ble utstilt. Han introduserte noe nytt innenfor norsk middelalderarkeologi, der man tidligere var opptatt av å studere byggeskikken. Herteig var mer opptatt av å datere bygningsrester og gjenstander ved å klarlegge de utgravde lagenes rekkefølge. Avgjørende betydning hadde brannlagene som kunne henføres til kjente bybranner. På dette grunnlag klarte han å datere utgravningene fase for fase, til den nåværende bebyggelsen reist etter bybrannen i 1702. Dette ga helt ny kunnskap om Bergens utseende i middelalderen.[5]
Det ble tidlig klart at funnmengdene på Bryggen var av en slik størrelsesorden at det trengtes et helt museum. I samarbeid med Bergens Privatbank, universitetet i Bergen og en klekkelig donasjon fra skipsreder Erling Dekke Næss, ble Bryggens museum virkelighet og åpnet i 1976.
I 1962 engasjerte Herteig seg for å sikre bevaringen av de gjenstående bygningene på Bryggen. Fra å være rivningstruet, ble Bryggen innskrevet på verdensarvlisten som nr 59.[6] Han var sentral i etableringen av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen som først sørget for brannsikring av bygningene. Etter hvert ble over halvpartene av byggene oppkjøpt av stiftelsen og gradvis restaurert og tilpasset moderne bruk. Metoden ble kalt «vern gjennom bruk» og stod for en helt ny antikvarisk metode.[2] Begge organisasjonene ble opprettet 27. november 1962. Fram til 1999 var Herteig leder for Stiftelsen Bryggen.
Fra 1960 og til sin død bodde han på lyststedet Christinegård i Sandviken.[4] Også dette stedet reddet han, etter at eierne på 1950-tallet ønsket å rive bygget og stykke ut eiendommen til boligtomter. I 1960 da Asbjørn og Inger Herteig flyttet inn i byggets eneste beboelige rom, var eiendommen i årevis blitt vandalisert av inntrengere. Bare én vindusrute av 170 var fortsatt hel; resten var knust, og tapetet flerret av veggene og brukt til å gjøre opp bål. Hjulpet av fordelaktige lån fra lokale krefter, leie for pakterbolig og fjøs, og statlig støtte via riksantikvar og fylkeskonservator klarte ekteparet kjempeoppgaven med å restaurere empirebygningen.[7]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Herteig mottok flere utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for allsidig innsats i forbindelse med utgravningene på Bryggen i Bergen».[8] Kong Harald forfremmet i 2006 Herteig til kommandør «for hans innsats for bevaringen av Bryggen i Bergen».[9]
Herteig mottok Det Nyttige Selskabs sølvmedalje, og i 1968 den tyske Henrik Steffens-prisen.[4] Han var æresmedlem av Society of Antiquaries i England.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Asbjørn Edmund Herteig, Norsk biografisk leksikon ID Asbjørn_Herteig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Siri Myrvoll, Ingvild Øye, Tryggve Fett, Ann Christenson, Kim Lingjærde, Kjell Moberg, Johan Frederik Kroepelin: Nekrologer. Asbjørn Herteig, Aftenposten, 10. oktober 2006, s. 15
- ^ a b c «Han skapte Bergens merkevare», Bergens Tidende, 9. oktober 2006, s. 5.
- ^ a b c «Et stort livsverk er endt», Bergens Tidende, 3. oktober 2006, s. 4.
- ^ Hans Emil Lidén: «Et stort livsverk er endt», Bergens Tidende 3. oktober 2006
- ^ Magne Fonn Hafskor: «Det er ikke tilfeldig at Bryggen står på verdensarvlisten», Bergensmagasinet 24. oktober 2019
- ^ Sissel Hamre Dagsland: «Da Christinegård ble reddet», Bergens Tidende 18. juli 2002
- ^ Norges statskalender, årgang 121, 1993, Oslo: Grøndahl Dreyer, s. 637
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, Kongehuset. Lest 22. januar 2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Herteig, Asbjørn E.: The buildings at Bryggen: Their topographical and chronological development, Oslo: Universitetsforlaget, 1990–1991
- Herteig, Asbjørn E.: Kongers havn og handels sete. Fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955–68, Oslo: Aschehoug , 1969.
- Herteig, Asbjørn E.; Bryggen i Bergen, Bergen: Greig, 1961.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Truls Synnestvedt: «Bryggen-mesteren forteller», Bergens Tidende, 21. september 2005.
- Asbjørn Herteig hos Store norske leksikon
- Asbjørn Herteig hos Store norske leksikon/utdypning