Johan Henrik Nebelong
| Johan Henrik Nebelong | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av G.F. Clement Norsk portrettarkiv / Riksantikvaren | |||
| Født | 20. juli 1817[1][2][3][4] København | ||
| Død | 1. mars 1871[5] (53 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi |
||
| Søsken | N.S. Nebelong |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
Johan Henrik Nebelong (født 20. juli 1817 i København, død 1. mars 1871 i København) var en dansk arkitekt. Han er i Norge særlig kjent for å ha tegnet Oscarshall på Bygdøy, men har også stått for de naturhistoriske samlingene ved Bergen Museum, hovedbygningen på Bærums Verk hovedgård (1848) og den middelalderinspirerte kommandantboligen på Akershus festning (1844).
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johan Henrik Nebelong var sønn av skomakermester Johan Henrik Nebelong og hustru Anna Christine (født Schreyber). Han var yngre bror av arkitekten Niels Sigfred Nebelong (1806–1871). 11. november 1843 ble han gift i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (født 7. april 1816 i København, død samme sted 31. januar 1918). Han ble utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i perioden 1833–1839, hvor han hadde professor G.F. Hetsch som lærer og ble tildelt utmerkelsene lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje i 1839.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Nebelong kom til Norge i 1840 for å assistere Hans Ditlev Franciscus von Linstow i arbeidet med Det kongelige slott. Han arbeidet samtidig som lærer ved Kunst- og Håndverksskolen i Christiania fram til 1853.
Sammen med blant andre I.C. Dahl var han med på å stifte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring i 1844 og satt i styret fram til 1853, da han vendte tilbake til København og arbeidet ved Kunstakademiets Arkitektskole i årene 1853–1855. Han var medlem av Charlottenborgs Utstillingskommisjon 1858–1866 og bygningsinspektør for Københavns 1. Distrikt 1856–1858. Han ble utnevnt til titulær professor 1860 og medlem av Akademiet fra 1855.
Arbeider i Norge[rediger | rediger kilde]
- 1840–1848 – Interiørene til Det kongelige slott
- 1842 – Karl Johans gate 31, senere ombygget til Grand Hotel (1874)
- 1844 – Akersgata 65/Teatergata 1 leiegården «Malthegården» eller «Maltheby», i sin samtid byens mest eksklusive
- 1844 – Kommandantboligen på Akershus festning, senere kalt General Glads bolig. Borgaktig oppført i pusset tegl med hjørnetårn.
- 1844 – Gravmonument i støpejern over forfatteren Mauritz Hansen ved Kongsberg kirke
- 1844 – Stakitt i støpejern omkring Wedelmonumentet på Bygdøy
- 1845–1847 ledet arbeidet med utgravning og restaurering av klosterruinene på Hovedøya
- 1845–1849 – Lungegårdshospitalet for spedalske i Bergen, nedbrent 1853
- 1845–1846 – Parkveien 27 (trolig Nebelong), «Villa Mysosten» på folkemunne etter fasong og farge, to etasjes villa
- 1846 – To broer til haven ved Bygdøy kongsgård
- 1846 – Wergelandsveien 29, nygotisk villa som egen bolig 1847, revet 1918 for oppføring av lærerskole (nå: Oslo lærerhøgskole)
- 1847 – Wergelandsveien 25, villa
- 1847 – Rosenkrantz' gate 7, opprinnelig som Nissens gutteskole, senere ombygget til Christiania Haandværks- og Industriforening (1882)
- 1847 – Sørligata 54, «Heibergløkken» eller «Professorløkken», sommerbolig for professor Christian Heiberg. Senere bygget om til barnehage (1960), nåværende gateadresse Økernveien 4.
- 1847–1852 Oscarshall lystslott med kavalerbygning, portnerbolig, parkanlegg og gartneri på Bygdøy
- 1848 – Hovedbygningen på Bærums Verk for hoffsjef baron Harald Wedel Jarlsberg
- 1849 – Gravmonument i stein og støpejern for jernverkseier Jacob Aall på Holt kirkegård ved Arendal
- 1849–1852 – Ombygning og restaurering av Heddal stavkirke i Telemark
- 1849–1852 – Hovedbygning ved Rønnerud gård – gårdsanlegg på Jevnaker
- 1850-årene Villa og parkanlegget Alunverket på Grønlia ved Christiania, revet 1877 i forbindelse med anleggelsen av Smaalensbanen og Ljabrochausséen
- Portnerbolig og gartnerbolig på Fløia
- 1850 – Landfalløya i Lier
- 1850 – Toldbodkaia 1, «Stenpakkhuset», lager for den gamle tollboden og er i dag eldste bygget på havnen
- 1852 – Kroer kirke i Akershus, brent i 1924
- 1854–1860 Utarbeidelse av utkast til standardiserte kirkebygg, i samarbeid med Christian H. Grosch og Heinrich Ernst Schirmer
- 1860-årene – Prinsensgate i 3a og 3b
- 1862–1867 – De naturhistoriske samlinger ved Bergen Museum
- 1867 – Deset kirke i Østerdalen oppført efter Nebelongs standardtegninger, noe ombygget i 1903
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
- 1836–1840 – Vårutstillingene på Charlottenborg
- 1872 – Nordisk kunstutstilling i København
- 1901 – Rådhusutstillingen i København
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00141594T[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Johan_Henrik_Nebelong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Henrik_Nebelong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 7e258869-f124-485e-a0a5-adffe3b83c63, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstindeks Danmark, oppført som J.H. Nebelong, Kunstindeks Danmark kunstner ID 9156, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Johan Henrik Nebelong (architect) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artemisia.no
- (da) Johan Henrik Nebelong på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 1987, ISBN 82-573-0228-7
- Norsk biografisk leksikon 1949 og 2003
- Norsk kunstnerleksikon 2004
- Dansk biografisk leksikon